Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen

Det er 50 år siden niårig grunnskole ble innført i Norge. Vi gikk fra å ha en sjuårig folkeskole til en niårig grunnskole med et felles ungdomstrinn for alle elever. Det var da «gagns menneske», et mye brukt fyndord, ble skrevet inn i skolens formål.

Hva slags kunnskap ble ansett som allmenn?

Mer presist sto det at grunnskolen skal «gje elevane god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn».

Slik ble allmennkunnskap styrende for skolens innhold.

 

Det allmenne

Begrepet allmennkunnskap brukes ofte, men det forklares sjelden. Går vi til ordboka, kommer kunnskap som alle bør ha opp som definisjon. Allmennkunnskap er altså ikke en gitt størrelse. Det handler om hva vi burde kunne. I den sammenhengen er etableringa av ungdomsskolen viktig siden skolen både styrer hva folk kan og synet på hva folk bør kunne.

Hvordan kan det ha seg at arven fra framhaldsskolen forsvant ut av ungdomsskolen?

Sentrale spørsmål i min forskning er derfor: Hvordan ble allmennkunnskap forstått da ungdomsskolen ble etablert? Hva slags kunnskap ble ansett som allmenn?

 

Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen

Ambisjonen om en felles ungdomsskole vokste fram etter andre verdenskrig. Den akademiske realskolen og den yrkesretta framhaldsskolen skulle slås sammen til et felles skoleslag. Målet var å forene «praktiske og boklige skoleformer» og gi status til «håndens og åndens arbeid». Slik skulle skolen utjevne ulikhet og samtidig være meningsfull for alle elever, enten de hadde teoretiske, praktiske eller estetiske talent og interesser.

De første timeplanutkastene for ungdomsskolen ble laget på 1950-tallet. De inneholdt et bredt spekter av fag. Tradisjonelle klasseromsfag, som norsk og matematikk, sto på timeplanen. Det samme gjorde yrkesfag. Elevene kunne velge mellom yrkesfaglige linjer på ungdomsskolen. Verksted-, kontor- og jordbrukslinjer var noen av alternativene.

At yrkesfag forsvant, har fått lite oppmerksomhet.

Senere skulle dette snu. Linjene ble gjort om til yrkesretta valgfag. Deretter ble yrkesfagene gradvis viska ut. Da læreplanverket Mønsterplan 74 ble vedtatt i 1974, var ikke yrkesfagene lenger en sentral del av skolens innhold. Yrkesorientering var nevnt, men det var ikke lenger et eget fag.

Hvordan kan det ha seg at arven fra framhaldsskolen forsvant ut av ungdomsskolen?

 

Gymnasforberedelse som allmennkunnskap

I Sverige har begrepet «jämförelseshysteri» blitt brukt for å vise at ungdomsskolen aldri klarte å slippe unna sammenligninga med realskolen. Det samme kunne vært sagt om Norge. Også her hjemme ble en ungdomsskole som lå tett på realskolens innhold, vurdert som god.

Det gjorde at timeplanforslag som inneholdt yrkesfag, vakte politisk bekymring. Noen var redd for at yrkesfag ville ødelegge arbeiderklassebarnas mulighet til sosial mobilitet. Andre var bekymra for at det akademiske kunnskapsnivået i gymnaset ville falle. Utfallet ble at andelen yrkesfag gikk ned.

Grunnskoleloven av 1969 ble et nådestøt mot yrkesfag på ungdomstrinnet. Der ble det sagt at skolen verken direkte eller indirekte skulle forme elevenes valg av yrke eller utdanningsvei. Allmenne fag «som alle har bruk for» skulle vektlegges. Yrkesfagene ble regna som spesifikke, ikke allmenne, og ble derfor tatt ut av planene for ungdomsskolen. Noen påpekte at også akademiske fag var spesifikke og forma elevenes utdanningsvei, men til ingen nytte.

Det var radikalt å vedta niårig grunnskole med en høy andel akademiske fag uten innslag av yrkesfag.

At yrkesfag forsvant, har fått lite oppmerksomhet. Det henger trolig sammen med at Mønsterplan 74 ofte beskrives som de praktiske fagenes gullalder fordi fagene kroppsøving, forming, heimkunnskap og musikk ble prioritert. Historien forteller ikke at disse er svært forskjellige fra de yrkesretta fagene.

Der innholdet i yrkesfagene skulle lære elevene et nyttig håndverk, ofte i samarbeid med nærmiljøet og lokalt arbeidsliv, skulle de praktisk-estetiske fagene bidra til kroppslig og estetisk danning på skolen. Mye gikk tapt i overgangen fra yrkesfag til praktisk-estetiske fag.

 

En boklig kunnskapspolitikk

Det var radikalt å vedta niårig grunnskole med en høy andel akademiske fag uten innslag av yrkesfag. Før etableringa av ungdomsskolen var framhaldsskole den vanligste utdanningsveien etter endt folkeskole. Realskole, gymnas og akademisk utdannelse var for de få. I lys av dette blir den politiske styringa av allmennkunnskapen tydelig. Det handla ikke om hva folk kunne, men hva de burde kunne. Den boklige kunnskapen ble felleseie.

Er det på tide å gjøre yrkesfag til allmennkunnskap og gjenreise et «gagns menneske» som har gjort mer og annet enn å lese bøker?

Det er liten tvil om at kunnskapspolitikken var samfunnsomveltende. Andelen med høyere utdanning steg i været utover 70-tallet, noe som ga mange arbeiderklassebarn bedre livsvilkår. Baksida av satsinga var at yrkesfag forsvant fra den skolepolitiske dagsordenen. Det betyr ikke at yrkesfag ikke er utbredt. Den dag i dag er det fortsatt «bare» halvparten av befolkninga under 30 år som tar høyere akademisk utdanning.

 

Yrkesretta kunnskap som allmennkunnskap

Når det er snakk om fag «som alle har bruk for», er det et stort paradoks at grunnskolen ikke fikk et eneste obligatorisk fag retta mot arbeidslivet. Tross alt skal alle elevene – uavhengig av utdanningsvei – møtes i arbeidslivet.

Heller ikke i dag er yrkesretta kunnskap sidestilt med praktisk-estetisk og boklig kunnskap i skolen.

Elevene skulle «bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn», som det sto i loven, men de skulle ikke forberedes til eller få en smak på arbeidslivet. «Et gagns menneske» var et boklig utdanna og danna menneske uten yrkeskunnskap eller erfaring fra arbeidslivet.

Heller ikke i dag er yrkesretta kunnskap sidestilt med praktisk-estetisk og boklig kunnskap i skolen. En reform av ungdomsskolen står på trappene. Er det på tide å gjøre yrkesfag til allmennkunnskap og gjenreise et «gagns menneske» som har gjort mer og annet enn å lese bøker?

Se Elise Farstad Djupedals publikasjoner «Yrkesfagenes historie på ungdomstrinnet» (Res Publica, 2023) og «Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen» for litteraturliste (Arr, 2021). En tidligere versjon av teksten er publisert i LO Aktuelt.)