Voksne folk og barnekropper

16-åringen takker motstanderen for kampen. Så går hun bort til faren, som står nederst på tribunen. De omfavner hverandre. Faren legger den ene hånden nederst på datterens rygg. Med den andre klapper han gjentatte ganger på rumpa hennes. På slutten av omfavnelsen gir han henne et kyss på munnen. Så går 16-åringen videre til treneren sin, som står noen meter unna faren. De omfavner hverandre, han feirer også seieren hennes ved å gni hånden sin på hennes rumpe.

Det er noe ubehagelig, både ved videoen og svaret hennes.

Videoen fra Sara Bejleks seier i en kvalifiseringskamp i US Open har, med god grunn, skapt reaksjoner. To godt voksne menn som finner det helt naturlig å legge hånden sin på en 16-årig jentes rumpe. Hva er det egentlig vi er vitne til? Ifølge 16-åringen selv, var det en «spontan reaksjon»: «Han er faren min og vil alltid være det. Og jeg har kjent treneren min siden jeg var åtte år gammel. Hvis noe liknende hadde skjedd i Tsjekkia, ville ingen ville reagert. Men siden vi er i USA, kommenterer alle det», var hennes svar på reaksjonene.

Det er noe ubehagelig, både ved videoen og svaret hennes. At det ikke skal skje igjen, er en slags anerkjennelse av at det som skjedde, ble oppfattet som ugreit. Samtidig bagatelliseres hendelsen, det var jo «bare» faren og treneren, som hun har kjent lenge. Og da passer det å spørre: hvor enkelt hadde det vært for henne å si fra om hun fant det ubehagelig?

Det er mulig #metoo-bevegelsen fortsatt ikke har tatt av i Tsjekkia. Det kan forklare hvorfor «ingen» ville reagert der, mens andre av oss knapt tror det vi ser når vi ser videoen.

For the record: nei, det er faktisk aldri greit å klemme noen som ikke vil bli klemt.

Samtidig er det ikke så altfor lenge siden kvinner (og menn) bare måtte tåle uønskede hender rundt om på kroppen. Hvem har ikke fått en klaps på rumpa på et utested, liksom? Nå er det ikke greit lenger. Og alle de som ikke skjønte hva #metoo handlet om, ropte ut noe sånt som «Er det ikke lov til å gi noen en klem heller nå da?!» For the record: nei, det er faktisk aldri greit å klemme noen som ikke vil bli klemt. Eller ta dem på rumpa. Og, nei, det oppfattes ikke som en kompliment, men som invaderende. Og ekkelt.

Særlig ekkelt er det når voksne tvinger seg på barn. Intensjonen kan være uskyldig nok fra den voksnes side – en besteforelder, en tante, onkel eller venn av familien som har lyst på en klem fra et barn de er glad i. Men en klem føles ikke så uskyldig når du ikke vil ha den.

Det handler om noe så vesentlig som samtykke. Om å respektere at barn kan og skal sette grenser for fysisk kontakt.

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere et nei fra et barn?

Noen voksne maser seg til en klem fra barnet. Noen blir fornærmet når barnet sier nei. Andre simpelthen tvinger barnet til å kose mot sin vilje. Det disse menneskene viser, er at barnets grenser ikke teller, at voksne kan kreve fysisk kontakt.

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere et nei fra et barn?

Hvorfor finnes det voksne som mener de har krav på kos og klemmer, selv om barnet ikke vil?

På Barneombudets internettside for barn og unge står det: «Du bestemmer over din eigen kropp. […] Ingen skal ta på deg, klemme deg, tvinge deg til å ta på dei eller nokon annan form for kroppskontakt viss du ikkje har lyst.»

Det gjelder både foreldre, besteforeldre og andre voksne. For det vi risikerer å lære barn ved å ikke respektere de grensene de setter, er at de samme barna blir ungdommer og sliter med å si nei når de opplever noen på en fest går for langt. Eller lar være å si fra når sjefen eller en kollega tafser.

Barn som opplever å bli tatt på alvor, vil også finne det lettere å si fra når de blir krenket senere.

Vi kan takke #metoo-bevegelsen for dette: folk har stort sett skjønt hva som er greit og ikke. Men det gjelder ikke bare voksne – det gjelder selvsagt for barna våre også. Og her skorter det fortsatt. Heldigvis reagerer det fleste når en far og en trener bruker hånd-mot-rumpe som en måte å feire en seier på. Men vi må gå enda lenger. Det må også oppfattes som ugreit å tvinge barn til å gi bort klemmer – selv om det gjelder nære familiemedlemmer. Barn som opplever å bli tatt på alvor, vil også finne det lettere å si fra når de blir krenket senere.

Hvis vi virkelig skal ta samtykke på alvor, må både jenter og gutter oppleve at deres grenser blir respektert.

Et nei er et nei. Og bare ja betyr ja.