«Frie valg»

De 62 rikeste enkeltpersonene i verden eier like mye som halve jordas befolkning. 

Den årlige undersøkelsen fra britiske Oxfam viser at utviklingen har fortsatt fra 2010 da de 388 rikeste eide like mye som de fattigste 50 prosent. Om ikke noe dramatisk skjer til neste år vil den rikeste ene prosenten da eie like mye som de resterende 99 prosent, fastslår Oxfam.

Undersøkelsen fikk bred dekning i mange land, og bidrar til å sette de voksende forskjellene ytterligere på den politiske dagsorden nasjonalt og internasjonalt. For ulikhetene vokser – også innad i de enkelte land. I Norge har den fattigste tidelen fått sin del av totalinntektene redusert de siste årene, mens de rikeste 10 prosentene har økt sin andel, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Bekymringen for økende forskjeller har nådd retorikken til regjeringen. Erna Solberg går så langt som å advare mot utviklingen. Men konkrete virkemidler varsler hun ikke.

Norges tusen rikeste har fått i gjennomsnitt 768.800 kroner i skattekutt av den blåblå regjeringen.

Det er ikke så underlig. For når forskjellene i Norge vokser er det ikke på tross av regjeringens politikk – det er på grunn av den. Landets 1000 rikeste får mer i skattekutt hver eneste dag enn folk flest får i løpet av et helt år, viser regjeringens egne tall. Norges tusen rikeste har fått i gjennomsnitt 768.800 kroner i skattekutt av den blåblå regjeringen. Det utgjør over 2100 kroner – hver eneste dag. De 95 prosent av skattebetalerne som har under 5 millioner kroner i formue har til sammenlikning fått 1928 kroner i gjennomsnitt. Det utgjør rett under 5 kroner og 30 øre per dag.

Når skattepolitikken legges om på denne måten, handler det om at finansdepartementet ledes av en minister og vise-statsminister som har gått til valg på et tydelig budskap om ulikhetene i samfunnet.

«Forskjeller» nevnes til sammen bare to ganger i løpet av hundre sider i Fremskrittspartiets prinsipprogram og handlingsprogram. Den ene gangen handler om uholdbare lokale forskjeller når det gjelder dyrevelferd. Den andre gangen er det for å slå fast at:

«Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet».

Det heter også i samme slengen at:

«Et høyt skattenivå med stor grad av omfordeling svekker viljen til å forbedre egen økonomisk situasjon. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, ikke et resultat av progressiv beskatning.»

Fremskrittspartiets prinsipper vil øke ulikheten i Norge dramatisk

Hva ville så ha skjedd om vi hadde droppet all form for omfordeling, og lot ulikhetene være slik de er før skatt og offentlige overføringer? Det såkalte Fordelingsutvalget gir en pekepinn – det har vist at ulikhetene minsker med om lag 30 prosent gjennom de offentlige overføringene. Den progressive personbeskatningen minsker forskjellene med om lag 10–12 prosent. En full gjennomføring av Fremskrittspartiets prinsipper vil altså øke ulikheten i Norge dramatisk.

Det er ikke så ofte vi hører Siv Jensen fortelle om dette grunnleggende synet. Det kan være fordi hun utmerket godt vet at Fremskrittspartiet og regjeringen her er på kollisjonskurs med befolkningen. En undersøkelse fra YouGov på oppdrag fra tankesmien Agenda viser at det er et stort flertall som mener at omfordeling er viktig. Hele 88 prosent svarte at det var viktig eller svært viktig å bekjempe økende ulikhet.

Undersøkelsen viser også at 54 prosent synes dagens skattenivå er passe. Hele 10 prosent synes vi burde skatte mer. Det er ikke noe rop i befolkningen etter skattekutt. Forskning fra Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole viser at viljen til å la de rikeste yte mer stiger dramatisk når informasjon om de faktiske ulikhetene blir gjort tilgjengelig.

Fremskrittspartiet har med seg Høyre når regjeringen slår fast målet om at «skattetrykket» skal ned. Solbergs advarsler blir dermed tom retorikk. I stedet hører man at «Vi må belage oss på at forskjellene vil fortsette å øke de neste åra», fra arbeidsminister Anniken Hauglie (H), som om det var en naturlov. Det er det ikke.

Når den blåblå regjeringens skattekutt øker forskjellene, er det meningen at det skal bli slik. Når man ikke snakker så høyt om det er det også med velberådd hu.

(Kommentaren ble først publisert i Klassekampen 25.01.16).