Den form for misbruk av nasjonal sikkerhet som vi ser en økende tendens til i dag, undergraver det regelstyrte verdenssamfunnet. Landene som tjener på dette, er de autoritære og mektige, ikke de små rettsstatene.
Nasjonal sikkerhet er en god grunn for selvforsyning, statsstøtte til næringslivet og annen proteksjonistisk politikk. Men sikkerhet er også lett å misbruke, og insentivene for å misbruke sikkerhet er sterkere enn på lenge.
Det kan være fristende i det korte løp, men kan bidra til langvarig svekkelse av en regelstyrt verdensorden som vi i lille Norge er avhengige av.
Fra frihandel til proteksjonisme
I tiden etter andre verdenskrig, og særlig fra 1970-tallet og fremover, har verden fått stadig mer handel på tvers av landegrense. Norge er bundet av en rekke frihandelsavtaler, hvor de viktigste er EØS-avtalen og WTO. Disse avtalene bygger på et grunnleggende prinsipp om likebehandling. Kjernen er at statene skal behandle utenlandske og innenlandske næringsdrivende likt.
Det er liten tvil om at et lite land som Norge er tjent med en regelstyrt verdensorden.
Gjennom avtalene har altså landene blitt enige om å begrense sin favorisering av nasjonalt næringsliv på bekostning av utenlandsk. Norge og andre land står derfor ikke fritt til å gi statsstøtte, innføre toll eller forbud mot import og eksport, eller å forbeholde offentlige innkjøp for nasjonale tilbydere.
Unntak for nasjonal sikkerhet
I alle frihandelsavtaler finnes det forskjellige unntak for nasjonal sikkerhet, som kan komme til anvendelse ved krig, miljøkatastrofer, pandemier og lignende. Man kan si at slike unntak gir nasjonalstatene lov til å bryte avtalen dersom det er nødvendig av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Det vil ofte være god grunner for å gjøre slike unntak, som for eksempel å nekte helsepersonell å reise utenlands i en pandemi eller å sørge for nasjonal produksjon av munnbind ved at staten forplikter seg til å kjøpe munnbind av den norske produsenten.
Det kan være vanskelig å holde seg på matta i møte med sterke insentiver og svak kontroll.
Samtidig viser historien at nasjonal sikkerhet også misbrukes for illegitime, proteksjonistiske formål. Et eksempel var britene som i 1981 forbød import av kalkun, for å beskytte sine egne kalkunprodusenter mot økende konkurranse, særlig fra Frankrike. Den offisielle begrunnelsen var faren for en smittsom dyresykdom som het Newcastle disease.
Et nyere eksempel er Trumps toll på stål og aluminium. Den var begrunnet i nasjonal sikkerhet, noe som også åpenbart var en skinnbegrunnelse. Sikkerhet brukes også som liksom-begrunnelse for andre begrensninger, som at Polen nekter journalister å være i nærheten av grensen mot Hviterussland i den pågående migrasjonskonflikten.
«Opportunity makes thief»
Insentivene for å misbruke sikkerhetskortet for å drive forskjellige former for «Norge først»-politikk, er sterkere enn på lenge.
For det første får proteksjonistisk politikk økt støtte i en rekke land. Mest markert er vendingen i USA. Da Donald Trump ble valgt til president i 2016, bygget han sin første periode på det proteksjonistiske budskapet «America First».
Et annet eksempel er Brexit, og her i Norge kan vi ta med Senterpartiets vekst og nylige regjeringsposisjon. Som det het i partiets prinsipprogram for 2005-2009: «Senterpartiet ble dannet for å motarbeide en liberalistisk politikk basert på frihandel».
For det andre har man en befolkning og en regjering som ønsker å favorisere nasjonalt næringsliv, noe den også mottar press på fra hele Stortinget. Et enstemmig Storting instruerte nylig regjeringen om å starte arbeid med norsk produksjon av vaksiner og legemiddelkomponenter. Det var også flere partier som var provoserte da byggingen av et nytt skip for Havforskningsinstituttet gikk til Nederland, ikke Norge.
Å vise måtehold i dag, vil gi avkastning på sikt – og motsatt.
For det tredje ønsker regjeringen å drive en mer aktiv næringspolitikk, med økt bruk av eierskap, subsidier og regulering. For det fjerde har samfunnssikkerhet gjennom pandemien blitt et argument med økt tyngde. For det femte er det lav risiko «for å bli tatt» for å misbruke sikkerhet, særlig som følge av tilbakeholden domstolskontroll.
Det kan være vanskelig å holde seg på matta i møte med sterke insentiver og svak kontroll.
Kortsiktig og langsiktig
Det er liten tvil om at et lite land som Norge er tjent med en regelstyrt verdensorden, der størrelse bare gir «magt, men ingen rett», som Fridtjof Nansen sa det. Den form for misbruk av nasjonal sikkerhet som vi ser en økende tendens til i dag, undergraver det regelstyrte verdenssamfunnet. Landene som tjener på dette, er de autoritære og mektige, ikke de små rettsstatene.
Det er derfor ekstra viktig at norske myndigheter nå er bevisste på de sterke insentivene som trekker dem i retning av å misbruke sikkerhet for illegitime, proteksjonistiske mål, og avstår fra fristelsen når den melder seg.
Å vise måtehold i dag, vil gi avkastning på sikt – og motsatt.
Kommentarer