FOTO: Res Publica / Siw Pessar

Hvorfor lærer vi ikke mer om abort?

Kvinner som vurderer å avbryte et svangerskap, skal slippe å innhente essensiell informasjon ved å google.

Det er naturlig å spørre om hvorfor vi ikke lærer mer om abort på skolen og andre steder. Så lenge menn og kvinner har sex, vil uplanlagte graviditeter – og aborter – forekomme. Et sted mellom 25 og 40 prosent gjennomgår en provosert abort i løpet av livet, noe som betyr at det er en relativt vanlig opplevelse for kvinner. Vi får høre om betydningen av å bruke prevensjon for å unngå uønsket graviditet. Etterfulgt av den samtalen må vi snakke om at man kan bli gravid, uavhengig av om man bruker prevensjon eller ikke. Over 4000 av de 12 000 som tok abort i Norge i 2022, hadde for eksempel gjort noe for å unngå å bli gravide, enten det var å bruke kondom, p-pille eller å «hoppe av i svingen». Det betyr at nesten én av tre aborter tas etter bruk av prevensjon. Ungdom bør også kjenne til at mange som blir gravide, opplever uønskede spontanaborter.

På skolen får de unge først og fremst undervisning om kjønnssykdommer og prevensjon.

I Oslo velger over halvparten av alle kvinner under 25 år som blir gravide, å avbryte svangerskapet. Sexolog og forfatter Gro Isachsen mener det skyldes at unge har et usunt og delvis ødelagt forhold til sex. Hun har spurt flere tusen mennesker om hvordan de opplevde sin seksuelle debut. Svært mange kvinner forteller om vond sex i beruset tilstand. Hun skulle ønske at ungdom lærte om den gode sexen og ulikheter mellom jenter og gutters respons-syklus og tenningsmønstre. Gutter blir raskere tent enn jenter og har fysiologisk sett større sjanse for å nyte samleie enn det jenter har, men dette kommer sjelden frem. På skolen får de unge først og fremst undervisning om kjønnssykdommer og prevensjon, til tross for at porno og den grenseløse sexen som er tilgjengelig på internett, er noe svært mange av dem påvirkes av. Det bidrar til at det romantiske aspektet i en seksuell setting, samt trygghet på egen seksualitet og grensesetting, havner i bakevja. «Hvis den følelsesmessige dimensjonen var til stede i seksualundervisningen, ville man sett det igjen i abortstatistikken», mener Isachsen.

Mange kvinner forteller oss at de aldri har fått spørsmål av partner om de bruker prevensjon før de har sex. De tør ikke å nevne at de ønsker å bruke kondom og føler seg til bry dersom de sier at han må «hoppe av i svingen». Er det sånn at noen menn anser det som en selvfølge at kvinner bruker prevensjon, og at de i «aktens hete» tenker mer på egne behov enn på kvinnens? En undersøkelse som er publisert av NRK, som kartla nordmenns holdninger til prevensjon, tyder på det: Tre av fire menn stoler på at kvinnen de har sex med, bruker prevensjon og gidder ikke spørre om hun faktisk gjør det. En del av forklaringen kan være at menns prevensjonstilbud er begrenset. I fremtiden kan dette endre seg. Forskere er for eksempel i gang med å utvikle en hormonfri p-pille for menn, og en slags p-gelé som kan smøres på kroppen og hemme spermieproduksjonen. P-geleen kan være på markedet allerede om noen år, og menn oppgir at de er positive til å prøve prevensjonsmiddelet.

Isachsen gir dårlig seksualundervisning mye av skylden for aborttallene og er ikke alene om å mene at det bør gjøres store endringer.

Isachsen sier at mange unge lurer på hvordan de kan sette grenser og si nei. Denne usikkerheten er skadelig – og kan ende med uønsket graviditet og abort. «De fleste ungdommer har hatt en famlende og utrygg debut hvor det har vært alkohol med i bildet», forteller sexologen, som har forsket på unges seksuelle debut. Hun har inntrykk av at færre og færre forteller historien om en planlagt første gang hvor de har gått forsiktig frem. Isachsen gir dårlig seksualundervisning mye av skylden for aborttallene og er ikke alene om å mene at det bør gjøres store endringer.

I sin rapport fra 2023 slakter Kvinnehelseutvalget dagens seksualundervisning. 11 Utvalget slår fast at tilpasset læring om seksualitet må inn allerede i barnehagen, og at kunnskapen må deles på et tidligere tidspunkt på barne- og ungdomsskolen. I tillegg foreslår utvalget at undervisningen må være hyppigere og inkludere flere temaer. Undervisningsressurser om kjønn og seksualitet bør dessuten gjøres lett tilgjengelig. «En forutsetning er at lærere har oppdatert kunnskap om seksualitet og evner å formidle til elevene. I dag er seksualundervisning bare en del av naturfag 2, som er et valgbart fag og ikke obligatorisk i noen lærerutdannelse», skriver utvalget, og viser til at tiden da seksualundervisningen bar preg av moralske pekefingre og å tre kondom på bananer, burde være forbi.

Lærerstudenter har selv etterlyst mer faglig påfyll for å undervise om seksualitet. Det kommer frem i en rapport fra Redd Barna som ble presentert i mars 2023. Så å si alle de spurte svarte at de ønsker å lære om helhetlig seksualitetsundervisning i løpet av studiet, og at de fikk mangelfull eller ikke eksisterende seksualitetsundervisning da de selv var elever. Flere undersøkelser viser at dagens skoleelever etterspør mer kunnskap. Et av temaene de ønsker å lære mer om, er nettopp abort.

Så langt i 2023 har det vært en stor økning i aborttallene på norske sykehus, etter mange år med nedgang.

Undervisning i grunnskole og videregående skole når ut til en stor andel av barn og unge, uansett kultur og sosial bakgrunn. Med tanke på at etniske minoriteter lenge har vært overrepresentert blant abortsøkende, og blant kvinner med abortbegjæring i nemnd, er dette enda et argument for at kunnskap om abort må styrkes i undervisningen.

Kvinner er gjerne lite mottagelige for å snakke om prevensjon samme dag som de tar abort. De trenger litt tid på seg. De som utfører aborter ved Ullevål sykehus, savner ressurser til å følge opp pasientene sine bedre med tanke på prevensjonsbruk i etterkant av svangerskapsavbruddet. I fremtiden ønsker de også å holde prevensjonsveiledningskurs for unge kvinner og menn. Kanskje kan det bidra til at aborttallene blant arbeidsmigranter og flyktninger snur. Risikoen for provosert abort hos disse gruppene er dobbelt så høy som blant etnisk norske. Flyktninger har de høyeste abortratene i alle aldersgrupper.

Prevensjonsmytene som sirkulerer på TikTok og Instagram, hjelper heller ikke.

Ting tyder på at unge trenger prevensjonsveiledning. Så langt i 2023 har det vært en stor økning i aborttallene på norske sykehus, etter mange år med nedgang. Kvinner kommer tilbake for å ta abort, noen av dem flere ganger på kort tid. Tine Sande ved Ullevål sykehus tror årsaken er at mange frykter bivirkninger av prevensjon. Det samme forteller jordmor Eva-Johanne Meldahl. Hun er ansatt i Amathea og Sex og samfunn. Ukentlig erfarer hun at mange ikke kjenner noen bivirkninger av prevensjonen de bruker, men at de likevel kutter den ut. Kvinner som begynner med en hormonspiral, kan ende opp med å slutte etter en måned, selv om de har fått beskjed om at det kan ta tre–fire måneder før bivirkningene avtar. «De har for eksempel hørt at en venninne har reagert negativt på hormonspiralen tidligere, og tenker at de skal ‘se hvordan kroppen fungerer uten prevensjon’. Men alle har ulik hormonbalanse i kroppen, noe som gjør at alle også reagerer ulikt på prevensjon», påpeker hun.

Prevensjonsmytene som sirkulerer på TikTok og Instagram, hjelper heller ikke. Kjente influensere hevder for eksempel at mange som bruker hormonell prevensjon, vil slite med å bli gravide når de slutter, at kvinner som går på p-piller, legger på seg, og at de som har satt inn hormonspiral, har en tendens til å velge mer feminine menn, og at dette vil endre seg hvis kvinnen slutter med hormonprevensjon. Flere fagpersoner vi har snakket med, er klare på at dette er myter som må avlives, og stiller det samme spørsmålet som sykepleierne på Ullevål sykehus: «Hører kvinnene som lar være å bruke prevensjon, mer på influensere enn på fagpersoner?» spør Anneli Rønes, fagpolitisk rådgiver i Sex og samfunn.

De som dropper prevensjon fordi de ikke vil «proppe kroppen full av hormoner», glemmer gjerne at det følger bivirkninger med både graviditet, angrepiller og abort.

Meldahl og Sande mener at vi hører for lite om de positive sidene ved prevensjon – de negative har tatt overhånd. «På 1960- tallet feiret kvinner fordi de fikk tilgang til prevensjon, kunne ha sex uten å bli gravide, prioritere karriere og planlegge livet i større grad. Nå er det akkurat som om vi er i ferd med å gå bort fra det vi en gang kjempet for», sier Sande.

De som dropper prevensjon fordi de ikke vil «proppe kroppen full av hormoner», glemmer gjerne at det følger bivirkninger med både graviditet, angrepiller og abort. Det er for eksempel større risiko for blodpropp ved en graviditet enn ved bruk av prevensjon, og med en angrepille risikerer du å få med en rekke andre bivirkninger på kjøpet, som kvalme, magesmerter, diaré, hodepine og uregelmessige menstruasjoner. Mifegyne, som er pillen man tar for å igangsette en abort, inneholder også høye doser med hormoner, i tillegg til at prosessen som følger, er en påkjenning for kroppen – både fysisk og mentalt.

Sande ved Ullevål sykehus vil ikke at kvinner skal få dårlig samvittighet av å ta abort, men mener at vi må snakke mer om hvorfor stadig flere lar være å bruke prevensjon, og om hvorfor noen ender opp med å ta abort flere ganger. De ansatte ved gynekologisk poliklinikk på Ullevål sykehus møter jevnlig kvinner som har både tre og åtte provoserte svangerskapsavbrudd bak seg. Skal man skape endring, tror Sande at de unge trenger mer kunnskap. Det er for eksempel mange som ikke vet at en angrepille er en relativt usikker prevensjonsmetode.

De unge må også lære å tenke kritisk rundt feilinformasjonen som gis av påvirkere uten helsefaglig bakgrunn. Det vil forebygge uønskede graviditeter og aborter. I tillegg er det samfunnsøkonomisk lønnsomt og kan styrke psykisk helse og hindre overgrep.

En slik ressursside for kvinnehelse, der abort er et av temaene, er på sin plass.

Foreløpig finnes det ikke ett standardskriv som gis til alle kvinner som skal ta abort. Kanskje må det være slik, gitt at norske sykehus varierer i størrelse, geografisk beliggenhet og tilgang på ressurser. Noen sykehus kan for eksempel bare gjennomføre kirurgisk abort én gang i uken, mens andre tilbyr det hver dag. Enkelte sykehus kan tilby samtale med sosionom, mens andre sykehus ikke har råd til det. Men med tanke på at såpass mange kvinner som tar abort, er misfornøyd med informasjonen som gis, er det kanskje på tide at Helse Norge, landets offentlige nettsted om helsetjenester, lager en ordentlig nettressurs som samler kunnskap og videoer om prosedyren. Helsepersonell, Amathea og kvinnene vi har snakket med, savner i alle fall en slik nasjonal veiviser med kvalitetssikret informasjon som kan oversettes til flere språk. En lignende oversikt over for eksempel hjelpetilbud finnes for folk som har opplevd vold og overgrep. En slik ressursside for kvinnehelse, der abort er et av temaene, er på sin plass. På den måten kan alle tjenester, lavterskeltilbud og hjelpeinstanser bli mer tilgjengelige. I Danmark har de god erfaring med nettsiden Holdepunkt, der kvinner og par får god informasjon om hva de kan vente når de gjennomgår en abort.

Kvinner som vurderer å avbryte et svangerskap, skal slippe å innhente essensiell informasjon ved å google. De trenger å kjenne til at de har rett til å velge abortmetode, og de trenger å vite mer om rekonvalesens og hva slags oppfølging de har rett til.

 

Teksten er et utdrag fra boka Avbrutt. Fortellinger omabort, utgitt av Res Publica. Forlaget Res Publica og Agenda Magasin er del av samme selskap.