Endeløs politivirksomhet på vegne av den borgerlige anstendighet gjør politikken mer utilgjengelig.
Kristin Clemet i Civita anklager meg for juks i VG. Bakgrunnen er at jeg påpeker høyresidens hårsårhet i møte med politisk debatt.
I et tilsvar til en tekst om høyresidens debattpoliti, presiserer Clemet at Civita mener noe om politikk. Hun tar også avstand fra antydningen om at det finnes en høyreside hvor blant annet Civita og partiet Høyre inngår. For ordens skyld er jeg enig i at tenketanken Civita har politiske meninger.
Vi som er opptatt av politikk bør flytte den nærmere folk.
I teksten siterer jeg både Clemet og andre sentrale aktører på norsk høyreside, som har hisset seg opp over politisk ukorrekt språkføring. Poenget er at et overdrevet oppheng i skikk og bruk kan overskygge reell politisk debatt. Når litt friske formuleringer skal stemples som respektløse, uanstendige, vanvittige og uakseptable, gjør det politikken både dummere og kjedeligere. Vi trenger ikke et politisk debattpoliti.
Politisk debatt kan gå friskt for seg. Slik må det nesten være i et liberalt demokrati. Ideer brytes mot hverandre og interesser kolliderer. Hvilke politiske løsninger samfunnet velger, er viktig for folk. Langt viktigere enn om en politiker slumper til med en klønete formulering. Derfor er det synd hvis endeløse metadiskusjoner skal ta oksygenet ut av rommet.
Kjernen i min kritikk er at dette gjøres for mye, og nesten kan se ut som en fast oppskrift for enkelte aktører på norsk høyreside.
Gjennom å reagere høylytt og bli krenket og såret over ordbruken til politiske motstandere, flyttes debatten bort fra å handle om politisk innhold. Da oppnår man to ting. For det første kan man stemple motstanderen som mer radikal enn det som kanskje egentlig er tilfellet. For det andre flyttes debatten vekk fra vanlige folk.
La oss heller diskutere lakseskatt, arveavgift og arbeidsvilkår
De fleste kan nok gjøre seg opp en mening om Røkke skal betale skatt til Norge eller om Au Pair-ordningen skal forbys. De færreste har interesse for en inngående debatt om politisk korrekt språkføring i møte med disse problemstillingene.
På den måten blir politikken også mer utilgjengelig. Etter mitt syn bør vi som er opptatt av politikk jobbe for det motsatte, nemlig å flytte poltikken nærmere folk.
La oss heller diskutere lakseskatt, arveavgift og arbeidsvilkår enn om det er politisk korrekt å gjøre rent i arbeidslivet, påpeke frakkeforet til Røkke eller om det er lov å si ord som «vestkantslaveri».
Med dette kan vi forhåpentligvis sette en strek for både metadebatten, debatten om metadebatten og nyte fridagene.
God påske!
Denne teksten er et tilsvar til dette innlegget av Kristin Clemet.
Kommentarer