Eksperter er for folk flest

Denne uka er det meste som kan krype og gå av norske politikere, media, PR-folk, interesseorganisasjoner, lobbyister og næringsinteresser samlet på Arendalsuka.

Alle ønsker å få gjennomslag for sine synspunkter og sin virkelighetsoppfatning, og i et valgår står ekstra mye på spill. De slår hverandre i hodet med rapporter, utredninger og undersøkelser til støtte for eget ståsted.

I Norge har vi lenge forsøkt å balansere ekspertveldet med folkelig deltakelse.

Bruken av mer eller mindre kvalitetssikret og selvplukket forskning til å understøtte ethvert standpunkt har ført til stadig større mistro til eksperter og tvil om faktas faktiske eksistens. «Eksperter og deres meninger vektlegges i hvert fall altfor mye,» sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen i fjor sommer, og oppslutningen om partiet hans tyder på at mange er enige med ham.

 

Folkelig backlash

Både Senterpartiets vekst, Sylvi Listhaugs popularitet, Donald Trumps valgseier og Brexit blir forklart med det postfaktuelle samfunnets mistro til eksperter og autoriteter. I Norge har vi lenge forsøkt å balansere ekspertveldet med folkelig deltakelse, med lekfolk i rettssalene og offentlige utvalg.

Men i sommer avviklet Stortinget juryordningen, og stadig flere offentlige utredninger blir skrevet av rene ekspertutvalg. Samtidig brukes merkelappen «ekspert» ukritisk, noe som svekker tiltroen til dem som faktisk er tittelen verdig.

 

Motvekt til ekspertveldet

Demokratisering av kunnskap og ekspertise handler ikke om å gjøre alle standpunkter likegyldige, men å gjøre kunnskap og ekspertise tilgjengelig og oppnåelig for alle. Dette gjøres gjennom møteplasser der ekspertise og deltakelse kan utfylle hverandre.

Kunnskapen er mer enn noen gang tidligere blitt allemannseie.

Det offentlige utdanningssystemet er en slik møteplass. At utdanning av høy kvalitet er reelt tilgjengelig og oppnåelig for hele befolkningen, uavhengig av hvilken bakgrunn man er født inn i, er ikke bare samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det motvirker også avstand mellom eksperter og folk flest.

 

Levende leksikon

I kampen mot et samfunn der folk og eliter settes opp mot hverandre, der ekkokamre får definere manges forståelse av verden, og der alle gjør krav på sine egne, «alternative» fakta, må vi derfor forsøke å skape lignende møteplasser der ekspertise og folkelig engasjement, innsikt og deltakelse møtes.

Store norske leksikon gjør nettopp dette. Det som før var et forlagseid, fysisk leksikon på hyllene i landets mest ressurssterke hjem, har blitt en gratis og reklamefri digital kunnskapsdatabase tilgjengelig for alle, alltid – eid av våre felles kunnskapsinstitusjoner. Flere nordmenn besøker nå snl.no hver eneste dag enn det samlede antallet papirleksikon som ble solgt gjennom 100 år. Kunnskapen er mer enn noen gang tidligere blitt allemannseie.

 

 

Eksperter – for folk flest

Innholdet i det som nå er Norges største plattform for forskningsformidling, er utformet av nettopp eksperter. Flertallet er akademikere ved norske universiteter og høyskoler. De har viet livene sine til å skape og formidle kunnskap om et snevert felt, enten det er bunnlevende sjødyr, eldre måleenheter eller Angolas samtidshistorie. Innsikten de har fått gjennom et offentlig og skattefinansiert utdanningssystem, gir de tilbake til folket som formidlere og leksikonforfattere.

La evnen til kritisk tenkning få en sentral plass i den grunnleggende utdanningen.

Samtidig har vi invitert folket inn for å bidra med sin innsikt og sunne skepsis. Leksikonet er åpent for at alle kan foreslå endringer i artiklene, men alle endringer blir kvalitetssikret av en fagekspert før publisering. Alle kommentarer, endringsforslag og endringer ligger samtidig åpent tilgjengelig.

Slik sikrer vi at kunnskapen både er åpen, demokratisk og kvalitetssikret. snl.no er dermed blitt Norges største kunnskapsnav, men også Norges største kunnskapsdugnad.

 

Dyrk kunnskapen!

Her kommer derfor vår utfordring til politikerne som vil vinne velgernes gunst 11. september:

– Gi universitetene og høyskolene nok ressurser og frihet til å få talenter til å blomstre og ekspertisen til å vokse.

– La evnen til kritisk tenkning få en sentral plass i den grunnleggende utdanningen, slik at folket alltid kan utfordre og utfylle ekspertene – ikke med konspirasjonsteorier og alternative fakta, men med kritiske spørsmål og krav om redelighet, åpenhet og ydmykhet.

– Og sist, men ikke minst: Hent inspirasjon fra universitetene og Store norske leksikon, og legg til rette for flere møteplasser der vi kan ta hele samfunnets samlede kunnskap i bruk.

Dyrk kunnskapen. Norge trenger flere eksperter, ikke færre.