Eierbeskatningen er relevant i forbindelse med salget av Fjord1

Hannah Gitmark kommenterer salget av Fjord1 i Agenda Magasin 17.11. Hun mener norske journalister bør undersøke norske eieres bruk av formuesskatten som begrunnelse for salget, underforstått at dette ikke er relevant som begrunnelse.

Det er imidlertid forståelig at de tidligere eierne av Fjord1 bruker formuesskatt og utbytteskatt som en del av begrunnelsen for å selge selskapet til utlendinger.

En konsekvens av formuesskatten i kombinasjon med utbytteskatten er at det blir mindre investeringskapital i bedriften sammenlignet med utenlandske konkurrerenter.

Formuesskatten bidrar til at utlendinger vil ha mulighet til å betale mer for bedrifter enn nordmenn. De kan verdsette selskapet høyere, fordi de ikke må betale formuesskatt, og de kan betale en høyere pris, fordi de får høyere avkastning etter skatt enn det norske investorer får når de regner avkastningen sin etter skatt på den samme driften.

En konsekvens av formuesskatten i kombinasjon med utbytteskatten er at det blir mindre investeringskapital i bedriften sammenlignet med utenlandske konkurrerenter. Det svekker bedriftens konkurranseposisjon over tid, som fører til at den forventede verdien av det norske selskapet vil synke relativt til verdien av de utenlandskeide selskapene i samme bransje.

Det er riktig at en norsk eier som velger å bo i Norge uansett får formuesskatt, dersom netto formue er høyere enn bunnfradraget, men skatten bidrar til en vridning i plassering av formuen. En analyse av Tore Johnsen og Terje Lensberg ved NHH viser hvordan formuesskatten gjør det mindre lønnsomt for norske investorer å ta risiko sammenlignet med å plassere formuen risikofritt.

Det betyr også at eierbeskatningen i Norge hindrer investeringer i risikofylte oppstartsselskaper.

Valget kan for mange eiere stå mellom risikoen ved å drive et unotert selskap hvor skattebelastningen (selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt) til sammen er høy, mens en ikke har likviditet, eller å ha en likvid portefølje hvor det alltid ville være mulig å skaffe likviditet til å betale skattene, selv om formuesskatten blir høyere.

Vridning av investeringer som følge av formuesskatt og utbytteskatt kan foregå på flere måter, men generelt blir det mer lønnsomt å søke sikkerhet, investeringer med stabile inntekter, og mindre lønnsomt å investere i bedrifter. Det betyr også at eierbeskatningen i Norge hindrer investeringer i risikofylte oppstartsselskaper.

I tillegg har Gitmark noen påstander i sin artikkel som må kommenteres.

Gitmark skriver: «Redusert egenkapital er ikke et særtrekk ved formuesskatten. Det er akkurat det samme som skjer ved betaling av alle andre skatter, også for den jevne lønnsmottager.» Det stemmer ikke. Utenom eventuell formueskatt, kreves det ikke inn skatt av en lønnsmottaker uavhengig av hva inntekten er det samme året.

Utenlandsk kapital er for de aller fleste bedrifter begrenset eller utilgjengelig.

Videre skriver Gitmark at: «Det norske kapitalmarkedet fungerer dessuten i all hovedsak godt, slik alle de tre regjeringsnedsatte skatteutvalgene de siste ti årene har vært tydelige på.» Dette er en påstand som gjentas, men som ikke er empirisk bevist i noen av de tre skatteutvalgene. Et av utvalgene viste eksempelvis til forskning som fant at Norge skåret lavt på grad av «home bias», dvs. at graden av investering i hjemmemarkedet var lav og investeringene internasjonalt høye, og brukte dette som argument for at kapitalmarkedet i Norge fungerte godt. Forskningen de viste til inkluderte Oljefondets investeringer. Det er pålagt kun å investere i utlandet. Justert for det var Norge blant landene med mest hjemmefokusert privat finansmarked.

Det aller meste av kapitalen til små og mellomstore bedrifter (SMB), som utgjør over 90 prosent av norske bedrifter, kommer fra norsk privat kapital. Utenlandsk kapital er for de aller fleste bedrifter begrenset eller utilgjengelig. Formuesskatten reduserer derfor tilgjengelig risikokapital for gründerskap, nyetableringer, omstillinger og vekst for bredden av norske bedrifter.

Gitmark gjentar også at Norge er et attraktivt land å investere i. Da vil jeg legge til at det gjelder for utlendinger. Nordmenn flytter ut.