Autoritære tendenser i Frp

Etter nye retningslinjer for behandling av narkotikasaker fra Riksadvokaten, som blant annet slår fast at rusavhengige ikke skal stanses, arresteres, eller ransakes på bakgrunn av mistanke om eget bruk, har Fremskrittspartiet tatt sterkt til orde for at politiet skal få ransake folk de mistenker har mindre mengde narkotika.

Dette til tross for at praksisen ofte er ulovlig og krenker grunnleggende menneskerettigheter, slik Riksadvokatens gjennomgang har konstatert.

Kan ikke en slik retorikk – preget av fordommer, aggresjon og frykt – gi grobunn for autoritarianisme?

I fjor meddelte Fremskrittspartiet at de vil doble strafferammen på lovbrudd begått i Groruddalen og Oslo sentrum. Under overskriften «Frp om ungdomskriminalitet i Oslo: – Nå er det på tide å reagere», publisert i Avisa Oslo, forklarer Frps stortingsrepresentant Jon Helgeheim årsaken til dette punktet i Frps handlingsplan slik:

«– Det er snakk om områder med høy innvandrerandel og områder der det er høy kriminalitet». Men, i rapporten som Frp baserer utspillet sitt på, hevder politiet at «tallene er små, og små endringer kan fremstå store i statistikken».

I en debattartikkel om dette Frp-utspillet, påpeker stortingsrepresentantene fra SV, Kari Elisabeth Kaski og Assad Nasir, at det ifølge rapporten var om lag 100 av totalt 54 000 barn og unge i Oslo som var definert som gjenganger i første halvår av 2019. Frps justispolitiske talsperson Per-Willy Amundsen har meddelt at de vil gi politiet rett til å kroppsvisitere uten grunn til mistanke, for å bekjempe gjengkriminalitet i Oslo.

De autoritære jobber aktivt med å overdrive og svartmale motpartens perspektiver.

Ifølge jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen vil ingen norske domstoler godta dette Frp-forslaget, som han mener åpenbart strider mot menneskerettighetene.

Kan ikke en slik retorikk – preget av fordommer, aggresjon og frykt – gi grobunn for autoritarianisme?

Begrepet autoritarianisme beskriver et spesifikt tankesett der det fokuseres på lov, orden og korrekthet. Selv om forskere på fenomenet ofte anvender eksempler fra høyreorienterte bevegelser i USA – fordi det er et vesentlig element i høyreorienterte og høyreradikale bevegelser – er autoritarianisme ikke begrenset til sistnevnte ideologier. Begrepet har også blitt brukt til å identifisere autoritære tendenser i venstreorienterte bevegelser.

Ifølge den kanadiske psykologen Bob Altemeyer, som har studert fenomenet i flere tiår, innebærer autoritarianisme først og fremst en tilbøyelighet til å blindt underkaste seg etablerte autoriteter (inkludert verdier og idealer) i samfunnet. Alle som anerkjenner de samme perspektivene, blir ansett som «venner», mens de som har andre meninger, verdier og tenkemåter, oppfattes som «fiender».

Man deler ting i enten helt gode eller helt onde.

Det gjelder ikke bare manglende respekt for andres forestillinger. De autoritære jobber aktivt med å overdrive og svartmale motpartens perspektiver. For eksempel da Frps ledende politiker Christian Tybring-Gjedde uttrykte under Stortingets spørretime at: «Islam virker ikke som noe ’samfunnslim’ og kan ikke likestilles med kristendom». «… i Den norske kirke er tro et samfunnslim.»

Ved andre anledninger har Tybring-Gjedde ytret at: «Volden i Oslo må sees i lys av religion og kultur» og at «intoleransen i islam en viktig del av bakgrunnen for volden». Samme politiker har også ytret at: «Det er nettopp islam og ideologiens skrevne ord som rettferdiggjør hatet og volden som utvises utelukkende overfor hvite norske jenter og gutter».

Ifølge psykologisk forskning kategoriserer autoritære verden med enkelheten og staheten til et 5 år gammelt barn. Man deler ting i enten helt gode eller helt onde. Man har en sterk tendens til å overforenkle.

I en masterstudie av Frps leder Sylvi Listhaugs bruk av religion og verdier i innvandringspolitisk argumentasjon på Facebook, beskriver Thea Lien sine funn slik: « … kristendommen blir i innleggene brukt som et retorisk verktøy for å markere avstand både mot innvandring og islam.» Og: «Der det er snakk om gode verdier, er det i kontekst av hva som omtales som norsk, naturlig og ønskelig.»

En rekke utspill fra Frp uttrykker tydelig aggressive og menneskerettighetsstridige holdninger.

Et interessant punkt er at manglende evne til å forstå eller godta annet en sine egne perspektiver, det vi si etnosentrisme, har blitt brukt i studier som utgangspunkt til å kartlegge antidemokratiske tendenser. Studiene viser blant annet at rigide, intolerante, autoritære, og etnosentriske holdninger ofte henger sammen.

Psykologisk forskning viser at autoritarianisme også innebærer en sterk tendens til å utvise aggresjon overfor for eksempel minoriteter og kreve underdanighet og disiplin av dem – en atferd man tror er legitim.

Altemeyers omfattende undersøkelser viser at personer som skårer høyt på autoritarianisme-skalaen, er villige til å straffe andre og til å godta handlinger som strider mot andres grunnleggende menneskerettigheter, spesielt minoriteter – som de mener truer det etablerte systemet. En rekke utspill fra Frp uttrykker tydelig aggressive og menneskerettighetsstridige holdninger.

I tillegg til å bøtelegge foreldre når barna begår kriminalitet, har Frp også foreslått å utvise foreldre til kriminelle ungdommer: «Fremskrittspartiet foreslår strenge reaksjoner for foreldre til barn som begår kriminalitet. I ytterste konsekvens vil Sylvi Listhaug utvise foreldre fra Norge for det barna gjør.»

Enhver som har bakgrunn i en annen kultur og religion er en trussel.

Videre har Frp meddelt at de vil senke terskelen for å sende barn i fengsel for å bekjempe gjengkriminalitet. Partiet vil at flere mindreårige kriminelle skal straffes med fengsel, i strid med FNs barnekonvensjon om pågripelse og fengsling av barn. Partiet har også foreslått å innføre dobbeltstraff for lovbrudd begått i belastede områder, samt dobbeltstraff for gjengkriminalitet.

På den annen side kunne vi lese i Vårt Land at Frp på det samme landsmøtet stemte ned et forslag om å øke politiets innsats mot hatvold. Og da Frp satt i regjering, uttrykte justisministrene deres ikke samme engasjement for (og aggresjon mot) kriminalitet der gjerningsmennene ofte er etnisk norske, for eksempel partnerdrap og partnervold.

Da har partiet vært opptatt av at «flere må anmelde», og at «det enkelte politidistrikt må svare på hvordan de arbeider».

Hos autoritære er det ikke plass til andre sannheter enn deres egne.

Et annet karakteristisk trekk ved autoritarianisme er å skape en fryktkultur i egen befolkning. Enhver som har bakgrunn i en annen kultur og religion er en trussel. For autoritære er det nødvendig å holde ved like frykten for «de andre». For eksempel uttalte Frps Jon Helgheim at «Tiden for å kjempe for alle friheters mor, ytringsfriheten, er nå.»

Bakgrunnen for uttalelsen er en tysk undersøkelse fra 2013 som viser at flertallet av muslimer mener religiøse regler er viktigere enn landets lover. Dette viser ifølge Helgheim at «de har antidemokratiske holdninger», og at «de er en alvorlig trussel mot våre verdier». Men samme undersøkelse stadfester også at det er en sterk sammenheng mellom religiøs fundamentalisme og aggresjon mot ulike utgrupper – faktisk blant både muslimer og kristne.

Undersøkelsen siterer en rekke forskningsresultater som dokumenterer at kristen fundamentalisme er sterkt assosiert med fordommer og aggresjon mot medlemmer av andre religiøse grupper og minoriteter. Det hevdes til og med at kristen fundamentalisme korrelerer så sterkt med høyreorientert autoritarisme, at den kan oppfattes som en religiøs manifestasjon av høyreorientert autoritarisme. Helgheim neglisjerer denne delen av undersøkelsen, og vil heller spre frykt om islam.

Ved å redusere empati kan de kreve tiltak som strider mot menneskerettigheter og landets grunnlov.

Hos autoritære er det ikke plass til andre sannheter enn deres egne. Mental stahet og trangsynthet er sentrale trekk ved autoritarianisme, ifølge sentrale studier på fenomenet.

Det alvorligste ved en autoritær tankegang er at den reduserer empati. Empati betyr blant annet innlevelse og evne til å forstå andres følelser og reaksjoner. Ifølge psykologiske studier oppmuntrer empati til samarbeid og forsvar av den svake og de som lider. Forskning viser at autoritære ikke mangler denne evnen. Men i en situasjon preget av frykt og angst, undertrykker eller ignorerer autoritære sin empati, slik at de fritt kan uttrykke autoritære holdninger som fordommer og aggresjon.

Ved å redusere empati kan de kreve tiltak som strider mot menneskerettigheter og landets grunnlov. De kan dessuten ta i bruk umenneskelig og hensynsløs retorikk, som for eksempel da tidligere justisminister fra Frp Per-Willy Amundsen publiserte følgende Facebook-innlegg på 7-årsdagen for terroren 22. juli: «Vi må begrense innvandringen fra muslimske land til Norge og Europa» og «Jeg forbeholder meg retten til å ytre at folkevandringen fra muslimske land bør opphøre».

Motivet bak massakren var at terroristen ville «rense bort» innvandrere fra det norske samfunnet. Han trodde Norge var i ferd med å bli overtatt av muslimer.

Et annet eksempel på Frps autoritære og umenneskelige holdning, er Christian Tybring-Gjeddes uttalelse i forbindelse med en debatt om bistandsmidler. Den sentrale Frp-politikeren uttalte følgende: « – Selvfølgelig vil mange flere overleve hvis du putter mat i munnen på dem, og redder dem fra spedbarnsdødelighet. Det gjør at befolkningen øker, og du trenger enda mer bistand.»

Det er ikke de enkelte politikerne i Frp som har autoritære tendenser, men partiet de representerer.

Denne uttalelsen gir assosiasjoner til Anders Langes uttalelse: «Ingen u-hjelp til de sorte». Lange var grunnleggeren av Fremskrittspartiet og er kjent for en rekke hensynsløse og rasistiske uttalelser, han hadde også positive holdninger til apartheidregimet i Sør-Afrika.

Det er ikke de enkelte politikerne i Frp som har autoritære tendenser, men partiet de representerer. Ifølge sosialpsykologen George H. Mead er individet meget tilbøyelig til å påta seg de sosiale holdningene og verdiene til institusjonen vedkommende tilhører. Han beskriver det slik: «I politikken for eksempel, identifiserer individet seg med et helt parti og tilegner seg partiets vedtatte holdninger til det sosiale fellesskap. Individet reagerer, eller svarer derfor på grunnlag av holdningene partiet som helhet har vedtatt.»

Vil ikke et politisk perspektiv som fremmer aggresjon, trangsynthet og frykt forvitre demokratiske institusjoner og verdier?