Århundrets comeback? Ett år til presidentvalget i Brasil

Se for deg følgende scene: I presidentvalget møtes en ekstrem høyrepopulistist med militærets støtte, en venstreorientert, korrupsjonsdømt fagforeningskjempe og en tidligere justisminister som brøt med den første og fengslet den andre. Dette er et høyst realistisk scenario når Brasil i oktober 2022 skal velge ny president. Men: Bak denne karikaturen skjuler det seg en intens kamp om selve demokratiet i verdens femte største land.

Joda, brasiliansk politikk er en såpeopera verdig.

Høyrepopulisten i scenen over er Brasils sittende president, Jair Bolsonaro. Han var aller mest kjent for sine hårreisende fordomsfulle og nedsettende uttalelser om kvinner, urfolk, svarte og homofile. Likevel ble han demokratisk valgt til landets president i 2018.

Fagforeningskjempen er tidligere president Lula da Silva. Han satt nesten to år i fengsel, dømt for korrupsjon, men tidligere i år annullerte høyesterett hele saken fordi den var et politisk komplott uten tilstrekkelige bevis.

Den tidligere justisministeren heter Sergio Moro, og det var han som var dommer i korrupsjonssaken. Det gjorde at Lula ikke kunne stille til valg i 2018, noe som igjen var hovedårsaken til at Bolsonaro vant. Som takk for hjelpa ble Moro utnevnt til Bolsonaros første justisminister.

Joda, brasiliansk politikk er en såpeopera verdig.

 

Lula leder klart

For å ta meningsmålingene først: Lula, fra Arbeiderpartiet PT, har ligget på 40-45 prosents oppslutning på meningsmålingene siden april. Tendensen er svakt økende. Bolsonaro, nå uten parti, får støtte fra 23-28 prosent. Tendensen er svakt fallende. Ingen andre kandidater har fått mer enn ti prosents oppslutning over tid, men Sergio Moro er en av favorittene til å fronte en brasiliansk «tredje vei», et sted mellom Lula og Bolsonaro.

 

Kampen om selve demokratiet

I skyggen av meningsmålinger og retorikk står det brasilianske demokratiet akkurat nå foran de største truslene siden militærdiktaturet falt i 1985. Hovedårsaken er Jair Bolsonaro. Som president har han ikke bare rakket ned på media, minoriteter, universiteter og ytringsfrihet. Han har aktivt gått til angrep på menneskerettigheter, grunnloven, høyesterett og maktfordelingsprinsippet. Og i over ett år har han systematisk sådd tvil om landets valgsystem.

Pandemien og den vedvarende økonomiske krisen har endret brasilianernes syn på hva som er viktigst.

Nylig uttalte han at han ikke ville godta et valgresultat der han ikke selv ble erklært som vinner. Oppskriften kjenner vi dessverre godt fra Trumps USA, og resultatet kjenner vi med stormingen av Kongressen. I Brasil frykter mange at det kan bli enda voldeligere sammenstøt.

 

Oppskriften på å lage en autoritær stat

I en undersøkelse av verdens demokratier, i regi av V-dem institute ved Universitetet i Gøteborg, havnet Brasil i år på fjerdeplass over landene med mest negativ utvikling. De tre første på lista var Polen, Ungarn og Tyrkia. Instituttet peker på et felles mønster i det de kaller «autokratisering». Først angriper den sittende regjeringen media, akademia og sivilsamfunnet. Samtidig fremmer de polarisering i samfunnet ved å hamre løs på politiske motstandere og spre falske nyheter. Til slutt undergraver de selve valgene og de demokratiske institusjonene. President Bolsonaro ser ut til å følge denne oppskriften til punkt og prikke. Men vil han lykkes?

 

Velgerne er opptatt av andre ting i 2022

Pandemien og den vedvarende økonomiske krisen har endret brasilianernes syn på hva som er viktigst. Tidligere var det helse og vold/sikkerhet – i betydningen det å kunne bevege seg trygt på gata – som var på topp av folks bekymringer. Bolsonaro eide debatten om vold med de enkle løsningene mer våpen og strengere straffer. Nå er velgerne mest opptatt av helse og økonomi, med arbeidsledighet, korrupsjon og fattigdom på de neste plassene.

Det mest sannsynlige utfallet i dag er at Lula stikker av med seieren.

President Bolsonaros håndtering av Covid-19 har vært katastrofal. Han har bevisst bagatellisert en dødelig pandemi og kalt det en «liten influensa». Han han systematisk sabotert tiltak for smittespredning, han har reklamert for medisiner som ikke virker og trenert tiltak for å kjøpe inn vaksiner. Dette har bidratt til at over 600.000 mennesker har mistet livet. En komité i landets eget Senat anbefalte nylig at presidenten burde bli tiltalt for ni lovbrudd i forbindelse med pandemien, inkludert misbruk av offentlige midler, brudd på grunnloven og forbrytelser mot menneskeheten.

Bolsonaro har altså svært liten troverdighet på helsespørsmål. Han har også gjort det dårlig på arbeidsledighet og fattigdom, politikkområder der Lula har høy tillit. Lula skårer åpenbart mye mindre på korrupsjon, men siden velgere flest har inntrykk av at alle politikere er korrupte er det godt mulig han slipper unna med det.

 

Tre scenarioer: Lula, Bolsonaro og en tredje vei

Det mest sannsynlige utfallet i dag er at Lula stikker av med seieren. Det vil være århundrets comeback i brasiliansk politikk. Da han satt i fengsel trodde alle utenfor den harde kjernen i PT at han var politisk død. Blir han valgt, vil han sannsynligvis forsøke å gjenopplive «lulismen» fra sine to presidentperioder tidlig på 2000-tallet. Det er den nokså usannsynlige kombinasjonen av høyreorientert makroøkonomisk politikk og venstreorientert sosialpolitikk for utjevning og mindre fattigdom.

Med Bolsonaro vil Brasil ta ytterligere steg vekk fra demokratiet.

Han vil ta mye større hensyn til miljø, urfolk og menneskerettigheter, og forsøke å gjenetablere Brasil som en troverdig spiller i verdenssamfunnet. Dette er én vei tilbake til et mer velfungerende demokrati, til tross for at korrupsjonsmistankene vil henge tungt over ham og venstresiden.

Om Bolsonaro skulle vinne, vil han se det som en bekreftelse på at det han har gjort så langt er riktig. Han vil mene han har alle fullmakter, og han vil ikke ha et gjenvalg å bekymre seg for (to perioder er maks). Sannsynligvis vil han forsøke å forsterke det som er blitt kalt «bolsonarismen» – en praksis bygd på en dypt konservativ kulturell agenda, en nyliberal økonomisk politikk og en autoritær lederstil.

I praksis vil det si mer politi, nedbygging av staten, full gass på utvinning av ressurser og full brems på alle tiltak for miljøvern. Etter hvert som pandemien kommer mer under kontroll, vil han sannsynligvis gå bort fra nødstøtten til de fattigste og forsterke de nyliberale sidene ved den økonomiske politikken. Han vil nok, om mulig, forsterke angrep på minoriteter og politiske motstandere. Sannsynligvis vil han gå videre med å undergrave valgsystemet, kanskje i tråd med republikanernes forsøk i USA på å hindre minoriteter i å stemme. Med Bolsonaro vil Brasil ta ytterligere steg vekk fra demokratiet.

Det er selve demokratiet i Brasil som står på spill.

Er det realistisk med en tredje vei? Ikke i dag, men større overraskelser har skjedd før. Lula-dommer Sergio Moro og TV-stjerne Luciano Huck, begge foreløpig uten parti, nevnes ofte. Det kan også bli den gamle sentrum-venstretraveren Ciro Gomes fra det demokratiske arbeiderpartiet PDT eller dagens guvernør i São Paulo, João Dória fra PSDB.

 

Hvem vinner?

365 dager før valget setter jeg pengene mine på Lula. Men det er nok av snubletråder langs veien. Mer alvorlig enn en gjenopptakelse av tidligere korrupsjonssaker er helt nye saker i ekspressfart. Det har skjedd før. Det kan også komme en helt ny kandidat som en rakett, som elitenes redningsplanke mot «sosialismen». Det skjedde første gang Lula stilte til valg i 1989 og ble slått på målstreken av broileren Fernando Collor. Og Bolsonaro kan få et oppsving blant de fattigste når han nå omdøper Lulas suksessprogram mot fattigdom «Bolsa Família» (familiestipend) til sitt eget «Auxílio Brasil» (Hjelp Brasil) og satser på å doble støttebeløpet i valgåret 2022. Den aller første meningsmålingen etter at programmet og støttebeløpet ble lansert viser at avstanden mellom Lula og Bolsonaro krympet betraktelig.

Uansett utfall: Det er selve demokratiet i Brasil som står på spill.

Torkjell Leira er samfunnsgeograf, forfatter og grunnlegger av nettstedet www.brasileira.no. Hans siste bok «Kampen om regnskogen: Sannheten om Norge i Brasil» kom ut på Res Publica i fjor. Nå skriver han på en ny bok med arbeidstittel «Bolsonaros Brasil».