Fra lagerhallen til verdensrommet

Da grunnleggeren av Amazon, Jeff Bezos, tidligere i sommer lot seg skyte ut i verdensrommet, kunne man godt konkludere at han ikke hadde så mye igjen å utrette på jorden. Amazon, som han grunnla på 90-tallet, er i dag et av verdens mest verdifulle selskap og en av verdens største arbeidsgivere. Bezos selv er av og på verdens rikeste individ.

Bak de imponerende tallene skjuler det seg en innovativ organisasjon som kan skvise penger fra en stein. På samme tid er det en bedrift som har etterlatt seg dype spor i amerikansk arbeids- og næringsliv, og som i tiltakende grad lar seg kjenne i resten av verden.

Forfatterne har to fundamentalt forskjellige syn på selskapet de begge portretterer.

I to nye bøker presenteres de to sidene av Amazon: På den ene siden det dynamiske selskapet som revolusjonerer alt fra skylagring og logistikk til bokbransjen og netthandel. På den andre siden selskapet som ødelegger små og mellomstore bedrifter hvor enn de ekspanderer, og fyller vakuumet i avindustrialiserte regioner verden rundt med prekære og dårlig betalte jobber.

 

Ingen grenser – ikke engang himmelen

Den første versjonen av Amazon finner man portrettert i Brad Stones Amazon Unbound. Boken er en tradisjonelt strukturert fortelling av slaget «started from the bottom, now we’re here». Vi møter Jeff Bezos på 90-tallet idet han avslutter karrieren i hedgefond-bransjen for å forsøke å revolusjonere bokbransjen. Internett holdt på å slå gjennom som ny teknologi for massebruk, og innovative bedrifter så sitt snitt til å tjene penger på utviklingen – deriblant Bezos.

Fra å innledningsvis selge bøker på nett, skjøt Amazons utvikling fart, og de solgte etter hvert flere og flere varer gjennom nettbutikken sin. Senere slo selskapet også gjennom i den gryende bransjen av skytjenester. Amazon Web Services ble fort den skjulte motoren som holdt bedriften lønnsom mens andre deler slet med å bli profitable.

Boken er en tradisjonelt strukturert fortelling av slaget «started from the bottom, now we’re here».

I takt med at Amazon vokste inn i nye bransjer og økte i innflytelse, begynte også Bezos å ta større plass i den amerikanske offentligheten. Med Amazon Studios tok han steget inn i Hollywood og glamouren det medførte. Senere satte Bezos og Tesla-grunnleggeren Elon Musk i gang et moderne, privat romkappløp, og med kjøpet av The Washington Post tok Bezos steget inn i Washington DC og politikkens verden.

Utviklingen gikk naturligvis ikke sømløst, og Stone unngår ikke de mindre hederlige sidene av Amazon. Disse er likevel for fartsdumper å regne i det Stone klart anser som en inspirerende historie om en moderne industrigigant og fremveksten av hans imperium.

 

«It’s a sweatshop»

Fartsdumpene Stone så vidt berører får man ettertrykkelig beskrevet i Alec McGillis’ reportasjebok Fulfillment. Her er det de vanlige ansatte i Amazon som er i fokus. Deres hverdag er langt unna den glattpolerte overflaten som presenteres av Amazon sentralt. Dårlige arbeidsforhold, lange arbeidstider og en sjødesløs innstilling til de ansatte går igjen. Som en kilde sier det i boken: «De kaller seg en teknologibedrift, men egentlig er det en stor sweatshop.»

De ansattes hverdag er langt unna den glattpolerte overflaten som presenteres av Amazon sentralt.

Tilsvarende sporer McGillis hvordan Amazons vekst har påvirket bransjene de grenser til. Blant annet viser McGillis hvordan netthandelsplattformen til Amazon ødelegger for små og mellomstore bedrifter. Selskapet tar innledningsvis en avgift for å la bedrifter selge på plattformen deres. Videre møter disse bedriftene konkurranse fra Amazons egne produkter. Produkter Amazon ofte hjelper på vei ved å ta i bruk sin overflod av data om hva som selger. Til sist må de strebe mot et evig tilfang av useriøse aktører som selger billige, men dårlige kopier av eksisterende varer.

Avslutningsvis viser McGillis Amazons ødeleggende politiske innflytelse. Her lener Amazon seg både på en hær av lobbyister, men også en genuin desperasjon etter å tiltrekke seg selskapets arbeidsplasser. Byer og delstater kjemper innbitt om at selskapet skal opprette lagerhaller og arbeidsplasser hos dem. Som et resultat kan Amazon melke stedene hvor de vurderer å etablere seg for vanvittige skatteinsentiver. Bare i 2017, skriver McGillis, mottok Amazon over 100 millioner dollar i slike insentiver for å åpne lagre forskjellige steder i USA.

 

Skattesnylting og fagforeningsknusing

Det er ikke mange likheter mellom innholdet i de to bøkene. Forfatterne har to fundamentalt forskjellige syn på selskapet de begge portretterer. Dette kan illustreres med en så uskyldig hendelse som myten om Amazons spede begynnelse i Bezos-familiens garasje i Seattle. Stone beskriver dette som den tradisjonelle fortellingen om den idealistiske entreprenøren med en ydmyk opprinnelse.

McGillis beskriver på sin side hvordan Bezos fra starten av hadde oppstartshjelp fra foreldrene sine i form av mange hundretusen dollar. Garasjen, skriver McGillis, var en iscenesatt kulisse for å bygge fortellingen om Bezos som den ydmyke entreprenøren, selv om garasjen knapt ble brukt.

Enkelte steder oppstår det imidlertid enighet – om så uten at det eksplisitt er hensikten til forfatterne. Et tydelig eksempel er Bezos forakt for fagforeninger. I begge bøkene blir det klart at Bezos har en grunnleggende uvilje mot disse. Heller enn å akseptere at det danner seg fagforeninger i deler av virksomheten sin, så brenner Bezos den «smittede» delen til grunnen.

Tilsvarende er det i begge bøkene klart at Amazon som organisasjon rådes av en ekstrem aversjon mot å betale skatter og avgifter. Mellom 2009 og 2018 betalte ikke selskapet mer enn 3 % skatt på 26.5 milliarder dollar i overskudd.

Et tydelig eksempel er Bezos forakt for fagforeninger.

Stone klarer heller ikke å frikjenne selskapet fra dets rolle i å gjøre det nær umulig å drive detaljvarehandel for selvstendige bedrifter i store deler av USA. Som både Stone og McGillis beskriver er det så å si umulig for bedriftene å ikke selge varer via Amazon. På Amazons plattform blir de imidlertid utkonkurrert av Amazons egne produkter. Statlige anskaffelser var for mange en stor inntektskilde, men også her dominerer etter hvert Amazon ved hjelp av å hyre inn tidligere statlige anskaffere.

 

To ulike visjoner

Av beskrivelsen over kan McGillis’ bok fremstå som den klart mest interessante av de to bøkene. På mange måter er den også det. McGillis maler med en bredere pensel enn Stone. Fra boken vokser det frem et bilde av USA i tilbakegang, revet i stykker av regional ulikhet og industrielle giganter som får gjøre som de vil.

McGillis maler med en bredere pensel enn Stone.

Gjennom det hele trekker han frem en rekke enkeltskjebner som illustrerer utviklingen. Dette være seg kunstneren og kordirigenten som blir fordrevet fra et Seattle gentrifisert til det ugjenkjennelige av Amazon-arbeidere, eller industriarbeideren som gikk fra å jobbe i en godt betalt industrijobb i Midtvesten til å måtte ta til takke som lagerarbeider for Amazon. Boken er medrivende skrevet og gir et godt tidsbilde av USA.

Stones bok har likevel kvaliteter McGillis’ bok verken har eller prøver å etterligne. Stones bok er langt mer et portrett av Amazons indre liv, og er full av intriger og sladder fra toppen av selskapet. Selv om den til tider preges av aktelsen Stone virker å ha for Amazon og Bezos selv, så gir den innsikt i hvordan en av verdens største bedrifter ble som den ble.

Den hensynsløse bedriftskulturen Stone beskriver resulterer i følgene avbildet av McGillis, men det er likevel av interesse å lese om den og hvordan den ledet til enorm verdiskaping for noen få steder og individer.

 

Er Amazon fremtiden?

Særlig i Stones bok blir den internasjonale ekspansjonen til Amazon klar. Denne har pågått lenge, men går stadig raskere. Mye av det McGillis forteller om forholdene i Amazons lagerhaller har James Bloodworth tilsvarende beskrevet fra Storbritannia i Innleid og underbetalt. Klassekampen har tidligere rapportert om lignende forhold i Italia.

Arbeidskulturen forfektet av Amazon sprer seg også til andre deler av arbeidslivet.

Der hvor markedet er stort nok, etablerer Amazon seg, og det finnes flust av tidligere industriområder i Europa som i likhet med rustbeltet i USA skriker etter arbeidsplassene selskapet kan tilby. Dette til tross for den dårlige lønnen og arbeidsforholdene dette medfører. Arbeidskulturen forfektet av Amazon sprer seg også til andre deler av arbeidslivet.

For nordmenn flest virker forholdene McGillis beskriver som fjerne. Det er imidlertid klart at de er nærmere enn man skulle tro. Om ikke Amazon selv etablerer seg i Norge, så kan forretningsmetodene til bedriften gjøre det. Som en visjon av en potensiell fremtid er derfor McGillis’ bok uvurderlig.