Advarer mot profitt på velferd – blir ikke hørt

– SV og Rødt har en grunnleggende motstand mot private, og dette er bare en liten brikke i et større puslespill om å forby private å drive med barnehager. Det viktigste for SV og Rødt er at folk ikke skal tjene penger. For meg er det viktigst at foreldrene har frihet til å velge det tilbudet som passer best for barna sine, sier stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

 

To milliarder kroner

Både mektige Fagforbundet, Kommunenes interesseorganisasjon KS og ideelle barnehager stilte seg bak SV og Rødt. Forslaget falt imidlertid i Stortinget. Flertallet ble sikret av Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Lovverket må styrkes for å hindre en barnehageeier i å berike seg selv på bekostning av barna og ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Dette var kravene fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes og SV-leder Audun Lysbakken i forsøket på å stoppe det partilederne oppfatter som en kommersialisering av barnehagesektoren:

• En statlig plan for opptrapping av kommunal og ideelt eierskap og drift av barnehager.
• Meldeplikt og kommunal forkjøpsrett ved salg av private barnehager.
• Nye eiere må søke om tilskudd på nytt når de har kjøpt en barnehage.

– Private barnehager sparer det offentlige for over to milliarder kroner i året, de scorer høyere på foreldreundersøkelser og de bidrar til valgfrihet for foreldrene, påpeker Frp-politikeren.

– Dette er imidlertid uvesentlig for SV og Rødt. Begge partiene vil heller betale mer for mindre valgfrihet og dårligere tjenester så lenge det er det offentlige som driver med det, sier Steffensen, som var saksordfører for representantforslaget.

 

Gjennomgår regelverket

Ifølge Frp-politikeren virker SV og Rødt å være mer opptatt av hvem som utfører tjenestene enn hvilke tjenester som leveres.

– De glemmer at det er innbyggerne vi leverer tjenester til, og at det er kvaliteten på tilbudet innbyggerne får som bør være viktigst, sier Steffensen, som også er leder for utdanningskomiteen på Stortinget.

Det pågår nå en helhetlig gjennomgang av regelverket for private barnehager. Gjennomgangen omfatter blant annet det økonomiske regelverket, tilsyn og vurdering av ulike krav for å sikre mangfold i sektoren og at offentlig tilskudd skal komme barna til gode.

– Dette arbeidet bør gjennomføres med en god utredning, uten at Stortinget vedtar nye regler som direkte vil regulere sektoren og dermed endre forutsetningene for denne gjennomgangen, påpeker Roy Steffensen.

 

– Lovverket må styrkes

SV-leder Audun Lysbakken mener at Frp, i likhet med de andre regjeringspartiene Høyre og Venstre, må erkjenne at barnehagesektoren trenger en strammere regulering.

– Utredninger som regjeringene selv har bestilt, viser at det er store muligheter for å ta ut profitt av barnehagene, selv om barnehageloven sier at offentlige tilskudd og foreldrebetalingen skal komme barna i barnehagen til gode. Lovverket må styrkes for å hindre en barnehageeier i å berike seg selv på bekostning av barna og ansattes lønns- og arbeidsvilkår, sier Lysbakken til ANB.

Barnehager er dessverre blitt big business.

Opptjent egenkapital i de private barnehagene har steget fra rundt 250 millioner kroner i 2007 til nesten fire milliarder kroner i 2016, viser en rapport utarbeidet av rådgivningsselskapet BDO.

– Barnehager er dessverre blitt big business. Noen få og store kommersielle konsern overtar for små, foreldredrevne og ideelle aktører. Nå er stadig flere private barnehager blitt en del av kjeder med svært høy avkastning. Frp sier de er opptatt av foreldrenes valgfrihet, men realiteten er at denne svekkes når partiet ikke vil tøyle de kommersielle markedskreftene, hevder SV-lederen. (ANB)