Datteren min er en løgner – ikke stem på henne!

At amerikanske valgkamper er dyrere, skitnere og drøyere enn norske valgkamper, har vi sett utallige eksempler på, særlig etter at Trump tok makten i det skakkjørte demokratiet i 2016.

Den siste uken har kampen om guvernørvervet i delstaten Ohio nådd nye høyder når det gjelder skitten valgkamp. Republikaneren Vivek Ramaswamy bestemte seg for å bruke moren til motstanderen, Amy Acton fra Det demokratiske partiet, i en valgkampvideo.

I en ett minutt lang reklamefilm forteller Donna Stearns Arthur at datteren Amy Acton er en løgner, at hun lyver om sin egen oppvekst, og at velgerne ikke bør stole på henne. Og på ingen måte bør stemme på henne.

At ens egen mor går offentlig ut og advarer mot deg, er jo oppsiktsvekkende. Ifølge flere kilder hadde reklamen testet godt blant velgere som kunne overtales til å skifte side. Kampanjen bestemte seg derfor for å bruke fire millioner dollar på å spre budskapet.

Det skulle være et knusende angrep på troverdigheten til motstanderen. Det har ikke gått helt etter planen. Da reklamen begynte å sirkulere i sosiale medier 19. oktober, var det en helt annen historie som dominerte nyhetene og samtalene.

Det som skulle være et hardtslående angrep på Actons troverdighet, ble en debatt om Ramaswamys dømmekraft.

Det som ikke kom frem i den 60 sekunder lange reklamesnutten, var at den demokratiske kandidaten Amy Acton ikke har hatt kontakt med moren siden hun var tolv år gammel. Da ble hun og broren fjernet fra morens omsorg av barnevernet.

 

Acton har tidligere fortalt offentlig om en oppvekst preget av fattigdom, omsorgssvikt og overgrep. I 1978 ble morens daværende ektemann, Cledith Arthur, tiltalt for seksuelt misbruk og voldtekt av Amy Acton, og moren mistet omsorgen for barna.

Arthur nektet straffskyld, men før saken kom for retten, forlot han Ohio sammen med Actons mor. Det ble utstedt arrestordre, men han ble aldri stilt for retten, og han døde i 2004. Moren forble gift med ham frem til hans død.

Da reklamen begynte å sirkulere, tok også Actons bror, Philip Stearns, offentlig til motmæle. Han fortalte om overgrepene søsknene hadde opplevd, hvordan Amy hadde forsøkt å beskytte ham som barn, og tok kraftig avstand fra forsøket på å slå politisk mynt på søsterens traumatiske barndom.

Da forandret også historien karakter. Det som skulle være et hardtslående angrep på Actons troverdighet, ble en debatt om Ramaswamys dømmekraft og grensene for politiske angrep.

President Trump og visepresident Vance har, ikke overraskende, forsvart reklamen.

Reaksjonene på reklamefilmen kom fra begge sider av det politiske landskapet.

Ohios sittende republikanske guvernør, Mike DeWine, har omtalt reklamen som dypt problematisk og oppfordret Ramaswamy til å fjerne den. Han opprettholdt riktignok støtten til partifellen.

Også andre kjente størrelser i Det republikanske partiet, som tidligere presidentkandidat Nikki Haley og Jon Husted, som er republikansk senator fra Ohio, har tatt avstand fra reklamen og kritisert Ramaswamy. President Trump og visepresident Vance har, ikke overraskende, forsvart reklamen.

For Action har filmen ført til omfattende støtteerklæringer fra begge sider av den amerikanske politikken, og i tillegg har reklamefilmen også fått økonomiske konsekvenser. MK Pritzker, førstedame i Illinois, donerte 500 000 dollar til Amy Actons valgkamp som en direkte reaksjon på angrepet.

«Bad men gain power when we don’t fight back», sa hun i en uttalelse.

Samtidig har Acton rykket opp til andreplass på innsamlingsplattformen ActBlues liste over kampanjer med størst aktuell innsamlingsaktivitet. Hvor mye reklamen samlet sett har bidratt til å øke pengeinnsamlingen, er foreløpig ikke dokumentert.

Også i Norge har vi sett hvordan politiske angrep kan slå tilbake på avsenderen.

Det er flere interessante aspekter ved spetakkelet i Ohio. Ramaswamys kampanje har altså, ifølge egne uttalelser, testet reklamen og konkludert med at dette var bra saker.

Det illustrerer en utfordring i politisk kommunikasjon. En fokusgruppe, eller en gjeng med personer som befinner seg i sin egen boble, kan reagere helt annerledes på et budskap som blir presentert isolert, enn når det blir satt i en større sammenheng. Og når journalister undersøker historien bak, motstanderen får svare og nye opplysninger setter reklamefilmens hovedperson i et helt annet lys, kan reaksjonene bli ganske annerledes enn det testresultatene skulle tilsi.

Det er lett å tenke at denne typen brutale angrep hører hjemme i amerikansk politikk, der valgkampene ofte er både hardere og mer personorienterte enn her hjemme. Men også i Norge har vi sett hvordan politiske angrep kan slå tilbake og gjøre avsenderens dømmekraft til selve saken.

Sylvi Listhaugs Facebook-angrep på Arbeiderpartiet i 2018 utløste en politisk krise som endte med hennes avgang som justisminister. Under stortingsvalgkampen i 2025 hadde Frp en omstridt reklamefilm som viste en etnisk norsk gutt bli ranet av en flerkulturell guttegjeng.

 

Filmen utløste sterke reaksjoner og beskyldninger om å spille på rasistiske stereotypier. I begge tilfeller endte diskusjonen i stor grad med å handle om virkemidlene som ble brukt, fremfor det politiske budskapet de skulle formidle.

Reklamen har bidratt til offentlig og økonomisk støtte til Acton.

Akkurat nå leder Acton på meningsmålingene, men det er i skrivende stund ikke gjennomført nye målinger i delstaten etter reklamefilmen. Det er derfor for tidlig å si noe om hvordan dette har påvirket valgkampen.

Det vi derimot vet, er at reklamen har skapt betydelig motstand, splittet republikanske stemmer og bidratt til offentlig og økonomisk støtte til Acton.

Negative kampanjer er ikke noe nytt. De kan virke, og noen ganger svært godt. Men denne saken viser hvor vanskelig det kan være å kontrollere hvordan et angrep utvikler seg når det først er sluppet løs.

Kampanjen kan bestemme hva den vil fortelle. Den kan ikke bestemme hvordan offentligheten tolker det, hvilke motspørsmål som stilles, eller hva som til slutt blir det etterlatte inntrykket.

Det er ikke alltid den som rammes av angrepet, som ender opp med å måtte forsvare seg. Hva utfallet blir i Ohio, finner vi ut når mellomvalget i USA avholdes 3. november.