FOTO: Toby Melville/NTB Scanpix

På tide å få all fakta på bordet

Debatten om innvandring domineres altfor ofte av meningsløs og feiltolket statistikk. Det gjorde den også i debattene før Storbritannias folkeavstemning om EU.

Storbritannia er et veldig annerledes land som følge av innvandring, og omfanget av innvandringen har økt dramatisk de siste par tiårene. Dette går altfor ofte usagt.

Innvandring er et tema som betyr mye for mange mennesker – med god grunn. Det har både økonomiske og et kulturelle årsaker.

Det er ofte den gruppen mennesker som i det daglige liv blir minst berørt av innvandring som ofte har mest på hjerte i debatten, og det er det kulturelle perspektivet som blir debattert. Innvandring påvirker hvordan mennesker oppfatter landet, samt folks erfaringer.

Til tross for dette, virker det som regel som at innvandring blir behandlet i Westminster som et økonomisk problem. Politikere tilbyr forenklede tall som svar på komplekse problemstillinger. Vi får ofte høre responsen fra aksje-markedene, at innvandring er positivt for økonomien. Men det kreves en mer nyansert analyse enn såpass.

Politikere tilbyr forenklede tall som svar på komplekse problemstillinger.

Det er rimelig å si at innvandring trolig er en fordel for den offentlige økonomien, om så ikke en veldig stor en. Men vi vet også at innvandring har en effekt på lønningene: de lavt lønnede arbeiderne taper, mens de middels og høyt lønnede arbeiderne tjener på innvandringen.

Det er ganske meningsløst å presentere det positive bildet av hele økonomien til de menneskene hvor lønningene er lavere på grunn av konkurranse fra innvandrere. Innvandring har økonomiske fordeler og ulemper.

Det er naturlig å se på det store helhetsbildet. Men samtidig er det farlig å overse hva det store bildet består av; som i dette tilfellet er svært forskjellige opplevelser fra ulike typer mennesker.

Det er naturlig å se på det store helhetsbildet. Men samtidig er det farlig å overse hva det store bildet består av.

Migrasjonsstatistikk er komplekst, og på begge sider i den siste folkeavstemningen ble den tolket galt. Innvandringsdebatten har vært dominert av et nummer: samlet nettoinnvandring til Storbritannia, og ett mål; titusener. Og det er sett bort ifra at nettoinnvandringen ikke kan måles til nærmeste titusen, samt at tallene som er blitt målt har vært svært unøyaktige.

nyhetsbrevet

Daværende statsminister David Cameron siterte «Office for National Statistics» (ONS) sine tall om balansen mellom migrasjon til og fra EU. ONS hadde sagt andre steder at disse tallene var feil, men hadde ikke markert dette tydelig i akkurat det regnearket som statsministeren refererte til.

ONS hadde sagt andre steder at disse tallene var feil, men hadde ikke markert dette tydelig i akkurat det regnearket som statsministeren refererte til.

«Vote Leave» uttalte seg feilaktig om at EUs migrasjon var mer enn halvparten av nettoinnvandringen. Dette var feil tall. Du kan ikke dele den ene med den andre, fordi det ser bort ifra nettoinnvandringen av briter fra Storbritannia. Her må informasjonsleverandørene jobbe mer for å hindre disse feilene.

For noen år tilbake hjalp ONS «Full Fact» med å bli kvitt en rekke feilaktige pressesaker om hvor mange nye arbeidsplasser som gikk til utenlandske arbeidstakere. Disse overskriftene, som kunne lyde som følgende:«X prosent av nye arbeidsplasser går til utenlandske arbeidstakere», ble publisert cirka hver tredje måned av ONS.

Men logikken og matematikken bak tallene var helt feil. ONS tilførte en linje i utgivelsen, hvor de advarte leserne om å ikke gjøre denne feilen, og dette resulterte i at «Full Fact» kunne få rettelser fra alle de berørte avisene og dermed hindre at slike feilaktige historier ble gjentatt.

Men logikken og matematikken bak tallene var helt feil.

Vi må gjøre mye mer av dette i fremtiden. Utover tallene, hva vet vi om folks reaksjoner på innvandringsdebatten i EUs folkeavstemning? Var kampanjen rettet mot dem som ønsket å bli i EU, med budskap om at «vi har kontroll over grensene våre, og uansett er innvandring positivt for økonomien» utdatert? Hva var alternativet til å forlate EU?

En usannsynlig idé om pose-og-sekk, det beste fra begge verdener, med fri handel og begrenset bevegelse, kontrastert til de selvsikre prognosene om at den rekordhøye nettoinnvandringen vil fortsette i flere tiår inn i fremtiden.

Det ble aldri gjort klart hvordan Storbritannias kontroll av innvandring fra EU kunne endre tallene, da anslått innvandring fra resten av verden er enda høyere enn innvandringen fra EU. For å se akkurat hvor lite hjelpsom netto-innvandringen er på egenhånd, trenger vi bare å se på forskjellen mellom EU og ikke-EU-migrasjon. Begge tallene er omtrent på samme nivå i dag, men migrasjon fra EU er dominert av mennesker som kommer for arbeid eller et ønske om arbeid, mens halvparten av migrasjonen fra resten av verden er studenter. Vi snakker om et tall, men to svært forskjellige virkeligheter.

Vi snakker om et tall, men to svært forskjellige virkeligheter.

Innvandringsdebatten trenger sårt færre tall og flere valg. Vi trenger å forstå den spenningen som eksisterer mellom ideen om den ideelle økonomiske migranten (en person i tjueårene, som betaler skattene sine og er til liten byrde for samfunnet) og det man kan beskrive som den ideelle kulturelle migranten. Han som kommer for å plante nye røtter, som ønsker å starte et nytt liv som brite.

Vi må også bestemme oss for hva vi ønsker oss fra forholdet mellom fri handel og fri bevegelse. I stedet for å bli presentert for meningsfulle valg, blir vi presentert for en rekke tall, som gjør det hele heller rotete. Når man lytter til debatten om innvandring, kan man lett tenke av velgernes meninger ikke har blitt respektert. Det er en feil fra begge sider.

Saken er oversatt til norsk av Vilde Østensen og ble originalt publisert hos Policy Network.

nyhetsbrevet