Dagens politikk gir opp folk

Borgerlønn er å gi opp folk, først og fremst fordi borgerlønn avfeier verdien av arbeid, mener Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. I Klassekampen lørdag, og senere i Agenda Magasin, går hun prisverdig en runde om innholdet i vår bok, «Borgerlønn. Ideen som endrer spillet».

Svært mange av dagens forkjempere for borgerlønn ser det motsatt: En regelmessig kontantutbetaling som alle får, uten betingelser, vil sette folk i stand til å jobbe. Kanskje også med noe som er mer tilpasset personlige forutsetninger og som gir mer mening enn mange av jobbene markedet tilbyr i dag.

Det er ikke gitt at borgerlønn vil svekke betydningen av kollektive løsninger.

Tajik mener at vi har forelsket oss i en løsning uten å ha identifisert problemet som skal løses. Her har hun nok selv forelsket seg i en formulering uten å sjekke om den passer. De første 90 sidene av boka redegjør for problemer som tårner seg opp; mer usikkert arbeidsliv, kjipere velferdsstat, økende økonomisk ulikhet – alt forsterket av automatisering vi bare har sett starten på.

Tajiks reaksjon er den vanligste når en idé tilsynelatende bryter med sosialdemokratiets sentrale motto: Gjør din plikt, krev din rett. Hun unnlater å nevne at stadig flere i Norge ikke har del i dette byttet. Mellom 2008 og 2016 falt sysselsettingsgraden i Norge fra 72 til 67 prosent. Hver tiende person mellom 18 og 30 år har verken skoleplass, læreplass eller jobb.

Er det hovedsakelig fordi de ikke gidder? Eller kan det tenkes at det framfor alt er fordi teknologi og arbeidslivets stadig tøffere krav til kompetanse allerede kaster av folk i fart? Hva hvis automatiseringen fortsetter å spise jobber, ikke minst slike som ikke krever lang utdanning, og at denne gruppen vokser – til 15 prosent av ungdommen? Til 20? Hva skal til før Arbeiderpartiet erkjenner at det er dagens politikk som i praksis gir opp folk?

Borgerlønn innebærer ingen forventning om at du skal bidra med noe som helst, hevder Tajik. Hun forutsetter at arbeidsplassen fortsatt vil være den viktigste arenaen for inntekt, men også for bekreftelse og forventninger. Igjen henger hun igjen i gamle forestillinger om arbeidslivet: For svært mange som har hjemmekontor, midlertidig jobb eller er frilansere, er dette fellesskapet for lengst brutt opp. Det betyr ikke at disse lever i et forventningsløst rom.

Hadia Tajik tror ikke robotene vil føre til at det blir slutt på jobber. Det tror ikke vi heller.

Det er ikke gitt at borgerlønn vil svekke betydningen av kollektive løsninger. Storbritannias største forbund, Unite, går inn for borgerlønn. De ser at det gamle forholdet mellom arbeid og inntekt er truet og vil bidra til at den nye økonomien bygger på rettferdighet, likhet og verdighet – både for de som jobber og for de som er stengt ute fra arbeidsmarkedet. Med borgerlønn vil folk kunne avvise uverdige arbeidsforhold, og fagbevegelsen vil ha et permanent streikefond – hvis den klarer å forbli relevant.

Hadia Tajik tror ikke robotene vil føre til at det blir slutt på jobber. Det tror ikke vi heller. Langtfra alle jobber. Men vi tror at teknologiutviklingen på arbeidsmarkedet kommer med en fart og kraft få av oss – og særlig ikke det politiske systemet – er forberedt på.

(Først trykket i Klassekampens papirutgave 18. september 2018).

(Den omtalte boken om borgerlønn utkommer på forlaget Res Publica. Forlaget og Agenda Magasin har samme eier – les mer her.)