Introduksjon til verden

Det kreves litt selvtillit å skrive en bok med tittelen The World: A brief introduction. Men hvis noen kan kalles selve personifiseringen av det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet – som fremdeles er verdens mest innflytelsesrike utenrikspolitiske miljø – så er det kanskje Richard Haass.

Boka er imponerende, og den dekker mye på få sider

Boka begynner med at Haass nylig traff en Stanford-student som kunne svært mye om datamaskiners operativsystemer, men knapt noen ting om verden utenfor USA. Boka The World er Haass sitt forsøk på å gjøre noe med dette: «my aim in this book is to provide the basics of what you need to know about the world”.

Dette vilt ambisiøse målet kunne selvfølgelig lett latterliggjøres ved å vise til alt som boka på 303 sider ikke kommer inn på. Men hvis man først godtar bokas premiss, at den oppsummerer det amerikanske utenrikspolitiske mainstream-miljøets syn på verden, så er det vanskelig å si noe annet enn at boka er imponerende og at den dekker mye på få sider.

 

Mannen som oppsummerer verden

Richard Haass har vært leder for tenketanken Council of Foreign Relations i snart tjue år. Han er en moderat republikaner som hadde innflytelsesrike stillinger i administrasjonene til både Bush den eldre og Bush den yngre, og er høyt respektert i alle politiske leirer. Haass har undervist på en rekke amerikanske universiteter, hans kronikker trykkes verden rundt, og han har skrevet og redigert 15 bøker om utenrikspolitikk.

Haass er også en sjarmerende og hyggelig mann, og hvis man har truffet ham, er det fristende å bruke et ord som sjelden brukes om 69 år gamle menn, men Haass er faktisk også litt kul.

 

Hvordan verden egentlig fungerer

Boka er inndelt i fire deler. Først en historisk gjennomgang av verden på 59 sider, så en gjennomgang av verdens regioner, så en tredje del om tematiske spørsmål (globalisering, terrorisme, nedrustning, klima, migrasjon, internett, global helse, handel, med mer), og til slutt en fjerde, siste del om det Hass kaller verdensorden («world order»), som omhandler suverenitet, maktbalanse, allianser, krig, og den liberale verdensorden.

Stort sett er Haass overordnet, velformulert og lettlest

Denne inndelingen tilsier at man nok bør kunne ihvertfall litt om internasjonal politikk for å få mest ut av denne uka. Allerede på side 2 begynner Haass å drøfte freden i Westfalia i 1648. Den fjerde bolken, om verdensorden, er trolig for teoretisk for mange lesere. Men stort sett er Haass overordnet, velformulert og lettlest. Boka er opptatt av praktisk politikk og å få fram hvordan verden egentlig henger sammen.

 

Oppsummere verden i få ord

Nedsidene av å dekke et så enormt tema på så få sider sier seg selv. Noen temaer får bare noen ytterst få setninger, andre temaer blir bare nevnt i svært generelle formuleringer, mens andre temaer nevnes ikke i det hele tatt. Og det er vel trolig et tegn på hvor uproblematisk Norden blir sett på, at verken Norge, Sverige, Danmark eller Finland nevnes med et eneste ord.

Noen temaer får bare noen ytterst få setninger, andre temaer blir bare nevnt i svært generelle formuleringer, mens andre temaer nevnes ikke i det hele tatt

Bokas høye abstraksjonsnivå tilsier at Haass sine poenger blir tidvis litt selvfølgelige, andre ganger veldig innsiktsfulle, og noen ganger en blanding av begge deler. Som at det 20. århundre var Europas århundre, i hvert fall i den forstand at to verdenskriger og en kald krig primært utspilte seg her, men at det svært lite trolig at Europa vil prege verden i like stor grad i det 21. århundre. Eller at siden 1990 er det en region i verden som har gjort svært store framskritt (Øst-Asia) mens det er særlig en annen region som har stagnert og opplevd mange tilbakefall (Midtøsten).

Eller et annet poeng om Europa: siden 1990 var det mange som trodde at i hvert fall Europa hadde kommet til «the end of history», i den forstand at demokrati og velstand, rettstat og fred var oppnådd her en gang for alle, men selv i vår verdensdel ser ikke dette like sikkert ut som det en gang gjorde.

 

Interessante tall

Haass er også flink til å bruke noen få utvalgte tall for å få fram sine poeng. Halvparten av de på vår planet som ikke har tilgang til ordentlige toalett bor i India. I 1960 var gjennomsnittlig levealder i Øst-Asia 44 år, i dag er den 75 år. Rundt 300 milliarder eposter blir sendt hver dag. Over halvparten av verdens terrorangrep de siste 20 årene har vært i Midtøsten. Og den samlede økonomien til hele Midtøsten er mindre enn Tysklands.

At Haass er amerikaner preger selvfølgelig boka. En europeer, eller i hvert fall en skandinav, ville brukt mer plass på FN enn de 1-2 sidene som Haas bruker. Kinas rolle som en stadig sterkere utfordrer til USA vies også mye plass. Haass er også opptatt av at USA først må rydde opp på hjemmebane, før de igjen kan spille en like viktig rolle internasjonalt som de gjorde for bare få år siden.

At Haass er amerikaner preger selvfølgelig boka

Uro framover

Bokas avsluttes med 8 sider om den såkalte liberale verdensordenen. Det er mer uro og uforutsigbarhet i internasjonal politikk nå enn det har vært på flere tiår, og boka advarer mot å tro at internasjonal fred og stabilitet er noe som er oppnådd en gang for alle. Haass sitt budskap er at fred og stabilitet må jobbes for hele tiden.

Bokas siste setninger stiller et forsiktig spørsmålstegn ved om den stort sett stabile verdensorden siden 1945 vil fortsette:

History teaches us that order is not the natural state of international affairs and does not just emerge or continue automatically; to the contrary, it requires commitment and concerted effort by governments and others who are willing and able to put aside their differences in an effort to sustain it. The question is whether the governments and those who chose them in this era are prepared to make such a commitment. The answer to this question will tell us whether the past 75 years since the World War II have been an aberration, and the world will come to resemble more what existed in the century before, or whether the liberal order and its many benefits will endure (s.303).