Gradvis kortere arbeidstid kan bidra til likestilling, reduserer forskjeller mellom ulike yrkesgrupper og øke livskvaliteten.
I 1991 ble ferieloven i Sverige utvidet med to dager, noe som ga alle ansatte rett til 27 dager ferie per år. I kjølvannet av 90-tallskrisen gikk imidlertid ferieloven tilbake til å omfatte fem uker, det vil si 25 dager, fra 1994 og utover. Det betyr at vi i dag har samme ferielov som ble innført i 1978, for 45 år siden.
En 31-timers uke kan høres ut som en utopi.
Den samme utviklingen kan sees i hvor mange timer vi jobber. Statistikk fra OECD viser at i 1950 var gjennomsnittlig antall arbeidstimer per ansatt i Sverige 1820 timer per år. Gjennom utvidede feriedager og loven fra 1971 om 40 timers arbeid per uke, sank arbeidstiden til 1372 timer i 1981. Siden den gang har arbeidet imidlertid steget med 5 prosent til det punktet hvor vi nå jobber i gjennomsnitt 1440 timer per år.
Les også: Vi trenger flere langhelger!
Etter 1994 har stort sett all produktivitetsvekst, med noen få unntak, blitt tatt ut i høyere lønn. Siden den gang har Sverige hatt en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 62,4 prosent, noe som tilsvarer cirka 1,75 prosent per år.
Redusert arbeidstid vil øke den økonomiske likestillingen mellom kvinner og menn.
En 31-timers uke kan høres ut som en utopi, men det hadde vært fullt mulig med andre prioriteringer. Ved å ta ut halvparten av reallønnsøkningen siden 1994 i redusert arbeidstid, ville vi hatt like mye penger å rutte med i dag som en fulltidslønn ga oss i 2004, til tross for at vi da hadde jobbet mindre enn fire dager i uken.
Redusert arbeidstid vil øke den økonomiske likestillingen mellom kvinner og menn. I kvinnedominerte yrker er deltidsstillinger betydelig mer vanlig enn i mannsdominerte yrker, og kvinner jobber også generelt mer deltid. Dersom deltid utgjorde heltidsnormen, ville denne delen av ulikheten forsvinne.
I fysisk krevende yrker er det mange som blir utslitte og enten blir sykemeldt, går av med tidlig pensjon eller rett og slett har dårligere livskvalitet.
Her ville kortere arbeidstid virke utjevnende mellom fysisk krevende og mer skånsomt arbeid.
For arbeidere med fleksitid er forholdet til arbeidstid ofte uklart. Hvor mye du faktisk jobber, er vanskelig å kontrollere og så lenge du leverer det som forventes, er arbeidsgiver stort sett fornøyd. Å kunne jobbe hjemmefra en gang i blant eller gjøre et ærend på dagtid, er en fordel andre yrkesgrupper ikke har mulighet til. Dersom du som butikkmedarbeider, bussjåfør, førskolelærer, sykepleier eller brannmann ikke møter opp og gjør jobben din som avtalt, blir arbeidet rett og slett ikke gjort.
Kortere arbeidstid ville løst mange problemer.
Her kan redusert arbeidstid minske forskjellene i hvordan hverdagens puslespill ser ut for ulike yrkesgrupper.
At Socialdemokraterna nå utreder mulighetene for å korte ned arbeidstiden, er bra. Kortere arbeidstid ville løst mange problemer og det er ingenting som sier at 40-timersuker er optimalt. Uansett hva de finner på, er en debatt om hvordan vi utnytter vår økte produktivitet velkommen.
Kommentarer