“Wall Street” i norsk omsorg

Høyrepartiene har lenge prøvd å selge det å sette bestemor ut på anbud som et slags feministisk frihetsprosjekt. Venstres leder Trine Skei Grande er bare den siste i rekken. I Norge har blant andre Høyres Julie Brodtkorp og Frps Solveig Horne gjort det samme innsalget tidligere. De føyer seg inn i en lang tradisjon fra høyresiden der idealistiske kvinner dyttes i front i streben etter å kommersialisere helse, skole og omsorg.

Eierne er ikke de eiegode medmenneskene, men store investeringsfond.

Høyre har nå vedtatt et program der de vil at alle offentlige tjenester skal kunne utføres av private bedrifter “på like vilkår” som det offentlige – det vil si finansiert av fellesskapet. Det er et ganske ytterliggående standpunkt, tydelig påvirket av fire år i regjering med Fremskrittspartiet. I debatten trekker de gjerne fram ivrige sykepleiere som har startet en-kvinnebedrifter av pur idealisme – for å kunne gi et bedre tilbud til eldre og omsorgstrengende. Man må slippe «alle gode krefter» til, som det het på NHOs årskonferanse for et par år siden.

Men der Høyre i Norge framstiller kommersielle aktører som en blanding av Florence Nightingale og Mor Teresa, er virkeligheten nærmere finansmannen Gordon Gekko i 80-tallsfilmen Wall Street. Erfaringene – slik det for eksempel framgår av en avhandling fra universitetet i Linköping – viser at menn er overrepresentert blant velferdsdriverne, og kvinners etablering i mange konkurranseutsatte sektorer er blitt mindre.

Vitalegruppen er ikke et feministisk initiativ.

Det er store regionale, nasjonale og multinasjonale konsern som toger inn på det som etter hvert blir et meget lukrativt marked. Eierne er ikke de eiegode medmenneskene, men store investeringsfond – som betrakter eierinteresser i offentlig velferd på samme måte som annen virksomhet.

Det finske Capman Buyout driver barnehager og sykehjem med samme filosofi som når de setter pengene sine i russisk-baltisk svineoppdrett. Det handler om overskudd og minimering av kostnadene. Med jevne mellomrom fylles mediene av oppslag om skandaler, der kvaliteten kjøres ned slik at overskuddet til eierne kan økes. Sist i rekken her hjemme er avsløringen av at Vitalegruppen – som selger bo- og omsorgstjenester til en rekke av landets kommuner – innrømmer å ha overfakturert og kuttet bemanningen i omsorgen for alvorlig syke.

Selskapet har spesialisert seg på bo- og omsorgstilbud innen rus og psykiatri. Det hadde i 2015 en omsetning på 112 millioner kroner og overskudd før skatt på over seks millioner, ifølge Kapital. Journalistene har gjennomgått detaljerte timelister og funnet bemanningskutt som kommunene ikke var orientert om. Blant annet ble det ved en omsorgsbolig kuttet én av fire nattevakter, noe som førte til at kommunen betalte mer enn den skulle, samtidig som firmaet fikk en besparelse på 200 000 kroner per måned.

Fra 80-tallets finansmiljø i New York er Gekko nå altså kommet til de nordiske velferdsstater.

Vitalegruppen er ikke et feministisk initiativ. Den er derimot eid av den svenske giganten Ambea. Tidligere het Ambea for øvrig Carema, men måtte skifte navn etter en lang rekke skandaler ved svenske sykehjem. Det ble blant annet oppstyr da det kom fram at Carema påla sine ansatte på sykehjem å veie bleiene de eldre bruker, «for å sikre at bleienes fulle kapasitet blir utnyttet», som det het.

Ambea eies blant annet av det amerikanske oppkjøpsfondet KKR. Det er i sin tur eid av en av USAs rikeste menn – Henry Kravis – som var modellen for Michael Douglas’ tolkning av den gjennomkyniske finanshaien Gekko i  klassikeren “Wall Street”.

Det er mye å tjene på å demontere “Obamacare”.

Fra 80-tallets finansmiljø i New York er Gekko nå altså kommet til de nordiske velferdsstater. KKR er fra før tungt inne i det amerikanske helsevesenet, og kunne kvittere ut et respektabelt overskudd på nærmere 15 milliarder kroner i 2016. Henry Kravis er samtidig en av de store bidragsyterne til Høyres søsterparti i USA, republikanerne.

Det er mye å tjene på å demontere “Obamacare”, slik republikanerne nå er i gang med. Det er heller ikke tilfeldig når for eksempel skolekonserner og barnehagebaroner bidrar med hundretusener til Høyres valgkamp. Det kan være småpenger i forhold til de millioner man kan håve inn når sugerøret først er etablert i statskassen.

I en anstrengt internasjonal økonomi er den nordiske velferdsmodell svært attraktiv for internasjonale storselskaper. Med en så høy grad av offentlig støtte som velferdssektoren har her, er investeringene minimale og mulighetene for profitt enorme. Høyre lover i sitt nye program disse en svært sjenerøs finansiering fra det offentlige.

(Teksten ble først publisert i Klassekampens papirutgave 28. mars.)