Pårørende må betale tilbake store summer

I Storbritannia kan pårørende som ulønnet utfører mer enn 35 timer omsorgsarbeid for syke, eldre eller funksjonshemmede slektninger motta en stønad tilsvarende 1120 kroner i uka. I tillegg kan de ha en lønnet inntekt på inntil 2000 kroner i uka. Tjener de mer, mister de hele omsorgslønnen.

Nå viser det seg at systemet som skal kontrollere at de pårørende har rett på stønaden, ikke har varslet eller stanset utbetalingene der lønnsinntekten har vært for høy. Konsekvensen er at mange har fått utbetalt for mye over flere år. Nå krever Department of Welfare and Pensions (DWP) store summer tilbakebetalt. Det har den britiske avisen The Guardian avslørt.

 

Må betale tilbake flere hundre tusen

26 700 mennesker har fått tilbakebetalingskrav. Av dem må over 800 betale tilbake beløp mellom 70 000 og 270 000 norske kroner. 36 stykker må betale mer enn dette. Noen har måttet sette seg selv i dyp gjeld for å betale tilbake pengene, andre har måttet selge huset.

Det er anslått at de årlig sparer den britiske staten for mer enn 2 000 milliarder kroner.

Tilbakebetalingskravet blir høyt fordi all lønn over inntektsgrensen, selv om det bare er snakk om små beløp, fører til at omsorgsstønaden bortfaller i sin helhet. I noen tilfeller har en liten økning i den statlige minstelønnen medført krav om tilbakebetaling på tusenvis av kroner. En lignende økonomisk straff finnes ikke ellers i trygdesystemet, skriver The Guardian.

 

Måtte gi fra seg arven etter moren hun pleiet

Avisa har blant annet snakket med Vivienne Groom, som ved en feiltagelse ikke hadde oppgitt at hun jobbet 16 timer i uka, i tillegg til at hun fikk omsorgsstønad for å pleie sin slagrammede og demenssyke mor. Da feilen ble oppdaget, inngikk hun en avtale om å betale tilbake i månedlige avdrag. Men da moren døde, ble Groom tiltalt for bedrageri og dømt til å gi fra seg hele arven etter moren på omtrent 220 000 kroner.

Nesten halvparten (44 prosent) av dem som mottar den statlige omsorgsstønaden for det som tilsvarer en fulltidsjobb som pårørende, lever i fattigdom.

Både politikere og ideelle organisasjoner reagerer på behandlingen av de pårørende. Ed Davey, leder av Liberal Democrats, har uttalt at de fleste ulønnede pårørende sliter økonomisk, og at myndighetene bør støtte dem, ikke behandle dem som kriminelle. Omsorgssektoren og helsevesenet er helt avhengige av dem, påpeker Davey.

Labour-leder Keir Starmer sier at han er «svært bekymret» over de mange sakene som er avslørt om pårørende som mottar store tilbakebetalingskrav for noe som skyldes uskyldige feil.

 

Politisk press mot statsministeren

Flere topp-politikere legger nå press på statsminister Rishi Sunak for å stanse det de kaller skandaløse tiltaler mot de pårørende, som uforvarende har oversteget inntektsgrensen. De etterspør også en undersøkelse av hvordan utbetalingene kunne fortsette i flere år uten at systemet fanget opp eller stanset dem.

Nesten halvparten (44 prosent) av dem som mottar den statlige omsorgsstønaden for det som tilsvarer en fulltidsjobb som pårørende, lever i fattigdom. Hver dag sier 600 mennesker opp jobben for å ta seg av syke, eldre eller funksjonshemmede familiemedlemmer, oppgir den frivillige organisasjonen Carers UK. Det er anslått at de årlig sparer den britiske staten for mer enn 2 000 milliarder kroner.

En talsperson for DWP sier at de er opptatt av rettferdighet i trygdesystemet, og at de har en plikt til å passe på den offentlige pengepungen.