«Jeg dør. Jeg får ikke puste.» Historien bak lastebiltragedien i Essex

Nyheten var av den ubehagelige typen en helst vil glemme. Onsdag 23. oktober ble 39 mennesker funnet døde inne i en lastebil i Essex i Storbritannia. Det virket som nok et grusomt resultat av desperat migrasjon og kynisk menneskesmugling. Så tok det bare noen timer også, før historien var borte fra norske nettaviser.

Men hvorfor endte disse menneskene opp sperret inne i et kjølerom? Hvem kan gjøre noe slikt mot folk? Hva fikk dem til å dra? Og hva kan vi gjøre for å hindre at slikt skjer igjen?

Også i Storbritannia har oppdateringene om tragedien for lengst forsvunnet fra nettavisenes forsider. Men bak ligger en historie som spenner fra fiskedød i Vietnam til nordirske geriljagrupper og neglesalonger i London. En historie som viser hvor vanskelig det er å finne enkle svar på det store spørsmålet – hva kan vi gjøre?

Da vietnamesere ble kinesere

Ganske raskt ble det meldt at de 39 døde var kinesere. Politiet bekreftet dette et døgn etter at lastebilen ble funnet. Den kinesiske ambassaden sendte ut kondolanser, og et kinesisk team skulle bistå britisk politi med identifisering.

– Storbritannia må ta ansvar. Se for dere hva slags tiltak europeerne ville gjort om det var dusinvis med europeere som døde på denne måten, skrev den kinesiske avisa Global Times.

Nyhetssaken dominerte sosiale medier i Kina, med mer enn 800 millioner sidevisninger. Forskere forklarte hvorfor kinesere legger ut på en så farlig reise. Så viste det seg at de 39 døde var vietnamesere.

«Jeg dør, jeg får ikke puste. Jeg elsker dere, mor og far.» Foreldrene til 26 år gamle Pham Thi Tra My fikk denne tekstmeldingen to timer før lastebilen med 39 innesperrede mennesker la til kai i Storbritannia. Det var da BBC fikk kontakt med familien hennes og hørte om tekstmeldingen det ble kjent at det neppe var snakk om kinesere likevel, men vietnamesere som var utstyrt med falske kinesiske pass.

Familien mistet kontakt med Tra My kort tid før lastebilen ble funnet. Broren hennes sier de betalte 30 0000 pund – over 300 000 kroner for reisen som skulle ta henne til Storbritannia. Den gikk først med fly til Kina, så videre til Frankrike og Belgia.

Det siste familien hørte før den desperate tekstmeldingen, var at hun var på vei inn i en container i en havn i Belgia, og fikk beskjed av smuglerne om å skru av telefonen for ikke å bli oppdaget.

Hva får unge vietnamesere til å betale over 300 000 kroner for å bli smuglet helt til Storbritannia? Blant flere forklaringer er et giftutslipp.

Push: Dagen da fisken døde

Formosa Ha Tinh Steel hadde kostet over 220 milliarder kroner da det sto ferdig i 2017. Det gigantiske stålverket ble etablert i en såkalt «økonomisk sone» med gunstige skattevilkår og skulle gi arbeidsplasser og nytt håp til en av Vietnams fattigste regioner. Men i 2016 lekket store mengder gift ut i havet fra byggeplassen. 200 kilometer kystlinje ble brått forgiftet, den lokale fiskeindustrien ble ødelagt og folk begynte å reise.

Nesten 42 000 mennesker har forlatt Ha Tinh-regionen i jakt på arbeid andre steder bare i år, ifølge lokale medier. Pham Thi Tra My var en av dem.

Push-faktor kalles det gjerne – det som dytter folk vekk fra hjem og familie. Seks av de 39 i containeren kom fra Ha Tinh, forteller en lokal prest i Vietnam til The Guardian.

Den ene fikk rundt 350 kroner i måneden i lønn, den andre fikk ikke betalt.

30 år gamle Le Van Ha mistet jobben i politiet og hadde hørt om et bedre liv i utlandet fra venner som allerede hadde tatt turen. Han skulle forsørge en femåring og en tre måneder gammel baby hjemme. Familie og venner donerte penger, og han lånte store summer. Han endte trolig livet sitt i containeren i Essex.

Mange av de etterlatte i ulike landsbyer i Vietnam er nå intervjuet. De forteller varianter av samme historie:

«Den økonomiske situasjonen, miljøspørsmål, dårlig sosial sikkerhet, utdanning, kultur, menneskerettighetsovergrep – alle disse tingene får vietnamesere til ikke å ville bli i Vietnam», sier presten Anton Dang Huu Nam.

«De vet det er farlig, men de føler at de må gamble for å få et bedre liv».

Men hvorfor akkurat i Storbritannia? Svaret kan ligge i landets neglesalonger.

Pull: Neglesalonger og cannabisfarmer

En februardag i 2016 dro politiet på besøk til neglesalongen Nail Bar Deluxe midt i sentrum av den lille turistbyen Bath sørvest i England. Der møtte de to vietnamesiske jenter som polerte kundenes negler. Sjefen var ikke inne, så de fikk snakke uforstyrret med jentene. Det kom fram at de jobbet 60 timer hver uke. Den ene fikk rundt 350 kroner i måneden i lønn, den andre fikk ikke betalt. Begge hadde kommet til Storbritannia som tenåringer i lasterommet til en trailer, snakket knapt engelsk og bodde hjemme hos eieren av salongen. Salongen ga gode inntekter: Da politiet ransaket huset, fant de blant annet 60 000 pund i kontanter gjemt i en teddybjørn.

Dette besøket førte til den første domfellelsen for moderne slaveri i Storbritannia. Mellom 2009 og 2016 ble 1747 vietnamesere registrert som mulige ofre for menneskehandel i landet. Det er trolig bare en liten andel av totalen. For kvinner er manikyr, foruten prostitusjon, det vanligste yrket.

De fleste reiser dit helt frivillig. Pull-faktoren, det som trekker folk ut, er først og fremst drømmen om en inntekt å leve av. Men hvorfor akkurat i Storbritannia?

At mange vietnamesere allerede er i landet, at ordet spres raskt gjennom sosiale medier og at smuglerrutene er etablert, er tre forklaringer som gis. Det har gjennom mange år satt seg en oppfatning om at Storbritannia er landet hvor det er enklest å få jobb, sier en ekspert. Og det finnes foruten neglesalonger en annen etablert bransje som langt på vei drives av vietnamesere i Storbritannia: Dyrking av cannabis.

«Stephen» var ti år gammel da han ble plukket opp på gata i Hanoi, der han som foreldreløs levde av å selge aviser og pusse sko. Mennene som lokket ham med seg, lovet ham et bedre liv. De tok ham til Russland, der de solgte ham til en ny smuglergjeng, før reisen gikk videre gjennom Europa og til slutt i et fryserom i en lastebil på vei til Storbritannia.

Navnet hans ble anonymisert av The Guardian, som fortalte om guttens reise i 2018. Den endte i et fraflyttet bolighus i London, som var omgjort til en cannabisfarm. Der ble gutten som nå var 12 år gammel, vist hvordan plantene skulle vannes, fikk et kjøleskap fylt med mat og ble så låst inne og overlatt til seg selv i månedsvis – bare avbrutt av korte besøk fra slavedriverne.

Moderne slaveri er en ekstremt lukrativ kriminell aktivitet.

Det finnes ingen tall på hvor mange mennesker som deler Stephens skjebne. Men britisk politi antar at en betydelig andel av cannabisproduksjonen i landet foregår på denne måten. Farmer er avdekket i bolighus, fraflyttede banker, til og med en gammel atombunker. Mange av dem drives av kriminelle med vietnamesisk opphav, med smuglede barn og ungdom som slaver.

Det er mørkt. Mørkere blir det når en prøver å finne ut hvem de er, disse menneskene som putter folk inn i kjølerom for å plassere dem i neglesalonger og cannabisfarmer.

Hvordan: Sigaretter, alkohol og slangehoder

«Moderne slaveri er en ekstremt lukrativ kriminell aktivitet», fastslås det nøkternt på side 24 i den omfangsrike årsrapporten til OCTF.

OCTF står for Organised crime task force – et offentlig kontor mot organisert kriminalitet. Det holder til i Nord-Irland, en britisk region med 1,8 millioner innbyggere – men, etter rapporten å dømme, tilstrekkelig med organisert kriminalitet for et helt kontinent.

Nøyaktig hvem som sto bak lastebiltransporten som endte med tragedien i Essex, er ikke kjent. Men sporene peker mot Nord-Irland: Politiet har foruten sjåføren siktet og etterlyst et nordirsk brødrepar, som ifølge flere medier har koblinger til en kjent kriminell gruppe som igjen har koblinger til såkalte paramilitære. De to er fortsatt på rømmen.

Geriljagruppene som i flere tiår slåss mot hverandre i den politiske konflikten i Nord-Irland, er i dag kriminelle gjenger som tjener store penger på å smugle sigaretter, alkohol, narkotika – og mennesker. Noen ganger gjør de det i fellesskap – lojalister og republikanere, eller protestanter og katolikker, om du vil. Ifølge nettstedet BelfastLive mistenker politiet at det står et slikt samarbeid også bak transporten til Essex.

Nettverket er enda større: Lastebilen er registrert i Bulgaria – i en by som er kjent som en frihavn for nordirske gangstere som smugler sigaretter og alkohol.

Kanskje er kinesiske slangehoder også involvert. «Snakeheads» er tilnavnet på kriminelle grupper i Kina som lever av å smugle folk til Vesten. De har holdt på i flere tiår. The Sun forteller her historien til et av de mest kjente slangehodene, «søster Ping», som skal ha tjent over 400 millioner kroner på menneskesmugling før hun til slutt ble arrestert.

Politiet mistenker at slike gjenger har vært involvert i transporten av de 39, trolig i samarbeid med en vietnamesisk smuglergruppe. Ruta går vanligvis via Kina, Russland og så videre inn i Europa østfra – ofte til fots. Før den gjerne ender i en teltleir i Frankrike der migrantene venter i uker eller måneder på å bli smuglet inn i en container. Mange forsøker å klamre seg fast i hjulopphenget under lastebilene. Å komme seg inn i et kjølerom regnes som attraktivt – da sies det å være lavere risiko for å bli oppdaget av detektorer i havna. Enda lavere bedre er det om man trer en aluminiumspose over hodet.

Verdensøkonomien oppsummert

Så hva er løsningen?

Er det enda strengere kontroll i havnene i Belgia og Frankrike, så det ikke lenger går an å snike seg inn i kjølerom? Eller skal en begynne lenger øst, og sette opp gjerder langs hele Europas grense til Russland? Er det enda mer innsats fra politiet for å avsløre og arrestere smuglernettverkene fra Nord-Irland til Kina? Liberalisering av narkotikapolitikken, så cannabisfarmene ikke drives av mafiagrupper? Bedre tilsyn med arbeidsforholdene i neglesalongene i Storbritannia (og hvordan står det egentlig til i neglesalongene i Oslo)? En mer liberal innvandringspolitikk, så færre forsøker å reise ulovlig? Eller en strengere innvandringspolitikk, så færre blir inspirert til å forsøke?

Det handler om alt dette – politiarbeid, narkotika, arbeidsliv og innvandring. Men også om miljøpolitikk, teknologiutvikling og fattigdomsbekjempelse. Menneskesmugling er nå en integrert del av verdensøkonomien, fastslår The Guardian, i en leder som famler etter gode svar og ender med denne enkle oppfordringen: «Dette er et internasjonalt problem som krever internasjonale løsninger».

Onsdag denne uken meldte belgisk politi at de hadde funnet 12 migranter «trygge og i god behold» i kjølerommet til en lastebil, etter tips fra sjåføren. 11 var syrere, en var fra Sudan. Et par dager før arresterte de 28 mennesker ved togstasjonen i Antwerpen i en operasjon rettet mot menneskesmugling. De var fra Eritrea, Etiopia og Sudan. 11 av dem sa de var under 18 år gamle. Alle var på vei mot Storbritannia.