En regel for oss, en regel for alle andre

Det hele utvikler seg fra dag til dag, og er i ferd fra å gå over fra absurd politisk teater til noe langt mer alvorlig. Boris Johnsons regjering truer noe av det mest verdifulle i et samfunn, nemlig tilliten til myndigheter og samfunnssystem. Når det blir tydelig for folk at man ikke kan stole på at alle blir behandlet likt, vil mange søke andre muligheter for å ta vare på seg og sine.

Boris Johnsons regjering truer noe av det mest verdifulle i et samfunn

Dominic Cummings krumspring og blatante karantenebrudd under Covid-19-krisen har blitt symbolet på en regjering som har mislykkes med håndteringen av en nasjonal krise. Ikke minst provoserer det folk i et land med 40 000 korona-dødsfall at statsminister Boris Johnson og det konservative partiet har stilt seg bak Cummings, og forsvarer handlemåten hans.

Det har bidratt sterkt til at det britiske Arbeiderpartiet under ny ledelse er helt oppe i ryggen på de konservative på målingene. Og det truer noe av det mest verdifulle i et samfunn, nemlig tilliten til myndigheter og samfunnssystem. Når det blir tydelig for folk at man ikke kan stole på at alle blir behandlet likt, vil mange søke andre muligheter for å ta vare på seg og sine.

Et karaktertrekk ved vår tids politiske landskap, er hvordan de rike og mektiges partier har greid å framstille seg i opposisjon til det etablissementet de springer ut av. Ingen steder er det tydeligere enn i Storbritannia, der det norske Høyres søsterparti, Toryene, har styrt gjennom mesteparten av etterkrigstiden.

De rike og mektiges partier har greid å framstille seg i opposisjon til det etablissementet de springer ut av

Valg har blitt vunnet ved å framstille seg som vanlige folks og den sunne fornufts representanter, samtidig som tiden i posisjon har blitt brukt til en systematisk undergraving av institusjoner og organisasjoner som gjør livet bedre for folk flest: Fagbevegelser har blitt knust, og reguleringer av arbeidsmiljø og vern av arbeidstakere høvlet ned. En aktivistisk og tungt ideologisk styrt presse har gjort dette mulig.

Mens man i andre land gjør en dyd ut av borgerskapets diskrete sjarm, er den engelske overklassen fulle av den sjøltilliten som dyre kostskoler, titler og en fortid med historiens største imperium gir. På engelsk har man ordet «entitlement», som beskriver overklassens opptreden. Det ikke er så lett å oversette, men som betyr noe sånt som en følelse av at man har rett til både makt og rikdom, og til å oppføre slik man måtte finne det for godt – i kraft av sin posisjon, rang eller fødsel. – «En regel for oss, en regel for alle andre» er selve etos for det britiske etablissementet, skriver journalisten og forfatteren Owen Jones i avisa The Guardian.

Den engelske overklassen er fulle av den sjøltilliten som dyre kostskoler, titler og en fortid med historiens største imperium gir

Med jevne mellomrom gir denne kulturen opphav til skandaler, slik som når det ble avslørt at politikerne i Underhuset hadde krevd – og fått – fradrag og støtte til oppvarming av svømmebasseng, andedammer og boutgifter langt utover det rimelige til flere boliger. Det vakte sterke reaksjoner, ikke minst fordi konsekvensene ble så mye svakere svakere enn reaksjonene vanlige folk  ville fårr for langt mildere regelbrudd. Viljen i systemet er stor til å se på sine egne med romslighet og forståelse. Skandalene har stort sett blåst over uten særlige konsekvenser, det er ikke minst statsminister Boris Johnson et eksempel på.

Strategen bak Boris Johnsons siste valgseier – og kampanjen til den britiske høyresidens del av kampanjen for Brexit – har altså vært Dominic Cummings. Mannen bak de smått genierklærte slagordene, «Take Back Control» og «Get Brexit Done». Det er han som nå står midt i stormen i en sak som blir rarere og rarere for hver ny opplysning som kommer på bordet. Bakteppet er corona-pandemien, en statsminister som lenge ikke tok situasjonen alvorlig, som sjøl ble dødssyk som en følge av det, og som etter hvert satte inn svært strenge tiltak for å stoppe en smitte som hadde fått spre seg uhindret altfor lenge.

Mannen bak de smått genierklærte slagordene, «Take Back Control» og «Get Brexit Done»

De strenge restriksjonene har hatt voldsomme omkostninger for mange, og det renner over med sterke historier. Ingen vet hvor mange som har dødd alene, uten at familie eller kjære har hatt muligheten til å ta farvel, begravelser holdes med bare de aller nærmeste, uten klemmer og trøst – og det har vært tilfeller der politiet stod vakt for å hindre kroppskontakt. I tillegg kommer de 2 millionene barn i England som bor i hjem med rusproblemer, vold eller alvorlige psykisk sykdom, og har vært innestengt der.

Da er det ikke rart at Cummings viderverdigheter vekker oppsikt. Hans forklaring – slik den framkom på en pressekonferanse holdt i hagen utenfor statsministerboligen i Downing Street nr 10 er omtrent som følger:

Cummings kone var blitt syk, med symptomer på Coronaviruset, hjemme i huset deres på Islington i London. Cummings dro hjem til henne, og deretter tilbake til Downing Street, der han hadde møter med flere av de som satt med ansvaret for å lede landet i en nasjonal krisesituasjon.

Så ble Cummings selv syk, og satte seg derfor i bilen for å finne barnevakt – siden ingen av hans mange slektninger i London kunne stille opp. De kjørte i fem timer – angivelig uten å stoppe noe sted på veien – til Durham, der foreldrene bor. Cummings var sengeliggende en uke, men kjørte likevel sønnen til legen, og siden en kjøretur med kone og barn til en lokal severdighet for etter eget utsagn «å sjekke synet», som hadde blitt svekket i løpet av sykdommen.

Cummings var sengeliggende en uke, men kjørte likevel sønnen til legen, og siden en kjøretur med kone og barn til en lokal severdighet

Mens de alle befant seg i Durham hadde hans kone til alt overmål skrevet en artikkel om hvordan det var å sitte innestengt i leiligheten sin – i London (!).

Alt dette mens budskapet fra myndighetene med statsminister Boris Johnson i spissen ble gjentatt igjen og igjen: «Stay at Home» – visstnok et annet av Cummings geniale slagord. Nå er plutselig ikke ordren om å holde seg ment så strengt og bokstavelig likevel.

Alt dette mens budskapet fra myndighetene med statsminister Boris Johnson i spissen ble gjentatt igjen og igjen: «Stay at Home»

Til stor frustrasjon for de mange som har blitt bøtelagt for å ha brutt karantenebestemmelsene, forklarer riksadvokaten at Cummings gjorde rett i å «følge magefølelsen», helseministeren synes ikke det var så ille å transportere potensielle smittede fra en kant av landet til en annen, og så videre. Det ser ut til at Cummings er så sentral som strateg og rådgiver, at Johnson ser bort fra det sterke kravet fra mange hold, et flertall i folket og sterke stemmer i eget parti om å kvitte seg med ham.

Det er ikke bare i de britiske høyrepartiene det er forskjell på liv og lære, og hva slags konsekvenser det får for vanlige folk og de som styrer når lover og regler brytes. Vi har alle NAV-skandalen friskt i minne. NAV har feilaktig anklaget og fått dømt 78 trygdemottakere for svindel, og flere tusen saker er trolig feilbehandlet. Uten at det har fått konsekvenser for politikerne som styrte. Tusenvis av permitterte arbeidstakere har ventet i måneder på pengene de har krav på under koronakrisen, mens de ansvarlige i regjeringen skylder på andre. Dette er også med på å undergrave den tilliten som har vært så verdifull i disse tider.

Det er ikke bare i de britiske høyrepartiene det er forskjell på liv og lære

Likhet for loven er en grunnleggende menneskerett og vårt mest sentrale rettsprinsipp. Partier og systemer som bryter med dette, lever farlig.