Delingsøkonomiens vinnere og tapere

Delingsøkonomi kan gi betydelige gevinster for samfunnet. Vi kan bruke ressursene våre mer effektivt, eier færre ting og utnytte restarbeidsevne. Vi kan bli mer produktive og hente inn mer skatteinntekter. Samtidig kan også trenden skape tapere og negative virkninger som ikke alltid er åpenbare ved første øyekast. Jeg mener for eksempel at romleietjenesten Airbnb har effekter som kan virke mer negative enn skysstjenesten Uber.

I dag opererer flere av delingsøkonomiselskapene i Norge i en juridisk gråsone. Omfanget av disse trendene og den teknologiske utviklingen, er imidlertid så stort at det ikke er mulig å stoppe eller forby dem. De nye aktørene som Uber og Airbnb bør tillates, men også reguleres. Målet bør være høy felles nytte for samfunnet – ikke interessene til enkeltgrupper eller store selskaper. Om vi lager smarte reguleringer kan vi sørge for at delingstrenden forblir tro mot filosofien om mindre ressursbruk og kommer alle til nytte.

Hvorfor eie egen bil om den kun brukes en dag i uken?

Delingsøkonomi er ikke noe nytt. Det eldste eksempelet på delingsøkonomi er et bibliotek. Et nyere eksempel er bysykkelordningen. Digitale plattformer gjør det enklere å dele egne ting og samtidig tjene på det. Det er knapt grenser for hva man kan leie ut: verktøy, husdyr, biler, husrom, kontorlokaler, kunst, mat og mye mer. Dyre boliger og dyr transport i USA har gjort folk kreative med ressursene sine. Hvorfor eie egen bil om den kun brukes en dag i uken? Og hvorfor la huset stå tomt mens du er på ferie? For dem som er opptatt av delingsøkonomi som filosofi, er det denne tanken som er viktigst: mindre ressursbruk gir et billigere og enklere liv.

De største delingsøkonomiselskapene har raskt gått fra filosofi til økonomi. Siden transportdelingstjenesten Uber ble lansert i 2012, har selskapet vokst til en verdi på 68 milliarder dollar. Til sammenlikning er Statoil verdt omkring 50 milliarder dollar. Utleieformidleren Airbnb har tatt igjen hotellkjeden Mariott Hotels og er verdt over 25 milliarder dollar. I USA organiserer Uber over 400 000 sjåfører. På verdensbasis er dette tallet nærmere 1,5 millioner. Selskapet regner med å passere 3 millioner reisende per dag i løpet av 2016[1]. I Norge har vi ikke tall for Uber, men vi vet at Airbnb har fått solid fotfeste. Selskapet oppgir at over 7 900 nordmenn leier ut et rom eller et hjem. Dette ga 197 000 overnattingsdøgn i 2015[2].

Uber beregnet at samkjøring i Los Angeles sparte miljøet for 750 tonn CO^2.

Europaparlamentets utredningskontor har estimert at økt bruk av restkapasitet på biler og overnattingsplasser og arbeidskraft kan gi EUs økonomi en gevinst på 158 milliarder euro på mellomlang sikt[3]. I økonomier som Spania og Nederland er verdien av restarbeidsevne beregnet til henholdsvis syv og fire milliarder euro årlig. Utredningen peker også på store gevinster for statens inntekter ved å få bukt med svart økonomi om langt flere av betalingene skjer digitalt. Videre kan det gi store gevinster for miljøet av vi deler mer på ressursene våre. Uber beregnet at samkjøring i Los Angeles sparte miljøet for 750 tonn CO^{2 ,} noe som tilsvarer over seks millioner kjørte kilometer[4].

Inntoget til de store selskapene skaper gir vinnere og tapere. I markedet for taxitjenester er det ganske klart at den eksisterende næringen har tapt, mens den nye næringen og alle kundene har vunnet stort. I San Francisco var det før Uber rundt 1850 taxiløyver. Disse sysselsatte om lag 8000 sjåfører. Etter at Uber ble lansert, er det nå 37 000 Uber-sjåfører i samme by. Disse jobbet omtrent ti timer i uka[5]. Det vil si at om lag 10 000 årsverk har kommet til. De eksisterende taxiene har imidlertid fått halvert sitt månedlige antall turer, fra om lag 1400 til 650.

Kundene får også billigere tjenester og langt bedre kvalitet.

Det totale markedet for transporttjenester blir imidlertid blitt mye større. Summen av de nye sjåførene som har kommet til, overgår trolig tapet for de eksisterende taxiene. Kundene får også billigere tjenester og langt bedre kvalitet. Studier fra New York viser for eksempel at mer konkurranse førte til at antall klager på taxisjåfører gikk ned etter Ubers lansering[6].

I Norge er mange bekymret for at Uber representerer en trend som går i retning av et løsarbeidersamfunn. Hvordan arbeidsforholdene blir for den nye gruppen sjåfører, er i utgangspunktet ikke tema for denne artikkelen – av to grunner. For det første er taxisjåfører i dag oftest selvstendig næringsdrivende og arbeidsforholdene er ikke radikalt annerledes enn Ubers modell[7]. Viktigst er likevel at Uber ikke er ment å være en fulltidsjobb. Det vil snarere være arbeid som egner seg perfekt for alle som har en restarbeidsevne, slik som studenter, pensjonister eller trygdede som kan arbeide noen timer i uken.

Ved første øyekast kan Airbnbs konsept se likt ut. De som leier ut husene sine tjener noen kroner ekstra. De som leier får billigere overnatting. Noen få velger kanskje Airbnb på bekostning av hotell, men i sum overgår trolig etterspørselen etter hotell og Airbnb samlet den tidligere etterspørselen etter hoteller. Vi sitter igjen med et større marked med mer mangfold[8].

Det som skiller Airbnb fra Uber er påvirkningen disse har på tredjeparter i markedet. Uber kan påvirke tredjeparter positivt. Om færre eier egen bil, kan vi få mindre trafikk og kø, noe som er fint for andre bilister. De aller fleste vil imidlertid ikke berøres. Airbnb derimot påvirker alle som eier og leier bolig fordi de generelle boligprisene vil øke. Det gjelder altså også dem som ikke har noe med Airbnb å gjøre. Dette fordi prisene for hotellovernatting og boligpriser forbindes i ett marked for overnattinger.

La oss ta et nytt eksempel. Jeg leier i dag et rom for 5000 kroner i måneden. Min husvert kan leie ut det samme rommet for rundt 600 kroner natten[9]. Han vil da kun trenge å leie ut rommet hundre netter i året for å tjene det samme som å leie ut til meg. Om korttidsleie lønner seg mer enn langtidsleie, vil prisene på sistnevnte stige. Videre vil en eiendomsinvestor ta dette innover seg når han betaler for en ny leilighet. Salgsprisen på leiligheten vil da også stige. Boligprisene blir høyere.

I Norge vil en merverdiavgift på Airbnb kunne bringe inn 10-15 millioner kroner årlig.

Resultatet er at alternativkostnaden ved å ikke drive romutleie blir svært høy – å bo på sitt eget soverom blir altså dyrere – selv om du eier selv. Denne historien er ikke bare teoretisk. Bymyndighetene i San Francisco anslo at andelen utleieboliger som var omgjort fra langstidsleie til korttidsleie var oppe i fjorten prosent av boligmassen på det høyeste[10]. Over hele USA dokumenteres det hvordan folk regelrett blir kastet ut av hjemmene sine fordi huseiere går over til korttidsleie[11].

Om delingsøkonomien blir til glede eller forargelse for de ulike aktørene på markedet, kommer an på hvordan den reguleres. Med riktige reguleringer kan vi oppnå at hensikten med deling av ressurser blir ivaretatt, samtidig som vi beskytter de som kommer dårlig ut og fordeler gevinstene. Her følger noen slike forslag:

1. Begrens antall dager for korttidsutleie

Det finnes mange gode måter å sørge for at boliger ikke blir til rene utleie-enheter. Flere amerikanske byer har for eksempel satt et tak på hvor mange dager det er lov å tilby korttidsleie i løpet av et år. Dette varierer mellom 30 og 90 dager. Et slikt tak vil sørge for at det ikke blir lønnsomt å gå fra langtidsleie til korttidsleie[12].

2. La selskapene betale skatten

For at konkurransen mellom eksisterende hoteller og taxier og nye aktører skal bli rettferdig, bør også de nye aktørene betale merverdiavgift. I dag kreves det at man omsetter for 50 000 kroner for å registrere seg i merverdiavgiftregisteret. Med mange tusen tilbydere som selger tjenester for et par tusen kroner hver, vil dette regelverket ikke passe. En konkret løsning på det kan være å pålegge delingsøkonomiselskapene å betale merverdiavgiften på vegne av de små tilbyderne. Siden alle transaksjoner gjøres digitalt, vil det være en enkel sak for selskaper som Airbnb og Uber å legge avgiften på toppen av prisen forbrukeren betaler.

Dette gjøres også i San Francisco, hvor byen i 2014 hentet inn 11 millioner dollar i hotellskatt fra korttidsleie[13]. I Norge vil en merverdiavgift på Airbnb kunne bringe inn 10-15 millioner kroner årlig[14].

3. Harmoniser privilegier og plikter

I dag må en taxi oppfylle en rekke krav til sikkerhet og miljø, og opplæring av sjåfør. Hoteller har liknende krav til sikkerhet. Regler som dette bør harmoniseres slik at det blir mest mulig likt mellom de nye og de gamle aktørene. Et forslag er å plassere mest mulig av ansvaret for sikkerhet, løyver og papirarbeid hos selskapene selv, slik at de selvstendige aktørene – enten det er Ubersjåfører eller taxisjåfører – kan konsentrere seg om det de skal, uten for mye byråkrati. Om man ikke klarer å harmonisere fullstendig kan man kompensere ved å gi de gamle aktørene noen privilegier de nye ikke har. For eksempel kan taxier kjøre i kollektivfelt og kanskje inn i et fremtidig bilfritt sentrum, mens Uber ikke får lov til det samme.

4. Vi trenger en ny foretaksmodell

I dag er det naturlige valget for en person med egen virksomhet å ha et enkeltpersonforetak. Amerikanske Uber-sjåfører er pålagt dette[15]. Ulempen er at foretak har mulighet til å trekke fra en del investeringer og utgifter på skatten. Vi kan ende med at mange som ønsker å kjøre Uber finner det gunstig å kjøpe ny bil heller enn å bruke den de har. Da er noe av hensikten med bruk av restkapasitet borte. Snarere bør det opprettes en ny foretaksmodell, la oss kalle det et delingsforetak. Der kan vi skatte inntektene fra ulik delingsøkonomivirksomhet, uten at det gis rom for å trekke fra utgifter til for eksempel ny bil eller oppussing av utleierom.

5. La tilbyderne organisere seg

I USA er det en diskusjon om Ubers sjåfører virkelig er selvstendig næringsdrivende eller om de er de facto ansatte. Sjåførene kan riktignok velge arbeidstiden sin selv, men de kan ikke sette sine egne priser. Et spørsmål er om de bør ha kollektiv forhandlingsrett overfor Uber som selskap. Amerikansk rettsvesen har foreløpig sagt nei[16]. Her kan riktige reguleringer og lover fra norsk side bety mye. Med ett nytt type foretak kan det åpnes for organisering og kollektiv forhandlingsrett. Om LO er proaktive, bør det kanskje også organiseres et eget forbund for denne nye gruppen arbeidere?

Markedet kan skape både vinnere og tapere.

I dag driver mye av virksomheten innen delingsøkonomien i en gråsone. Slik bør vi ikke ha det. Norsk tradisjon er å ta til seg ny teknologi, men med tilhørende gode regelverk. Det bør gjelde også her. Markedet kan skape både vinnere og tapere, selv om det ikke alltid er like iøynefallende å se. Eksempelet er hvordan Uber og Airbnb påvirker tredjeparter i ett marked helt forskjellig.

Som vist kan delingsøkonomien innenfor de ulike markedene bli bra for forbrukere og for miljøet. Den kan øke effektiviteten og produktiviteten i samfunnet og skape restarbeidsplasser – hvis den blir regulert riktig. Slike reguleringer, som foreslått ovenfor, bør sikte mot at vanlige mennesker kommer ut som vinnere.

 

Kilder:

[1] Venturebeat.com. Inside Ubers Staggering Growth. 22.01.2015.

[2] Airbnbaction.com. Overview of the Airbnb Community in Norway. Rapport. 12.02.2016

[3] Lilico, A. & Sinclair, M. (2016). The Cost of non-Europe in the Sharing Economy. Research Paper. Europe Economics. Brussels.

[4] Uber Newsroom. One year of Uber Pools. 19.02.2016.

[5] Plouffe, D. Uber and the American worker. Remarks at the 1776 conference 03.11.2015.

[6] Wallsten, S. The Competitive Effects of the Sharing Economy: How is Uber Changing Taxis?. The Technology Institute. Washington D.C. 2015.

[7] Hall, J. and Krueger, A. 2015. An Analysis of the Labor Market for Uber’s Driver-Partners in the United States. Upublisert manuskript. 2015.

[8] European Parliamentary Research Service. Juul, M. The sharing economy and tourism. Brussels. 2015.

[9] Tall hentet fra gjennomsnittlig pris på et enkelt rom i leilighet innenfor ring 3 i Oslo. Airbnb.com

[10] San Francisco Budget and Legislative Analyst Office. Analysis of the impact of short-term rentals on housing. 13.05.2015.

[11] L.A. Times. L.A. apartment owners charged with allegedly evicting tenants, then renting their units via Airbnb. 20.06.2016

[12] Sustainable Economics Law-Centre. Regulating short-term rentals: A Guidebook for Equitable Policy. March. 2016.

[13] Ibid.

[14] Her tar jeg utgangspunkt i en mva sats på 10% på hotellovernattinger og regner 197 000 reisedøgn med Airbnbs gjennomsnittlige pris i Norge på 800 kroner. Dette tar ikke høyde for atferdseffekter som vil oppstå når man skattlegger.

[15] SFgate.com. SF to require Lyft, Ubers driver to obtain business licences. 15.04.2016.

[16] San Francisco Chronicle. Unions make pitch for ride-hail drivers. Papirutgave. 17.06.2016.