Skattepolitikk for næringslivet: Mer enn bare formuesskatten?

Formuesskatten ble valgåret 2025 sin desidert mest omtalte skatt. Men hvordan ser egentlig skattepolitikken ut for næringslivet i Norge, utover formuesskatten?

Før vi snakker om de spesifikke skattene, er det interessant å vite noe om hvordan skattenivået i Norge er sammenlignet med andre land, og hvordan oljeformuen gjør at vi skiller oss ut. For å få svar på dette spør vi Olav Slettebø, seniorrådgiver i nasjonalregnskapsseksjonen til Statistisk Sentralbyrå.

Men er skattenivået vårt konkurransedyktig?

Slettebø sier at en nyttig måte å forstå skattetrykket i Norge på, er å se på summen av skatter og avgifter i fastlandsøkonomien, som en andel av hvilke verdier som skapes i fastlandsøkonomien. Slettebø holder oljenæringen utenfor, for å gi et mål på hvordan vanlige borgere opplever skattenivået:

– Et lands skattetrykk speiler ambisjonsnivået for hva befolkningen ønsker å løse offentlig. I likhet med andre skandinaviske land, har Norge en stor velferdsstat. Vi har valgt å organisere en del ting som fellesskapsløsninger. Dette må i stor grad skattefinansieres. Men de aller fleste får mer igjen fra det offentlige enn de betaler i skatt, sier han.

Selv om velferdsstaten vår gjør at vi ligner på de andre skandinaviske landene, er Norge et annerledesland, ifølge Slettebø. Han peker på at vi ikke har noe statsgjeld å snakke om, slik nesten alle andre land har, og at vi i tillegg har en enorm oljeformue. Denne formuen gjør at skattetrykket ikke trenger å følge det offentlige utgiftsnivået like tett som i andre land, sier han.

– Norge er i den uvanlige situasjonen hvor vi har kunnet øke de offentlige utgiftene, samtidig som vi har kunnet lette skattetrykket. Vi har blitt rikere, og det har ikke overraskende økt etterspørselen etter både privat og offentlig konsum. Men selv om de offentlige utgiftene øker, har den offentlige utgiftsandelen ikke økt. Altså utgifter som andel av nasjonalinntekten korrigert for petroleum. Den var 54 prosent i 1995, og 54 prosent i 2025, sier han.

Dette gjør at Berg tar til orde for en skatteveksling som går stikk i strid med mange politiske forslag.

Slettebø viser til at siden de første innskuddene på oljefondet rett før årtusenskiftet, så har det vært en betydelig økning i offentlige utgifter, samtidig som det samlede skattetrykket i fastlandsøkonomien har gått ned. Skattetrykket i fastlandsøkonomien var 44,9 prosent i 1995, og 40,6 prosent i 2025. Det viser at vi har prioritert oljepengene våre til å både øke offentlige utgifter, og til å ta ned skattene.

Så for et nivå av velferd og offentlige goder, kan Norge ha et lavere skattenivå enn andre land. Men er skattenivået vårt konkurransedyktig?

Kristoffer Berg er skatteforsker og underviser til daglig på Universitet i Cambridge. Han har også tilknytning til Universitetet i Oxford og Universitetet i Oslo.

– Jeg mener det viktigste for et konkurransedyktig skattenivå, er at bedriftsbeskatningen ikke er for høy, og det vil særlig si selskapsskatten. Scheel-utvalget sin hovedanbefaling var at selskapsskatten, som da i Norge var på 28 prosent, måtte ned til 20 prosent for at Norge skulle ha konkurransedyktig skattepolitikk, sier Berg.

Han forklarer at kapital, investeringer og profitt i selskaper er mye mer mobile enn andre skattebaser. For å sørge for at vi får noe skattegrunnlag i selskapsskatten fra internasjonale selskaper, må vi dermed sørge for at satsen ikke er for høy. Men også andre ting påvirker konkurransedyktigheten til Norge, ifølge Berg.

Det er et helhetsbilde, hvor også skattleggingen av ansatte har noe å si for om for eksempel multinasjonale selskaper vil sette opp i Norge. En ting som Berg derimot mener er mer uklart når det kommer til konkurransedyktighet, er hvor mye vi skattlegger våre egne investorer i Norge:

– Utbytteskatten og formuesskatten ilegges i hovedsak norske investorer. Om det har noe særlig å si for norsk konkurransedyktighet, er ikke helt åpenbart, fordi de fleste norske selskaper opererer i et internasjonalt kapitalmarked hvor de uansett kan hente inn investeringer fra utlandet. Det betyr ikke at vi burde skatte dem for mye, men det er ikke like avgjørende for konkurransedyktigheten til norske bedrifter hvor høy formuesskatten og utbytteskatten er, sier han.

Den største svakheten i det norske skattesystemet er at vi har veldig lav og dårlig boligbeskatning

Dette gjør at Berg tar til orde for en skatteveksling som går stikk i strid med mange politiske forslag:

– Jeg ville ha prioritert kutt i selskapsskatten, og da heller øke skatten på norske aksjonærer. Jeg tror ikke det er veldig politisk populært, men jeg tror det er hva som ville vært mest viktig for norsk konkurransedyktighet.

Berg kunne også sett for seg å kutte i formuesskatten og, hvis nødvendig, øke utbytteskatten, men det er en annen skatt som han mener er mye viktigere:

– Jeg mener at exit-skatten spiller en viktigere rolle enn formuesskatten, for den gjør aksjonærmodellen mer robust.

Et annet spørsmål Berg mener vi burde stille, er hvor man burde skatte selskapene. Et utbredt problem i dag er at multinasjonale selskaper flytter både hovedkontor og fabrikker over til land som gir dem skattefordeler, og det gjør det vanskeligere å skattlegge selskaper.

Berg foreslår derfor at vi heller burde øke momsen, som treffer salg av varer og tjenester uavhengig av hvilket land selskapene har hovedkontoret sitt i. Han argumenterer videre for at inntektsskatten i så fall bør ned:

– Momsen er en skattlegging av arbeidere samtidig som det er en skattlegging av bedriftene, så for å treffe bedriftseiere mer enn arbeidere kan man kutte skatten på arbeidsinntekt samtidig som skatten på moms økes.

Men hva mener Berg er det aller viktigste å oppnå i et skatteforlik?

– Mer stabilitet. Per nå er det minst stabilitet i formuesskatten og utbytteskatten. Så jeg skjønner at det er man fokuserer på. Formuesskatten er etter mitt syn litt overvurdert sammenliknet med andre kapitalskatter, men det ville vært fornuftig å finne et forlik her.

Det at vi ikke har arveavgift i Norge er dårlig både av effektivitets- og fordelingsgrunner

Hittil har vi dekt en del forslag til skattekutt, men et gjenstående spørsmål er hvor vi kan finne inndekninger. Vi hører med Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole, for å spørre om det er noen skatter som burde opp. Jarle Møen satt i Torvik-utvalget, det siste skatteutvalget Norge har hatt, som ga ut sin rapport i 2022. Han mener skattesystemet vårt har en åpenbar svakhet:

– Den største svakheten i det norske skattesystemet er at vi har veldig lav og dårlig boligbeskatning.

Møen forklarer at når én skatt holdes lav, så gjør det at vi for et gitt skattenivå må holde andre skatter høye.

– At boligbeskatningen er lav, er i seg selv dårlig for omfordeling. Men det betyr også at for eksempel inntektsskatten må holdes høyere enn nødvendig, og inntektsskatten er en veldig skadelig skatt. Så å få til en bedre boligbeskatning ville vært en viktig del av å gjøre skattesystemet bedre.

Dette gjelder også andre skatter, ifølge Møen. Eksempelvis peker han på at alle skatteutvalg har sagt at likere momssatser på forskjellige varer og tjenester vil være bra fra et effektivitetsstandpunkt. Han fortsetter:

– Det at vi ikke har arveavgift i Norge er dårlig både av effektivitets- og fordelingsgrunner. En arveavgift har åpenbart gode fordelingsegenskaper, men det er også regnet som en skatt som har lite effektivitetstap.

Alle sier at de vil ha ned skatten på arbeid, men når det kommer til stykket er man ikke villige til å gjøre andre grep.

Møen mener at alle disse skattene kan hente inn ganske mye proveny, og at det burde brukes til å ta ned inntektsskatten, spesielt for dem med lav inntekt. Dette var også anbefalingen fra Torvik-utvalget. Han er likevel ikke optimistisk på at det vil skje med det første:

– Mye av dette er ikke faglig kontroversielt. Alle skatteutvalg sier det samme om bolig og moms, men politikerne vil ikke ha det. Jeg tror politikere både på venstre- og høyresiden forstår problemet, men de lar seg friste av populismen rundt bolig, matvarer og andre produkter som er tilgodesett i dagens system. Så er jeg ikke særlig optimistisk. Alle sier at de vil ha ned skatten på arbeid, men når det kommer til stykket er man ikke villige til å gjøre andre grep.

Han avslutter med å minne om at selv om man lykkes med noen skatteøkninger, så må man prioritere godt på hva man skal kutte:

– I Torvik-utvalget brukte vi alt vi hadde av virkemidler, og da klarte vi å skrape sammen 40 milliarder til å redusere inntektsbeskatningen. Om vi for eksempel bruker 35 milliarder på å fjerne formuesskatten, så blir det ikke mye igjen til inntektsskatt.