– Profitten i barnehagene må stoppe nå

– Utbyttene fra de store barnehagekonsernene er helt urimelige. At det brukes så mye av det offentliges penger på aksjeutbytte, gir tilskuddet på mange måter en miskreditt. Det må lages et system med moderate utbytter der resten av pengene går tilbake til barnehagene, sier Øystein Djupedal, barnehagereformens far for 15 år siden, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

 

Var ikke et problem

Barnehageforliket, som sørget for full barnehagedekning og makspris, var et resultat av et felles forslag fra de to daværende finanspolitikerne Siv Jensen (Frp) og Øystein Djupedal (SV) i 2003. Mindretallsregjeringen ble med på et stort kompromiss med opposisjonen om satsing på barnehager.

15 år etter at barnehagereformen ble satt ut i livet, viser rapporter at barnehager er blitt «big business» og at stadig flere av dem inngår i store kjeder som igjen eies av store konserner.

– Det var ikke en aktuell problemstilling den gang. Tanken var definitivt ikke at millionbeløp skulle gå til aksjeutbytte for store konserner. Viktige forutsetninger i barnehageforliket var makspris, utbygging, kvalitet og likebehandling. Da må også likebehandlingen være på en sånn måte at det forhindrer uanstendige utbytter for de private, understreker Djupedal.

 

Må ta debatten

Private barnehager fikk drøyt 20 milliarder kroner i kommunale tilskudd i fjor, og i barnehageloven står det at private barnehager kan ha et «rimelig årsresultat». Likevel har den oppsamlede fortjenesten i private barnehager økt fra 250 millioner kroner i 2007 til fire milliarder i 2016.

– Stortinget og regjeringen må finne en måte å hindre dette på samtidig som barnehageforlikets idé blir ivaretatt. Vi var ikke imot at det kunne tas ut moderate utbytter innenfor det som er anstendig. Nå er barnehagene blitt et lukrativt marked, og den debatten må Stortinget ta, mener Djupedal.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) kommer også Djupedal langt på vei i møte. Etter ferske rapporter om overskuddene i de private barnehagene uttalte Sanner nylig at regelverket må gjennomgås på nytt.

 

Nok dokumentasjon

Djupedal sier at verden var ganske annerledes i 2003 og at barnehageprofitt ikke var intensjonen da forliket ble inngått.

– Regjeringen har overveldende dokumentasjon på at profitten i barnehagene nå er helt urimelig. Størrelsen på utbyttene står ikke i forhold til offentlige tilskudd eller hva som er en anstendig oppfatning. Det må Stortinget gjøre noe med, og det håper jeg regjeringen og Siv Jensens departement gjør noe med, sier den tidligere finanspolitikeren.

– Hvilke mekanismer man skal bruke for å stoppe profitten, eller hvordan man skal gjøre det, er jeg ikke tett nok på til å si. Hadde jeg derimot vært på Stortinget nå, ville jeg ha funnet en måte å gjøre det på, sier han selvsikkert.

 

– Dårlig gjort

Finansminister Siv Jensen, som også var en av fredagens deltakere på 15-årsmarkeringen av barnehagereformen, er lite begeistret for SVs svartmaling av private barnehageeiere.

– Vi må verken underkjenne eller glemme hvorfor vi fikk full barnehagedekning så fort. Det sørget de private eierne for. Da er det dårlig gjort å stikke den verbale kniven i de samme barnehageeierne nå, sier Jensen.

Hun understreker at de private sikrer valgfrihet til foreldre, mangfold og bidrar til full barnehagedekning. Det er summen av alle elementene i forliket som er en suksess, minner Jensen om.

– De som driver private barnehager har akkurat samme vilkår og krav til kvalitet og bemanning som kommunale, sier finansministeren, som også trakk fram at regjeringen har sikret et mer forutsigbart opptakssystem, bedre språkopplæring, en mangfoldig eierstruktur og barnehager med ulike profiler. (ANB)