Eksamen: Dropp diktanalyse!

Eksamen har blitt en mer og mer sær aktivitet, som i liten grad har tilpasset seg struktur- og kulturendringer i undervisningssituasjonen i norsk skole. Når nå KI har kommet for å gjøre livet lettere for elevene og surere for læreren, vil det som før var en glipe mellom aktiviteten på eksamensdagen og undervisningsdagene bli til en formidabel kløft.

Å møte tekst for første gang på eksamen er krevende og avspeiler ikke en vanlig lesesituasjon i opplæringen.

Ta bare noe så grunnleggende som lesing. Når vi leser i skolen, bruker vi mye tid og mange strategier for å guide elevene gjennom teksten, avhengig av tekstens kompleksitet og kontekstavhengighet. I tjue år har jeg hold på med førlesing, for å optimalisere elevens utbytte av en gitt tekst.

På eksamen blir det nå ingen førlesing. I berettiget redsel for KI sin innflytelse på elevens forberedelser, er det nå tenkt å kutte ut det vi kaller «kjent tekst» på eksamen. De tekstene elevene skal lese for å gjøre eksamen, skal de altså møte på eksamensdagen, for å unngå at de blir kvernet gjennom en chatbot. Rett på sak!

Å møte tekst for første gang på eksamen er krevende og avspeiler ikke en vanlig lesesituasjon i opplæringen. I førlesing er det vanlig å bruke tid på dialog om teksten, og avklaring av ord og begreper for å sikre en god individuell forståelse av teksten. Enkeltords betydning kan ha avgjørende betydning for hvordan man tolker teksten på makronivå. Dette har jeg erfart gang på gang med både elever i normalløpet og deltakere i voksenopplæringen. Ofte blir jeg forbløffet når det er tvil og usikkerhet om det jeg selv vurderer til å være høyfrekvente ord og uttrykk.

Diktanalyse bør alltid legges vekt på, men det går helt fint om kompetanse på det feltet blir forbeholdt standpunktkarakterens domene.

Hvilke tekster elever og deltakere skal lese på eksamen er derfor helt avgjørende for hvordan de får til å dokumentere sin skriftlige kompetanse. Tekstene som brukes på eksamen, bør derfor være forholdsvis korte og lite komplekse, gjerne med en ordliste der lavfrekvente ord og idiomatiske uttrykk forklares kort.

Å lese tekst tar også tid, slik at oppgaveomfanget bør reduseres. To kortsvar og en langsvarsoppgave bare med utgangspunkt i tekster man møter kanskje for første gang, er garantert for ambisiøst. Det kan heller ikke være for mange tekster å velge mellom, slik at eleven slipper å bruke lang tid på å velge oppgave. Jeg har ikke tro på å forlenge eksamen for å gi bedre lesetid, gi heller færre oppgaver. En annen og mer radikal mulighet er å ha to eksamensdager, en med kortsvar og en med langsvar.

 

Velge bort diktanalyse?

Det mest rettferdige ville kanskje være å tone ned arbeid med litterære sjangre i den bredde som har vært vanlig, og fokusere for eksempel mer på retoriske og språklige emner, og mindre på diktanalyse, som er en krevende sjanger der mye kan gå galt i tolkningsarbeidet. Diktlesing- og diktanalyse er viktige aktiviteter i skolen, men i den krisen KI nå har påført eksamen, er noen nødt til å gjøre noen harde valg- og bortvalg.

Diktanalyse bør alltid legges vekt på, men det går helt fint om kompetanse på det feltet blir forbeholdt standpunktkarakterens domene. Det er likevel nok av språklig kompetanse fra arbeid med lyrikk som har overføringsverdi til andre mer eksamensnære sjangre.

Mange sammensatte tekster er også krevende å forholde seg til uten en forklaring.

I tillegg er det avgjørende at tekstene som blir presentert på eksamensdagen er av god kvalitet, i den forstand at det ikke bare er tekster fra reklame eller leserinnlegg. Mange sammensatte tekster er også krevende å forholde seg til uten en forklaring. Ja til gode saktekster som elever og deltakere kan forholde seg til på en meningsfull måte. Eksamensoppgavene vi har hatt de siste årene har vært gode, men som sensor har jeg sett at det særlig er de komparative oppgavene som i altfor stor grad tilgodeser «femmer og sekser-elevene».

I en ny eksamensordning vil det også kanskje derfor være for krevende med komparative analyser, der eleven skal sjonglere momenter fra flere tekster. Selv om det komparative perspektivet har vært «in» lenge, er det som eksamen viste i år, ikke lett å få godt til på noen få timers arbeid.

Dropp lyrikken fra eksamensdagen, den tar vi oss av i hverdagen.

At eksamen skal være en meningsfull aktivitet for sluttvurdering av norske elever og deltakere i en tid der KI er i ferd med å sette til side det gode triangel, lesing – skriving – tenking, fordrer noen tøffe grep:

• • Gi elevene og deltakerne færre oppgaver om fem timer skal være overkommelig eksamenstid.
  • Gi de gode og meningsfulle tekster på et forståelig språk, slik at misforståelser i lesing ikke ødelegger prestasjon i skriving.
  • Ton ned komparative analyser slik at de kan komme i dybden på den enkelte tekst.
  • Dropp lyrikken fra eksamensdagen, den tar vi oss av i hverdagen.

Som her, fra diktet Skammens mur av Hans Børli:

Alle er vi ensomme. Alle

behøver vi hverandre, likevel 

er grensen mellom menneske og menneske 

altfor ofte lukket og stengt 

med rusten piggtråd av mismot.

Og for egen regning vil jeg tilføye: til mere KI, til større mismot.

(Først publisert hos Utdanningsnytt.no)