Folk (flest) bør betale mer for fastlegetjenester

Undertegnede har skrevet et notat hvor høyere egenandeler foreslås som ett av flere elementer i en løsning på utfordringene som fastlegene har i dag. Trine Østereng i tankesmien Agenda erkjenner at det er en «fastlegekrise», men bruker et helt innlegg her i Agenda Magasin på å karikere mitt forslag. Egne forslag til politikk og tiltak for å løse krisen, ser hun ikke ut til å ha.

Målet med dette innlegget er å forklare forslaget om økte egenandeler, fremfor å bruke tid på andre tankesmie-ansattes polemikk.

Inntektene fra økte egenandeler kan brukes til billigere fastlegetjenester for utsatte grupper

Det har lenge vært en jevn økning i årlige konsultasjoner per innbygger hos fastlegen – også i årene etter samhandlingsreformen. Samtidig har det ikke vært en tilsvarende økning i bruk av legevakt. Dette tyder på at det ikke er økt sykelighet som gjør at bruken av fastlegetjenester øker – men at det er en del overforbruk av fastlegetjenester.

Kostnadsbevisstheten hos folk flest blir lav når det som betales for tjenestene utgjør en svært liten del av produksjonskostnadene. Det er ikke økonomiske insentiver til å begrense etterspørselen. Derfor er det lav terskel for å oppsøke legen for det minste lille problem. Men jo mer vi sjekker, jo mer bekymret blir vi. Det hele blir en ond sirkel, som skaper mer jobb for legene og flere bekymringer hos folk flest – uten at det blir bedre folkehelse av den grunn.

Noe økte egenandeler for det brede lag av befolkningen, vil minske unødvendige henvendelser og sørge for at vi i større grad bare går til legen når det er nødvendig. Det vil bidra til at en viss type pasienter verdsetter timen mer, forbereder seg bedre, er mer opptatt av å overholde timen og så videre. Dette vil i sin tur frigjøre menneskelige og økonomiske ressurser.

Utsatte grupper, kronisk syke, narkomane, minstepensjonister med flere, bør unntas egenandeler.

Det hjelper ikke å utdanne flere leger, eller gi legene høyere lønn, dersom legene ikke vil jobbe der de trengs. Mye tyder på at det er den høye arbeidsbelastningen som fører til at mange nyutdannede leger ikke ønsker å jobbe som fastlege. Økte egenandeler vil lette arbeidsbyrden for fastlegene, som igjen vil gjøre fastlegeyrket mer attraktivt.

De fleste av oss er enige i at det viktigste med helsevesenet er at det er tilgjengelig for alle. Skal vi oppnå dette, må ressurser brukes effektivt.

En liten økning i egenandeler vil ha lite å si for de aller fleste rent økonomisk, men det vil bidra til at fastlegene kan bruke mer tid på de av oss som trenger det mest. Utsatte grupper, kronisk syke, narkomane, minstepensjonister med flere, bør unntas egenandeler. Det er for eksempel mulig å gradere egenandeler basert på inntekt. Noen kommuner tilbyr i dag kommunalt frikort som gir personer med lav inntekt fritak for egenandel. Det er også en mulighet på nasjonalt nivå.

Inntektene fra økte egenandeler kan brukes til billigere fastlegetjenester for utsatte grupper, lavere inntektsskatt for alle eller øremerkes kvinnehelse. Hva inntektene brukes til, er en prioriteringsdiskusjon. Det viktigste i denne sammenhengen er at offentlig sektor beholder den positive effekten som oppstår ved færre legebesøk.

Denne effekten kan anvendes til å øke kvaliteten på helsetjenestene for oss alle.

Dette innlegget er et tilsvar på dette innlegget av Trine Østereng.