Å skape mer med mindre

En sirkulær økonomi berører i stor grad handelsnæringen. I motsetningen til en produksjonssentrert (lineær) økonomi, holder en sirkulær økonomi ressursene i kretsløp. Det er også i mye større grad en tjenesteøkonomi.

Handelen er bindeleddet mellom produsenter og forbrukere. Det gjør handelsbedrifter til avgjørende i en sirkulær økonomi. Det er fordi de tar beslutningene om hvilke varer forbrukerne får tilbud om å kjøpe og bestemmer hvordan varene blir markedsført.

Mange handelsbedrifter jobber i dag aktivt med å redusere sitt miljøfotavtrykk – for eksempel i egen drift eller gjennom produktutvikling. Store globale aktører som IKEA og H&M ser utfordringene, men også de økonomiske fordelene i en sirkulær økonomi. De går foran, men det er ingen tvil om at stor omstilling vil kreves av både små og store handelsbedrifter.

I 2014 brukte norske forbrukere for første gang mer penger på tjenester enn på varer.

Norsk handel er med sine 370 000 ansatte en viktig og integrert del av norsk økonomi og samfunnsliv. I 2014 ble det skapt verdier for over 200 milliarder i norsk handel, tilsvarende 9 prosent av den totale verdiskapingen av alle varer og tjenester som produseres på fastlandet.

Gjennom flere tiår har handelen vist seg å være god til å bidra til vekst – gjennom kontinuerlig bedre utnyttelse av ny teknologi og bedre organisering av verdikjeder. Varehandelen har også gjennomgått en kraftig produktivitetsøkning og verdiskapingen per timeverk er nær tredoblet siden 1990. I stadig større grad vris handelen mot en tjenesteøkonomi. I 2014 brukte norske forbrukere for første gang mer penger på tjenester enn på varer.

Variasjonen innen handel er enorm. Handelsvirksomheter er organisert forskjellig, noe som også har betydning for den enkelte bedrifts mulighet i omstillingen til en sirkulær økonomi. Virksomheter som primært selger egne produkter og/eller kontrollerer store deler av verdikjeden – det vil si ansvar også for produksjon og distribusjon av varene som selges – har stor mulighet for påvirkning på produksjonssiden. Samtidig vil virksomheter som primært driver med salg av andres produkter oppleve at de i mindre grad kan påvirke forhold ved produksjonen, men lettere endre markedsføring eller sin forretningsmodell.

Nye måter for forbruk kommer til å bre om seg.

EU lanserte i desember sin politikkpakke for en sirkulær økonomi. Denne vil i stor grad påvirke norsk handel. Det kan bety strengere krav til både produktdesign, produksjon, muligheter for reparasjoner, oppgradering, gjenbruk, samt lovpålagt informasjon om produkters miljøbelastning. EU peker også på behovet for forskning og utvikling av nye forretningsmodeller basert på bruk av færre ressurser, altså en økonomi mer rettet mot tjenester. EU-pakken promoterer “nye former for forbruk” – som leie, leasing og delingsøkonomi.

Det er mange skritt mot en sirkulær økonomi. En revolusjon der alle butikker legger om til leasing eller gjenbruk over natten, er vel lite trolig. En langsiktig visjon om en sirkulær økonomi – knyttet til drift, produktutvikling, i kommunikasjon med forbruker, og ved å tilby tjenester rundt produkter – er mer realistisk.

Endret forbrukeradferd og digitalisering vil utfordre den tradisjonelle handelen.

Men vi ser allerede nye, innovative konsepter og forretningsmodeller, som for eksempel deling, leie, leasing og abonnementer, utfordre den etablerte handelen. Et eksempel er Vigga fra Danmark som profilerer seg som “sirkulært barnetøy”. Man abonnerer på barneklær i høykvalitet og får nye størrelser når barnet vokser fra klærne. Altså dekker konseptet samme behov, men med mindre ressurser og vi går bort i fra bruk- og kast-mentaliteten. Ikke bare ressursmangel, men også endret forbrukeradferd og digitalisering kan utfordre den tradisjonelle handelen på denne måten.

For norsk handel gjelder det å sette seg inn i hva sirkulær økonomi er, hva det kan bety for den enkelte virksomhet. Hvordan kan bedriften på den ene siden omstille seg raskt nok, og på den andre se nye forretningsmuligheter?

Enorme muligheter for norsk næringsliv å posisjonere seg som ledende også på dette feltet.

En sirkulær økonomi har til nå i stor grad handlet om avfall. Handelen har tatt grep, som for eksempel gjenvinning av emballasje gjennom Grønt Punkt, innsamling av EE- avfall, miljømerking av produkter og returordninger. Men vi ser også flere eksempler på sirkulær økonomi som angår større deler av verdikjeden:

• H&M har etablert innsamling av tekstiler og bruker disse som innsatsfaktorer i nye tekstiler.
• IKEA har en klar strategi mot en sirkulær økonomi, der alle produkter skal være laget av resirkulert eller fornybart materiale, og tester ut nye konsepter som «take-back»-system og gjensalg av brukte møbler.
• Clas Ohlson tilbyr et svært bredt assortiment av reservedeler, og gjør derfor butikk ut av å forlenge levetiden til produkter.
• Filippa K har begynt med leasing av klær, der tilgang i stedet for eierskap er eksempel på nye forretningsmodeller med mindre bruk av ressurser.

Det finnes et stort potensial for å gjøre langt mer, og mulighetene til å posisjonere norsk næringsliv som ledende også på dette feltet, er enorme. De norske handel- og tjenestenæringene trenger flere fyrtårn som går foran og viser andre at det er mulig og lønnsomt å forberede seg på fremtiden. Det vil styrke Norges grønne konkurransekraft. Utfordringen blir å få med hele underskogen av små og mellomstore handelsbedrifter, som enda ikke har hørt begrepet sirkulær økonomi.

Det er at paradoks at næringen som sysselsetter flest, ikke regnes med i miljødebatten.

Generelt har handelsnæringen i liten grad vært inkludert i miljødebatten i Norge, og er som regel ikke nevnt i miljøpolitiske dokumenter. Bedriftene opplever også at miljøpolitikken i liten grad treffer dem. I Virkes undersøkelse Virkemålet i 2014 svarte under 1 av 3 av arbeidsgiverne at de har noen incentiver til å bli mer miljøvennlige.

Virke har i mange år etterlyst en miljøpolitikk som favner hele næringslivet, inkludert handel og tjenesteytende næringer. Vi mener norsk klimadebatt har ført til at færre bedrifter har engasjert seg i en av vår tids store utfordringer – fordi debatten har opplevdes fjernt fra bedriftenes hverdag, og i praksis har angått svært få.

En sirkulær økonomi-tankegang forener mer enn noensinne miljø og økonomisk vekst. Det er derfor håp om at handelsnæringen i større grad blir inkludert i diskusjonen rundt hvordan vi skal klare denne omstillingen og skape mer verdier med mindre ressurser, opprettholde svært mange arbeidsplasser og øke verdiskapingen.

Handelen har vært en «blind flekk» i norsk næringspolitikk.

Omstilling til en sirkulær økonomi for handelen krever en målrettet satsing på økt innovasjonsaktivitet. De etablerte virkemidlene er i for stor grad tilpasset tradisjonell industri og utvikling av nye produkter.

Innovasjon i handelen skjer i stor grad med brukeren og markedet i sentrum – såkalt tjenesteinnovasjon. Det er videre en erkjennelse av at handelen har hatt liten tradisjon og kultur for samarbeid med virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA), samtidig som at handelen har hatt status for å klare seg selv, og således ofte blitt en «blind flekk» i norsk næringspolitikk.

Her må norske myndigheter bidra. Et første skritt er å erkjenne at sirkulær økonomi ikke er bare miljøpolitikk, og dermed ikke kan isoleres til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Sirkulær økonomi er i høyeste grad næringspolitikk. Vi må tilrettelegge for forskning og utvikling, innovasjon av nye konsepter og bruk av ny teknologi.

Reparasjon av sykkel kan være like god verdiskaping som produksjon av sykkel.

Vi er spent på Regjeringens kommende Industrimelding. Vil den føye seg inn i rekken av industrimeldinger som handler om produksjon (for eksport), eller vil den ta innover seg verdiskapingen som skjer i en sirkulær/tjenestekontekst? Reparasjon av sykkel kan være like god verdiskaping som produksjon av sykkel. Akkurat som det å bruke saksen kan være like god verdiskaping som å produsere saksen. Likevel har våre politikere stort sett vært opptatt av å produsere saksen. Vil de fortsatt kunne være det nå når vi trenger omstilling til en sirkulær økonomi – som i stor grad krever tjenesteinnovasjon?