Byen som nekter å bli vaksinert

Czarny Dunajec feirer samme dag som nesten 8000 mennesker i verden dør av covid-19.

Hele landsbyen er samlet på nasjonaldagen 11. november. I hovedgaten paraderer musikerne i hornorkesteret med lange skritt i de mørkeblå uniformene sine mens de spiller en munter marsj. Bak dem vinker kvinner i blomstrete skjørt og menn i svarte hatter til blonde barn med røde og hvite flagg som står i veikanten.

I enden av gaten går prosesjonen inn i den store kirken, der unge og gamle setter seg tett i tett på tolv benkerader, folder hendene og lytter til prestens ord mens harpiksaktig røkelse stiger mot kirkekuppelen. Ingen munnbind, ingen kontroller, ikke et ord om korona.

I Czarny Dunajec er det som om korona ikke eksisterer. I hvert fall ikke for de fleste av innbyggerne. Czarny Dunajec består av en gate, en kirke, en brannstasjon og et samfunnshus. Det er 3000 mennesker som bor i denne landsbyen sør i Polen, som er sentrum for den 15 landsbyer store kommunen med samme navn. Landsbyen ligger ved foten av Tatrafjellene og huser goral, et fjellfolk som sier om seg selv at de alltid har vært sta. Men nylig er Czarny Dunajec blitt kjent for noe annet:

Med sine 23 prosent har landsbyen et av de laveste vaksinetallene i Europa, og det aller laveste i Polen. Og selv om smittetallene stiger raskt her også, og covid-avdelingene på sykehuset fylles opp, ser man ikke ut til å være særlig opptatt av viruset.

Situasjonen er dramatisk.

Det er fremdeles en tredjedel av alle EU-borgere som ikke er blitt vaksinert. Derfor har Europakommisjonens president Ursula von der Leyen lagt frem ideen om vaksinekrav som skal gjelde for hele Europa. Men skeptikerne er ikke jevnt fordelt i EU. Mens mange vestlige medlemmer for lengst har nådd målet om en vaksinedekning på 70 prosent, henger de østlige etter med forholdsvis lave vaksinetall.

Med sine 54 prosent ligger Polen nesten på sisteplass i EUs rangering av medlemslandenes vaksinedekning, der Bulgaria har en dekning på 25,6 prosent, Romania 38,8 prosent og Slovakia 46 prosent. De lave vaksinetallene gjør ikke bare landene i Øst-Europa ekstra sårbare for viruset, men setter også EUs samlede kamp mot pandemien på spill. Men hvorfor er skepsisen mot koronavaksinen spesielt høyt her? Vi besøker landsbyen der korona tilsynelatende ikke eksisterer.

Vanligvis blir vi ettertrykkelig påminnet om viruset ved synet av munnbind på ansiktene rundt oss, restriksjoner som ytterligere begrenser hverdagslivet, og meningsforskjellene om hvordan man skal håndtere det. I Czarny Dunajec ser man ingenting til dette. Andre steder tvinger kontaktrestriksjoner og nedstenginger nok en gang folks liv til stillstand, men her er skøytebanen og skibakken i ferd med å åpne for vinteren. Hvis du vil gå en tur på puben, trenger du verken munnbind, et negativt testresultat eller vaksinebevis. Her får man høre om og om igjen at det er tabu å snakke om korona.

Men denne parallelle verdenen er sårbar. Legesenteret, en avsidesliggende ny bygning som ligger i et boligstrøk, er det eneste stedet i Czarny Dunajec der innbyggerne ikke kan unngå viruset. Teresa Pirsich, en spedbygd kvinne i hvit frakk, skynder seg bortover den lange korridoren der det står en mann uten munnbind i enden av gangen: «Ut!» brøler hun og peker mot døren med utstrakt arm. Han rødmer, ser ned i gulvet og lusker ut som en skolegutt.

Jeg er så lei! Jeg er sliten!

«Situasjonen er dramatisk!» sier landsbylegen Pirsich da hun forsvinner bak bunkene av mapper på skrivebordet sitt på kontoret igjen. «Viruset er overalt her!» Hun ser seg rundt og forteller at hun nettopp har hatt en pasient som testet positivt. Legen trekker nervøst munnbindet på plass og vasker hendene nok en gang med desinfeksjonsmiddelet som lukter stramt, men likevel beroligende. Det kan neppe beskytte henne. Det er antagelig bare et tidsspørsmål før også hun blir syk.

Antall smittede i landsbyen har økt med oppimot 300 prosent siden i sommer. Omtrent ti personer blir smittet hver dag. 99 prosent av dem er uvaksinerte. «Jeg skjønner ikke hva de venter på! De kommer hit med symptomer og tror de har influensa, men de har covid!» sier Pirsich. «Covid? Tror du virkelig på det?» spurte en pasient for noen dager siden og gikk sin vei fordi han ikke ville bli testet.

Pirsich’s mobiltelefon ringer for sjette gang. «Jeg er så lei! Jeg er sliten!» utbryter hun da hun legger på. Pirsich jobber sent hver eneste dag og har flyttet inn i en leilighet på legesenteret for å slippe pendlingen. «Jeg trygler og truer, men det hjelper ikke!» sier Pirsich, som tar seg god tid med hver pasient for å forklare hvordan vaksinen fungerer. Men selv utdannede mennesker er redde for at de ikke skal kunne bli gravide mer hvis de tar vaksinen. «Det er umulig å nå frem til dem!»

Mange er lei av tiltakene, men det gjør dem ikke mindre skeptiske, snarere tvert imot. Kritikere beskylder regjeringen for «ikke å gjøre noe» og for å akseptere mange tusen dødsfall. Målt etter befolkningsstørrelse er det knapt noe annet land i Europa som har så mange dødsfall som Polen. Likevel nekter regjeringen å innføre koronapasset, som ville ha begrenset tilgangen til visse tjenester til dem som er vaksinert. Så langt har den utelukket obligatorisk vaksinering og andre nedstengninger. Budskapet oppfattes klart og tydelig i Czarny Dunajec: Ingen grunn til bekymring!

Ordfører Marcin Ratułowski har utsikt mot Tatrafjellene fra møterommet sitt – fjelltoppene forsvinner i skyene. «Ingen snakker om vaksine her,» sier Ratułowski. Men slik har det ikke alltid vært. Senest i sommer organiserte han en vaksinekampanje i kommunen. Han kjørte gjennom gatene med bil og megafon, sto ved vaksineteltet hver søndag for å motivere folk og publiserte en oppfordring til alle innbyggerne om å vaksinere seg – inntil radikale vaksinemotstandere angrep ham på den private Facebook-siden hans.

En lokal aktivist fra den polske kampanjen #ODSZCZED SIE skrev at det han gjorde, kunne drepe folk, at vaksinen var farlig. Andre forteller at de måtte ha politibeskyttelse da de skulle vaksineres. I mellomtiden har etterspørselen blitt så dårlig at han har sluttet med kampanjene, sier Ratułowski.

«Stopp helsesegregering» står det på gruppens bannere, som er satt opp på byggeplasser og langs veier over hele Polen. Radikale vaksinemotstandere som disse er profesjonaliserte, har gode nettverk og har for lengst nådd frem til samfunnssenteret. Ifølge undersøkelser gjort av ukeavisen Polityka finnes det rundt 200 slike grupper i Polen.

Men politikere fortsetter også å nøre opp under vaksineskepsisen.

De siste månedene er de blitt bedre organisert og mer aggressive. De demonstrerer, blokkerer vaksinesentre og bryter seg inn på sykehus og barnehjem for å «redde» barn fra vaksinasjon. De filmer aksjonene, legger dem ut på nettet og får dermed stadig flere tilhengere.

Men politikere fortsetter også å nøre opp under vaksineskepsisen. Like før folk i Polen kunne bli vaksinert, erklærte president Andrzey Duda at han ikke var noen tilhenger av å få kroppen sin «manipulert». I parlamentet har blant annet parlamentsmedlemmer fra det styrende PiS-partiet sluttet rekker og dannet «Team for Santarianism» og lagt frem et lovforslag om å sette en stopper for «helsesegregering». I sommer brøt to av gruppens medlemmer seg inn på et barnehjem som de beskyldte for å vaksinere barn mot covid-19 uten vergenes samtykke.

Ratułowski er bekymret for at sykehuset snart skal bli overbelastet igjen. Ifølge det lokale sorenskriverkontoret har man ikke innhentet tallene for hvor mange som har dødd av covid-19, men antallet døde var nesten dobbelt så høyt i 2020 som i 2019. I tillegg har mange med hjerteproblemer og høyt blodtrykk dødd, sier Ratułowski, men han har ikke lagt ut noen innlegg om vaksinasjon etter angrepet mot ham.

Tvilen skyldes ikke bare frykt, men også tro.

Han er allerede sikker på at han ikke vil stille som kandidat i neste valg, men nå er tallene på vei oppover. Hva har han tenkt å gjøre med det? Ingenting. «Jo mindre vi snakker om det, desto flere vil la seg vaksinere.»

Tvilen skyldes ikke bare frykt, men også tro. Med unntak av i Øst-Tyskland, Tsjekkia og Estland er religion blitt viktigere i de fleste tidligere kommuniststatene etter østblokkens fall. Etter mange tiår med undertrykking og forfølgelse av kirken gir den oppblomstrende troen folk en følelse av mening og en ny kollektiv identitet, men kirken bruker ikke akkurat den nyvunne tilliten til å få folk til å slutte å tvile.

I Polen advarer stemmer fra landets katolske kirke mot vaksinen fordi den er lagd av blodceller fra aborterte fostere. I den nasjonale konservative radiokanalen Catholic Radio Maria omtaler en lege koronavaksinen som et «eksperiment på mennesker verdt millioner» og sammenligner koronapasset med nazistenes ID-kort.

Ordo Medicus, et samlingspunkt for kvinnelige leger og forskere som mobiliserer mot vaksinen, når over 1,5 millioner Facebook-brukere. Organisasjonen som står bak, Ordo Iuris, som blir kontrollert av ultrakonservative advokater, var drivkraften bak landets innstrammede abort- og LHBTQ-lover og er del av et større ultrakonservativt nettverk i Sentral- og Øst-Europa.

Etter morgenmessen sitter presten Krzysztof Koco på kontoret sitt vis-à-vis landsbykirken. Med føttene stukket inn i et par tøfler ber han om å få sitte ved et tungt skrivebord av tre med en svær Kristus-figur som ser ned. «Det var tøffe tider,» sier Koco, som har ledet kirken i 14 år.

Folk dør, jeg har sett det med mine egne øyne.

«Men når er det folk trenger oss? Ikke i gode tider, de trenger oss nå!» Vaksinetallene er spesielt lave i de sørlige og østlige regionene i Polen, der PiS og den katolske kirke står ekstra sterkt. Da en prest i nabomenigheten til Czarny Dunajec lovpriste nattverden som den eneste effektive beskyttelsen mot korona, forduftet plutselig den lange køen utenfor vaksineteltet.

«Korona er som influensa. Folk dør av det hvert år,» erklærer Krzysztof Koco. Han sørget for at kirken ble desinfisert regelmessig, leste opp ordførerens oppfordring om å la seg vaksinere når han holdt gudstjenester, og minnet folk om at de skulle gå med munnbind. «Skal jeg liksom stå utenfor kirken og kontrollere folk?» spør han oppgitt. Alle bør selv bestemme om de vil la seg vaksinere, mener Koco. I Czarny Dunajec er ikke vaksine en solidaritetshandling, men en privatsak.

Koronaviruset og håndteringen av det er polariserende. I Sveits krangler venner og familier, og vaksinemotstandernes demonstrasjoner eskalerer. I Tyskland ble en person skutt og drept fordi han ba en annen om å bruke munnbind. Konfliktene i samfunnet er blitt enda verre i løpet av pandemien. Man skulle tro at de ville komme spesielt godt til syne i denne landsbyen med så mange vaksinemotstandere, men i Czarny Dunajec forblir situasjonen uvanlig harmonisk.

Men landsbyens største styrke er kanskje også dens største svakhet.

Klokken tolv på lørdag uler brannvernsirenene så høyt at Jagoda Bukowski, som nettopp har kommet hjem fra nattevakten på sykehuset, spretter opp fra sengen. To minutter senere løper hun inn på brannstasjonen med bare føtter og en arbeidsbukse. «Folk dør, jeg har sett det med mine egne øyne,» sier Jagoda, som også var skeptisk i begynnelsen, før hun måtte snu pasienter over på ryggen og legge dem som ikke overlevde, i likposer. Og nå er det på´n igjen.

Dagen før gjenåpnet covid-avdelingen, og nå er den allerede halvfull. Selv om Jagoda er blitt vaksinert, er hun redd for å bli smittet – og for å smitte familien. Likevel bevarer hun sinnsroen på imponerende vis da hun blir spurt om de uvaksinerte. «Jeg unngår diskusjoner. Det er meningsløst,» sier hun med et skuldertrekk. Når ting skjer, må folk kunne stole på hverandre. Det er ingen grunn til å krangle.

Men landsbyens største styrke er kanskje også dens største svakhet. Noen innbyggere sier at de drar til en annen landsby for å bli vaksinert, så de andre ikke skal få vite det, og noen påstår at de ikke er vaksinert selv om de har vært det lenge. Innenfor landsbyen virker det som om frykten for ikke å være vaksinert veier minst like tungt som frykten for konsekvensene av viruset. Det får tvilerne til å tie og setter til sjuende og sist alle i fare.

Noen har ikke sett noen annen råd enn å sette fyr på huset eller begå selvmord.

Statsviteren Ivan Krastev advarte nylig om en stadig dypere kløft mellom Øst- og Vest-Europa på grunn av koronapandemien. «Folks erfaringer med covid-19-pandemien har splittet Europa på samme måte som vi opplevde med euroen og flyktningkrisen, der de sørlige og østlige landene føler seg mye hardere rammet enn de nordre og vestlige,» skriver Krastev. I en studie sa folk fra Nord- og Vest-Europa at de ikke føler seg direkte rammet av covid-19, mens de fleste i Øst- og Sør-Europa rapporterte at de var direkte rammet fordi de hadde mistet noen, var blitt alvorlig syke eller hadde økonomiske problemer.

Krastev mener at den relativt høye vaksineskepsisen i Øst-Europa skyldes den raske spredningen av feilaktig informasjon, mistillit til politikere og tiltakene som er innført. Ifølge EBRDs «Life in Transition Survey», sank tilliten til offentlige institusjoner som regjeringer, parlamenter og domstoler i Sentral- og Øst-Europa til det halve fra 1990 til 2013. Mistillit, som snarere er en arv etter de sosiale konsekvensene av kommunismens fall enn av selve kommunismen, skapte grobunn for desinformasjonskampanjer lenge før pandemien, og det gjelder også i Czarny Dunajec.

En kort spasertur fra brannstasjonen, bak disken i en liten elektrobutikk langs hovedgaten i landsbyen, står en ung mann med skjegg og briller. Han vil helst få slippe å lese navnet sitt her. «Politikerne sier at vi bør gå med munnbind, men jeg har sett bilder av dem på fester uten,» sier han etter å ta tatt farvel med en kunde. «Jeg husker andre pandemier som pesten, da de døde lå i gatene. Men ikke her. Dette er ingen pandemi!»

Naboen hans, som var innom butikken dagen før han fikk koronavaksine, døde brått. Ekspeditøren hadde sett på YouTube at folk døde av bivirkninger etter å ha blitt vaksinert. Det er derfor han ikke vil ha vaksinen selv.

Bare sju av ti ville stole mest på en lege eller sykepleier hvis de fikk helseproblemer.

Han vil ikke ha en ny nedstengning. Han har ingen sparepenger og kan ikke regne med å få økonomisk støtte fra staten. Andre i Czarny Dunajec har tatt opp lån de siste årene for å pusse opp huset og leie det ut til turister. Da nedstengingen kom, kunne de ikke betale lånet. Noen har ikke sett noen annen råd enn å sette fyr på huset eller begå selvmord.

Dagen etter feiringen av nasjonaldagen ligger tåken lavt i landsbyen, så det blir ikke ordentlig lyst før om kvelden. Flaggene fra gårsdagen henger fremdeles fra gatelyktene i den øde gaten. Lyset er fortsatt tent i første etasje på legesenteret. Teresa Pirsch er på farten igjen, til et sykebesøk. Pirsich har vært barnelege i Czarny Dunajec i 36 år. Bortsett fra en deltidsansatt som ikke er fullt utlært, er hun den eneste legen i landsbyen. Hvem skulle kunne få folk til å legge bort skepsisen om ikke det var henne? Pirscher føler seg maktesløs: «Jeg har ingen autoritet!»

Selv før pandemien var det slik at folk i Polen som ble syke og ikke hadde råd til privatlege, måtte vente i årevis for å få behandling. Dette gjelder ikke bare i Polen. I mange tidligere kommunistiske land fører dårlig økonomi og fagfolk som flytter til Vesten, til en krise i det offentlige helsesystemet, og det gjør situasjonen ekstra farlig for folk i pandemien.

Det er ikke rart at det råder manglende tillit her også. Øst-europeere har nå nest lavest tillit til sykehus av alle land i verden. (Bare sju av ti ville stole mest på en lege eller sykepleier hvis de fikk helseproblemer. De ville heller ty til venner og familiemedlemmer.)

Kirken, radikale vaksinemotstandere, motstrebende regjeringer, hegemoniet til et flertall som nekter, og manglende tillit til politikere og helsesystemet gjør Øst-Europa ekstra sårbart for vaksineskepsis – og ekstra sårbart generelt. I Polen har vaksinetallene vært så lave i det siste at regjeringen har solgt eller donert overflødige vaksiner til utlandet. Det samme gjorde man i Bulgaria og Romania, landene med de laveste vaksinetallene i EU. Bare noen måneder etter rapporterte de rekordhøye covid-19-dødstall.

I Czarny Dunajec, bare noen dager etter at den andre covid-avdelingen åpnet, rapporterte Polen om nye høye smittetall. Det store antallet nye covid-smittene fikk Robert Koch Institute til å klassifisere landet som et høyrisikoområde i begynnelsen av desember. Den 10. desember hadde Polen 561 dødsfall.

Oversatt av Lene Stokseth