Med de nye forslagene til endringer skal flere få tilgang på godet AFP er.
Nylig la LO fram sitt forslag til en ny og mer rettferdig privat AFP-ordning. Over lang tid har vi sett at mange av de som trenger denne ekstrapensjonen mest, har mista den på målstreken. Mange av de som har kommet best ut slik ordningen har vært til nå, er de med både god lønn og god tjenestepensjon. Med de nye forslagene til endringer skal flere få tilgang på godet AFP er, og det vil særlig kvinner og folk med lav lønn vinne på.
Jeg har sett kvinner, som gjennom førti år har gjort en uvurderlig innsats for fellesskapet, stå på gråten fordi de risikerer å miste opptil 1,5 millioner kroner i pensjon.
Forslaget baserer seg på vedtaket fra LO-kongressen i 2025, der alle forbund stilte seg bak en skisse for å legge om privat AFP. Jeg mener at kompromisset som ble lagt fram klarer å ivareta det beste fra dagens regelverk, samtidig som den vil favne bredere. Dette vil være den største omlegginga siden 2011.
Kjernen i denne diskusjonen har handlet om to ting: hvordan ordningen kan bli bedre og mer rettferdig, og hvordan den kan bidra til bedre fordeling.
Med dagens regler får du ekstrapensjonen AFP dersom jobben din har tariffavtale, og du er der i syv av de siste ni årene før du fyller 62 år. Det er bare ett av flere krav. Dersom du er uheldig og bedriften din går konkurs, eller du blir syk eller ufør etter et langt og krevende arbeidsliv, risikerer du i dag å stå igjen uten denne ekstrapensjonen. Blir arbeidsplassen din konkurranseutsatt, kan du stå igjen helt uten rett til AFP. Det har med andre ord vært for strenge krav for å kvalifisere til denne ordningen, samtidig som at all opptjeningen til AFP-ordningen, gjort gjennom et helt arbeidsliv ikke teller.
Dette forslaget viser styrken av hva LO-fellesskapet kan få til når vi står sammen.
Muligheten for å miste AFP er en av de største ulempene når våre medlemmers arbeidsplasser blir konkurranseutsatt. Over hele landet har de ansatte gjennom flere år demonstrert mot konkurranseutsetting. Jeg har møtt renholdere, ansatte i tekniske tjenester, helsearbeidere og ansatte i oppvekstsektoren som frykter konsekvensene for egen framtid, lønn og pensjon.
Jeg har sett kvinner, som gjennom førti år har gjort en uvurderlig innsats for fellesskapet, stå på gråten fordi de risikerer å miste opptil 1,5 millioner kroner i pensjon. Det har gjort sterke inntrykk. Derfor er det bra at et samlet LO nå går inn for at alle årene du har hatt i en virksomhet med tariffavtale skal gi rett til AFP.
LOs forslag vil gi bedre uttelling for de med lavest lønn, for de unge og for uføre. Det vil bidra til at frisørene som ofte sliter med å jobbe til pensjonsalder skal få mer anstendig pensjon. Det vil sørge for at unge som jobber i AFP-virksomheter tjener opp til en AFP for framtida. Samtidig vil det være et stort løft for de som har blitt uføre etter et langt arbeidsliv, fordi de vil få ekstrapensjon når de fyller 67 år.
Mange av dem har mista retten til pensjon, fordi det har vært for strenge vilkår.
Mitt håp er at det skal bli mer attraktivt å være fagorganisert, og jobbe for en tariffavtale på arbeidsplassen sin, siden flere får bedre pensjon. Særlig er det viktig at flere unge forstår verdien av det å ha et fellesskap gjennom fagorganisering. Som arbeidstakerorganisasjon kjemper vi for dine rettigheter, og du har et sterkt lag i ryggen.
Dette forslaget viser styrken av hva LO-fellesskapet kan få til når vi står sammen. Nå er vi klare for å ta med forslagene videre til forhandlinger med arbeidsgiverne og regjeringa.
Samtidig så ser vi at den private AFPen som diskuteres nå, har klare likhetstrekk med den vi nylig fikk i offentlig sektor. Da vi forhandlet om en endret offentlig tjenestepensjon i 2018, var regjeringen opptatt av å sikre mobiliteten mellom offentlig og privat sektor. Det vil si at en ikke utformer pensjonsordningen slik at det hindrer ansatte å gå fra en sektor til en annen. Vi får se hvilke konsekvenser dette vil få for ansatte i det offentlige, men vi er forberedt.
Våre medlemmer har krevende arbeidsdager, både fysisk og emosjonelt. Det sliter på kroppen. Mange av dem har mista retten til pensjon, fordi det har vært for strenge vilkår. Når vi foreslår å gå fra en kvalifikasjonsmodell til en opptjeningsmodell, gjør vi det fordi det er mer rettferdig, bedre for flere, og vil styrke likestillinga. Det er et godt og helt nødvendig steg i en riktig retning.


Kommentarer