Menn som sliter

Hvor mange stemmer et parti får kan fortelle ganske mye om et samfunn. Som at protestpartier vinner fram i land som er i krise. Eller at markedsliberale partier vinner fram i land hvor velgerne opplever byråkratiet som tyngende. Men hvordan skal man forstå det når en gruppe i samfunnet støtter mer opp om et parti enn før, eller mindre enn før?

I en serie av artikler har vi prøvd å forstå ett slikt fenomen: Hvorfor er andelen menn blant de røde partiene lavere enn før? Gjennom store deler av arbeiderbevegelsens historie har det vært et flertall av menn på venstresiden – ja, selv SV, som i dag har et solid kvinneflertall, hadde et flertall av menn på 60-tallet. I 2017 var det 43 % menn som stemte Ap, 43 % som stemte Rødt og 31 % som stemte SV.

Vi har snakket med valgforskere om hvordan endringer i samfunnet påvirker velgeres partivalg, med kjønns- og kommunikasjonsforskere om hvordan kjønnsdebatten polariseres, og med samfunnsdebattanter om betydningen av kjønnsidentitet i politikken.

Men hva med de hverdagsutfordringene som gjelder menn spesielt – kan det være at noen av de mennene som har valgt å gå til høyre opplever at venstresiden ikke tar disse sakene nok på alvor?

– Dette synes jeg er sinnssykt spennende! utbryter Mari Teigen når vi møter henne i kantina på Institutt for samfunnsforskning. Hun er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, og dessuten redaktør for Tidsskrift for kjønnsforskning.

– Hva gjør moderniseringen med moderne menn? Lykkes menn bare enda bedre, eller skjer noe annet?

– Det er påfallende at det er noen likestillingsdebatter venstresiden ikke tør kaste seg inn i. Det bør man gjøre noe med, for dette politikkområdet er for viktig til å bare overlate til damer.

Teigen understreker at hva som påvirker velgerforflytninger ikke er hennes spesialfelt, men trekker fram arbeidslivet som et område hvor det er rom for mer politikk for gode liv for menn.

– Kjønnsbalanse blant toppledere er et spørsmål som har fått mye oppmerksomhet. Hvorfor er det ikke flere kvinner der? En hovedfortelling i debatten er at kvinner opplever at det er for dårlig balanse mellom arbeid og familie i topplederstillingene. Men det ignorerer et mannsperspektiv.

– Hvis kvinner velger jobbene bort fordi de ikke mener det er gode jobber for dem, da må man også spørre: Disse jobbene som menn har i større grad – alt fra bygg- og anlegg til sjåførjobber til topplederjobber – er det egentlig gode jobber for menn?

Tenk på alt presset som ligger der for menn som snakker om at de jobber ekstremt mye og av prestasjonene på Birken.

– Tenk på alt presset som ligger der for menn som snakker om at de jobber ekstremt mye og av prestasjonene på Birken – et brutalt hverdagsliv egentlig, sier Teigen.

Hun mener at et nyttig perspektiv for å forstå disse ulike yrkesvalgene ligger i å se på hvordan ulike personer på forskjellig måte blir «belønnet» i ulike yrker, og at det er kjønnsforskjeller i hvordan man ser på et yrke som noe som gir belønning, for eksempel i form av status.

– Jeg tror kjønnsbalanse i arbeidslivet er viktig fordi handler om fordeling av makt og status, men det handler jo også om frihet. Både menn og kvinner begrenses av hegemonier som sier «dette er en damejobb» eller «dette er en mannejobb». Det begrenser for eksempel menns frihet til å bli sykepleiere eller lærere.

Hva skal politikken gjøre, da?

– Hvis venstresiden vil ha bedre politikk for menn, kan man for eksempel spørre seg om man bør organisere arbeidslivet annerledes for å motvirke disse utfordringene.

Teige trekker også fram utfordringer for gutter i skolen, og pappaperspektivet på pappapermen.

– Men mer generelt, hvis jeg skal tenke litt høyt, tenker jeg at det er to løsninger hvis venstresiden er opptatt av å tiltrekke seg flere menn som velgere. For det første må man gjøre politikkområder menn er opptatt av til venstresidens politikkområder. For det andre må man snakke om saker kvinner er opptatt av på en måte som også er relevant for menn.

Å jobbe strukturelt med menn

En måte å tilnærme seg dette på, vil jo være å se på spørreundersøkelser, og se hva det er menn er særlig opptatt av. Da vil for eksempel den økonomiske politikken komme høyt. Men en annen tilnærming kan være å spørre hva er det som gir gode liv for menn? Og hva står eventuelt da i veien?

Vi bestemmer oss for å snakke med noen av dem som er opptatt av menns utfordringer. En av dem er Are Saastad. Han er leder for Reform – ressurssenter for menn, som er en stiftelse som jobber for å bedre menns levekår og livskvalitet, og gutter og menns likestillingsutfordringer. De driver også hjelpetilbudet Mannstelefonen. Saastad er hjelpepleier av bakgrunn, og har vært tillitsvalgt i Fagforbundet i mange år.

Han mener det det ligger noe interessant i hvordan «mannsspørsmål» blir mottatt på venstresiden.

– Mange av mine venner er jo på venstresiden og fra faglige kamper. Men når jeg legger ut saker på Facebook om helse- og voldsproblemer blant menn, får jeg kanskje 4-5 likes. Når jeg skriver om likestillingsutfordringer blant kvinner – kanskje 60-100 likes.

Dette med likes er jo i seg selv ikke så viktig, men det illustrerer kanskje en blindflekk? At de som står til venstre reagerer raskere på kvinners utfordringer, fordi de har vært så vant med de viktige kampene for kvinners rettigheter?

Saastad mener venstresidens mer eller mindre automatiske kobling mellom likestilling og kvinner, gjør det vanskelig å ta opp de områder hvor menn kommer dårligere ut. Dette er aller vanskeligst når det gjelder venstresidens fløypartier

– Det er interessant at det er lettere for oss å komme i dialog med Arbeiderpartiet enn de andre partiene på venstresiden. Ap har forstått at det må jobbes strukturelt også med menn, og de har et godt likestillings- og familepolitisk program der menn er inkludert – som vi også har gitt innspill til. Vi har langt større vanskeligheter med å komme i dialog med SV og Rødt. Mange kan nok være enige med oss, men jeg har av og til inntrykk av at de ikke tør å si det.

Utredning om menns helse

Saastad mener det er behov for mer og bedre politikk for menn på flere områder. Av disse er helse spesielt viktig, mener han, og peker på det illustrerende faktum at menn lever betydelig kortere enn kvinner. Og kjønn og klasse må sees i sammenheng, for helseutslagene blir ekstra tydelig blant arbeiderklassemenn.

Helse må sees i et kjønnsperspektiv, også når det gjelder menn

– Vi har tatt til orde for en egen offentlig utredning om menns helse. Dette er gjennomført i våre naboland. Vi henger etter. Det er en unnlatelsessynd. Kvinnehelse er stadig oppe i debatten – mannehelse er det ikke. Men helse må sees i et kjønnsperspektiv, også når det gjelder oss.

Men helsetiltak er ikke nok.

– Vi må også snakke om vold.

I en faktabrosjyre Reform har gitt ut om vold i nære relasjoner vises det til at 17 % av kvinner og 17 % av menn har blitt lugget, kløpet, sparket, slått med flat hånd, ristet eller dyttet voldsomt, banket opp eller fysisk angrepet på andre måter av sin nåværende eller tidligere partner. 7 % av menn har blitt utsatt for voldtekt eller andre seksuelle krenkelser i løpet av barndommen – både fra kvinner og menn.

Vold gjelder jo et mindretall, men det er veldig viktig for dem det gjelder.

– Vold gjelder jo et mindretall, men det er veldig viktig for dem det gjelder. Og jeg tror det er vanskeligere å snakke om for menn som har blitt utsatt for vold, fordi det bryter med et tradisjonelt og kulturelt syn på menn som sterke, og kvinner som svake.

Saastad peker på krisesentrene som et avgjørende tilbud.

Mistet piffen i SV

Men det finnes også andre aktører som er opptatt av utfordringer for menn. Mannsforum er en frivillig interesseorganisasjon med 520 medlemmer. Organisasjonen har som formål å løfte likeverd og likestilling for fedre og menn i den offentlige debatten. Kanskje har også de tanker om venstresiden og gode liv for menn?

Vi møter nestleder Guttorm Grundt og styremedlem Henrik Hammerhei Slevigen fra Mannsforum.

Grundt forteller at han selv har vært aktiv i flere partier til venstre.

– Jeg ble til og med kastet i kasjotten i Paris etter en av studentdemonstrasjonene i 1968 – selv om jeg bare så på. Men opplevelsen radikaliserte meg.

Etter dette meldte Grundt seg inn i SV.

– Det var kvinnesak og miljø for alle pengene, og jeg erklærte meg som feminist den gangen.

Men Grundt opplevde det som problematisk at menn ble strøket systematisk fra listene ved valg, og han var en av flere som «mistet litt piffen», som han omtaler det. På 90-tallet satt han i kommunestyret for Arbeiderpartiet i Røyken, og prøvde blant annet å få til et likestillingsnettverk eller et mannsnettverk i partiet – men dette ble blankt avvist.

Du er kritisk til hvordan likestillingsspørsmålet ikke har nok plass til menn på venstresiden – men likevel plasserer du deg til venstre selv, hvorfor det?

– Jeg er opptatt av fellesskap og solidaritet med de svake – også gutter, menn og fedre som sliter. I dag er jeg i MDG, som jeg betrakter som et sentrumsparti. Jeg synes det er nok oljeboring nå – vi må redde kloden fra irreversible negative klimaendringer, sier Grundt.

– Menn er generelt for dårlige til å være solidariske med menn som sliter, sier Henrik Slevigen

De fører Reagan-politikk og bagatelliserer klimaendringene.

– Jeg burde jo gått til Frp, de går jo inn for en kjønnsnøytral likestillingspolitikk. Men ellers er de jo som Republikanerne i USA. De fører Reagan-politikk og fornekter klimaendringene. Men det er nok mange av «våre» som går til høyre – fordi de opplever at venstresiden ikke er nok solidarisk med menn som har utfordringer som menn har i større grad enn kvinner, samtidig som kvinner, samtidig som kvinners utfordringer løftes fram, sier Grundt.

– Hvis likestilling skal gjelde også for menn, må likestillingsloven endres til en kjønnsnøytral lov, sier Grundt, og viser til NRK Brennpunkt-dokumentaren Kjønnskampen, hvor Mannsforum deltok

Samvær mellom far og barn

For Mannsforum er samvær mellom far og barn etter samlivsbrudd den viktigste saken. Blant barn med foreldre som ikke bor sammen, bor 66 % fast hos mor. 25 % har delt bosted og 8 % bor fast hos far. Og de som bor hos mor har langt mindre kontakt med far enn de som bor hos mor. Det er dessuten et sosialt aspekt her: Sjansen for lite samvær med far er større for fedre utover grunnskole og med dårlig helse.

– Etter et samlivsbrudd blir mange fedre og menn sjokkerte og provoserte over at de plutselig er mindre viktige, sier Slevigen

– Fedre og menn som har opplevd samlivsbrudd opplever ikke at venstresiden tar problemene deres på alvor – at venstresiden er mer opptatt av kvinneperspektivet på likestillingsspørsmål

– Jeg tror venstresidens manglende interesse for delt bosted er noe av forklaringen på hvorfor menn er i mindretall blant venstresidens velgere

Mannsforum ønsker at man skal lære av den svenske loven. Der er delt bosted utgangspunktet ved samlivsbrudd. I Norge er det bare Fremskrittspartiet og Venstre som har programfestet dette.

For Mannsforum har spørsmålet om delt bosted flere begrunnelser – blant annet at jo mindre omsorgsansvar menn har for barna, jo lavere er yrkesdeltakelsen blant mødrene.

– Hvordan skal vi få til et likestilt arbeidsliv for kvinner hvis vi ikke tilrettelegger for at menn skal ta mer av familieansvaret?

– Delt bosted som hovedregel er en forutsetning for likestilt foreldreskap, sier Grundt

Mange gutter vokser opp med dataspill hvor menn skyter og sloss, men uten far hjemme og mannlige lærere på skolen.

Dessuten er det viktig for mannsforum med mannlige rollemodeller både i hjemmet og i barns møte med «kvinneyrker».

– Mange gutter vokser opp med dataspill hvor menn skyter og sloss, men uten far hjemme og mannlige lærere på skolen. De savner gode mannlige rollemodeller, sier Grundt.

– Bruk gjerne kvotering, legger Slevigen til. Det har jo funket godt for kvinner – vi trenger flere menn i kvinneyrker.