Freddy André Øvstegård
FOTO: SV

Min drittleilighet er også ditt boligproblem

Drittleiligheten jeg svidde av flerfoldige tusenlapper på da jeg var student og de galopperende boligprisene henger sammen. Nå må studenter og leietakere få bli med på boligløsninga.

Vi trenger en allianse mellom de sliter med å etablere seg på boligmarkedet, de som sliter med stor boliggjeld og de som sliter med Texas i leiemarkedet. For fienden er den samme: Bolighaien som kjøper opp hele bydeler og leier ut for blodpris. Spekulanten som sylter ned pengene sine i eiendom og dermed presser opp prisene.

For det andre fordi det er helt Texas i leiemarkedet.

Endelig har debatten om boligpolitikken så smått kommet i gang. Det skulle bare mangle etter prisgaloppen mange steder i landet gjennom koronakrisa. Når boligprisene har økt med 68% fra 2008 til 2019, mens husholdningenes inntekt bare har økt med 37%, så er det åpenbart at status quo ikke kan fortsette.

Nå er tiden inne for å rette blikket mer mot studentene og leietakerne også. Den åpenbare grunnen er at det har blitt langt flere. 1 million nordmenn er nå leietakere, hele 20% prosent

For det første fordi det har blitt langt flere leietakere her til lands Fra 2011 til 2019 økte andelen leietagere i Norge fra 16 til nesten 20 prosent. Og i 2020 var langt over en av fire Oslo-boere en leietager.

Løsningen er åpenbar. Vi må regulere boligmarkedet.

For det andre fordi det er helt Texas i leiemarkedet. De som leier står med svake rettigheter i møte med huseierne. Kampanjen Min drittleilighet har på en tydelig måte vist hva leietakere må finne seg i av dritt fra huseier til en latterlig høy pris. Jeg har selv bodd i et av kollektivene som ble vist frem i denne kampanjen når jeg var student. Og jeg kan skrive under på den bitre følelsen av å måtte punge ut med mange tusenlapper hver måned fra et stramt studentbudsjett, samtidig som at kjøkkenflisene bokstavelig talt faller av.

Men for tredje, og viktigst i denne sammenheng: vi må snakke om leiemarkedet fordi min drittleilighet også er ditt problem. Det er problemet både til deg som ikke har ikke råd til å komme deg inn i boligmarkedet, og til deg som synes boliggjelda går litt for langt over pipa.

Fordi min gamle huseier bidrar til å presse opp boligprisene også for deg. I 2020 var 56 tusen av Oslos boliger eid av noen andre enn de som bor i dem. Når det er så lønnsomt å spekulere i eiendom blir prisene presset opp.  Det er ganske talende når 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, ifølge en kartlegging gjort av E24.

Derfor trengs det langt kraftigere lut til.

Løsningen er åpenbar. Vi må regulere boligmarkedet.

Norge har den mest markedsretta boligsektoren i hele Europa. Det finnes knapt ikke boligpolitikk igjen. Nesten alt ved noe så grunnleggende som tak over huet er utelukkende markedsstyrt. Derfor er det nesten ingen kontroll med den massive prisveksten og utnyttingen av studenter og andre leietakere.

Men det er ingen grunn til at Norge skal være Europas markedsfyrtårn i boligsektoren, fordi regulering fungerer. Ifølge Ambitas rapport om sekundærboliger fra siste del av 2020 har andelen sekundæreide boliger gått ned i Oslo, særlig på grunn av høyere krav for å kunne kjøpe opp sekundærboliger der. Men den samme rapporten peker også på at andelen fort kan øke igjen fordi prisveksten i boligmarkedet har vær så stor, og det på nytt blir superprofitt å hente for spekulantene.

Derfor trengs det langt kraftigere lut til.

For det første må vi bygge langt flere studentboliger. Det hjelper studentene, og det bidrar til å senke presset på markedet. SVs mål er 6000 nye studentboliger i året. Det vil monne.

For SV er valget lett. Vi velger hybelkaniner over bolighaier.

For det andre så må gjøre det langt mindre lønnsomt være bolighai. Med høyere skatt på boliger du ikke bor i selv og strengere vilkår for å ta opp lån til sånt blir det mindre lønnsomt for bolighaiene.

For det tredje så må vi etablere en tredje, ikke-kommersiell, med både leie- og eierboliger. En prisregulert sektor utenfor markedet der du kan få langsiktig og trygg leie. Eller få kjøpe bolig under markedspris, mot at du ikke kan selge med fortjeneste fra prisveksten i markedet ellers. På den ene siden kan det gi et alternativ for deg som ønsker trygg og langsiktig leie i stedet for å kjøpe, og en billigere inngangsbillett til boligmarkedet for kjøpere. På den andre siden vil det være prisdempende for det vanlige markedet.

Alle disse tre grepa vil være til fordel for både boligeiere, førstegangskjøpere og leietakere flest. De som taper vil være boligspekulantene. For SV er valget lett. Vi velger hybelkaniner over bolighaier. Fordi bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i.