De hvites kamp for å beholde makten

I mange år virket det som om fremmed kultur hadde erstattet mørkhudet menneskerase som godkjent gjenstand for hat og forakt. I det siste har imidlertid hatets pendel svingt tilbake til rase. «Dere skal ikke overta vår plass», sto det på plakatene som hvit-makt-folkene holdt høyt hevet mens de marsjerte gjennom Charlottesville i Virginia. Det finnes et tall som fyller Amerikas nativister med skrekk: 2044. Dette er året da USA forventes å slutte å være en nasjon med hvit majoritet. Da vil de hvite bli bare en av mange minoriteter.

En analyse gjort av Washington Post har samtidig regnet ut at hvis president Trumps innvandringspolitikk blir gjennomført, vil den stenge ute 20 millioner immigranter i løpet av de nest tiårene, og dermed sørge for at Rubicon utsettes med fem år, til år 2049.

Det finnes en frykt for at straks vi ikke-hvite slippes inn, så kommer vi til å gjøre det bedre enn de hvite.

«Du kan stenge døra for alle mennesker i hele verden, men det vil ikke forandre på noen ting», har Roberto Suro, en ekspert på innvandring og demografi ved University of Southern California uttalt. «Presidenten kan ikke gjøre noe med dette. Om du er redd for at befolkningen i USA skal bli mindre hvit, så er det allerede for sent å gjøre noe med det nå.»

I 2013 nådde USA et annet rasemessig landemerke. For første gang var halvparten av alle barn under ett år ikke-hvite. I 2018 døde det flere hvite innbyggere enn det ble født, i mer enn halvparten av statene – 26, mot 17 bare to år tidligere. (Dette skyldtes blant annet overdosedødsfall. Særlig hvite tyr nå til heroin, fentanyl og opioider, på samme måte som afroamerikanere kastet seg over crack i 1980- og 90-årene.)

 

Blir mer som Latin-Amerika

I fremtiden kommer USA dermed til å se mer og mer ut som Latin-Amerika, og også som India og Kina. Latinamerikanere i USA har en median-alder på 28 år, hvilket er en ideell alder for å føde barn. Den hvite befolkningen i USA har en medianalder på 43 år. Fra 2010 til 2016 vokste befolkningen av latinamerikanere født i USA med fem millioner. Befolkningen av hvite født i USA falt med 400 000. De 18 prosent av det samlede innbyggertallet som er spansktalende, utgjør den største minoritetsgruppen i landet i dag. I 2060 vil de utgjøre 28 prosent av den samlede befolkningen.

Selv om latinamerikanere fortsatt utgjør halvparten av alle innbyggere i USA som er født utenlands, og asiater bare 31 prosent, så har denne andelen endret seg de senere årene. Den hurtigst voksende gruppen er nå asiater. Vi øker med et antall som tilsvarer 3,4 prosent per år. Hvilken er så den nest hurtigst voksende? Det er blandingsrasene: mennesker som stammer fra to eller flere raser. Og hva er den langsomst voksende gruppen? Det er de hvite, som dilter etter med 0,5 prosent per år.

Hvis vi skal snakke om utdanning, så har også afrikanske immigranter nå lengre utdanning enn den gjennomsnittlige amerikaner.

 

Det finnes også en frykt for at straks vi ikke-hvite slippes inn, så kommer vi til å gjøre det bedre enn de hvite. I 2016 lå medianinntekten for indere i USA på 110 026 dollar i året – det høyeste blant alle grupper. Palestinere i USA lå på 65 170 dollar, syrere på 63 096. «Hvite» amerikanere sett som gruppe hadde en medianinntekt på 61 349, hvilket var lavere enn både pakistanske, egyptiske og iranske innbyggere, samt en hel masse andre immigranter fra muslimske land.

Hvis vi skal snakke om utdanning, så har også afrikanske immigranter nå lengre utdanning enn den gjennomsnittlige amerikaner: 43 prosent av afrikanske innvandrere som er mer enn 30 år gamle, har høyere utdanning, mot 29 prosent blant dem over 30 som er født i USA. Selv om enkelte grupper av innvandrere, slik som flyktninger fra Latin-Amerika, har lavere utdannelse og tjener mindre enn gjennomsnittet, så har innvandrere generelt mye høyere utdanning. Blant de innvandrerne som er kommet etter 2010, er det hele 45 prosent som har høyere utdanning.

 

Urettferdig valgordning

De kommunene som stemte på Hillary Clinton, står for 64 prosent av USAs BNP – hvilket er dobbelt så mye som de mange flere kommunene som stemte på Donald Trump i 2016. Dette skyldes at velgerne hennes var samlet i og omkring byer og universiteter. Begge deler tiltrekker seg immigranter, og bidrar til at stedene de bor på, får en oppblomstring. Derfor er de også gjenstand for hat.

58 prosent av republikanerne mener at universiteter er dårlige for USA. Som økonomen Paul Krugman har påpekt: «En måte å forstå trumpismen på, er å betrakte den som et forsøk på å utjevne de regionale forskjellene – ikke ved å sørge for at de regionene som henger etter, blir trukket opp, men ved å skjære ned i de regionene som vokser mest. For det er dette som blir konsekvensen hvis man angriper utdanningen og immigrasjonen, som har vært viktige drivkrefter bak alle suksesshistorier i den nye økonomien […] En slik politikk vil ikke gjøre Amerika great again – den vil komme til å kvele nettopp det som en gang gjorde Amerika til noe stort.»

Hold immigrantene ute; og hvis vi blir nødt til å slippe dem inn, så sørg for at de ikke får statsborgerskap; og hvis de får statsborgerskap, så sørg for at de ikke stemmer ved valg.

Selv om de hvite skulle miste majoriteten og sitt utdanningsmessige forsprang, er det likevel ingen fare for at de kommer til å miste makten med det første. Dette skyldes at de hvite velgerne stemmer ved valgene, selv om de ikke har fullført noen utdannelse. I 2020 vil hvite uten høyere utdanning fortsatt utgjøre 44 prosent av de stemmeberettigede, og de stemmer i hovedsak på republikanere. Hillary Clinton tapte med 31 prosent blant disse velgerne i 2016.

Ifølge statsviteren Ruy Teixeira vil deres støtte gjøre det mulig for republikanske presidentkandidater å fortsette å vinne valgmannsforsamlingen helt frem til år 2036, uansett om de mister flertallet blant folket, hvis ikke noe uforutsett skulle skje. «Dette er grunnen til at republikanerne har kunnet stå imot de demografiske forandringene, ved å ri på ryggen til hvite velgere uten høyere utdanning», som Teixeira har uttalt.

 

En logisk valgkampstrategi for Trump

Det er også disse velgerne uten høyere utdanning som er mest opptatt av innvandringsspørsmålet. Det å appellere til deres fremmedfrykt er med andre ord en logisk valgkampstrategi for Trump og hans etterfølgere. Hold immigrantene ute; og hvis vi blir nødt til å slippe dem inn, så sørg for at de ikke får statsborgerskap; og hvis de får statsborgerskap, så sørg for at de ikke stemmer ved valg.

Dette er bakgrunnen for at det lages hindringer i form av nye ID-regler for velgere i republikansk-kontrollerte stater med mange latinamerikanske velgere, som for eksempel i Texas og Arizona. 54 prosent av alle legale innvandrere får statsborgerskap innen ti år, og får dermed stemmerett. Blant visse grupper av innvandrere er dette tallet enda høyere: 78 prosent av afrikanerne og 65 prosent av asiatene får statsborgerskap i løpet av de første ti årene. Og disse stemmer i overveiende grad på demokratene.

Innvandrere er ikke særlig begeistret for den organisasjonen som tidligere var kjent som «Lincolns parti».

Ved mellomvalget i 2018 stemte 69 prosent av de latinamerikanske velgerne på demokratene. Blant asiatene var denne prosenten enda høyere, og gikk opp fra 50 prosent i 2016 til hele 77 prosent i 2018. Innvandrere er ikke særlig begeistret for den organisasjonen som tidligere var kjent som «Lincolns parti».

Utvisning av illegale innvandrere (hvorav det store flertallet er ikke-hvite), strenge begrensninger på den legale innvandringen, samt Trump-koalisjonens ønske om å sette en stopper for visse typer innvandring (mangfolds-lotteriet og familiegjenforening) har altså et klart mål i sikte: å sørge for at de hvite beholder makten.

 

Oversatt av Erik Ringen

Dette er et tilrettelagt utdrag fra boken «Dette landet er også vårt». Den er utgitt av forlaget Res Publica, som er del av samme selskap som Agenda Magasin. Les mer her.