FO støtter nye kompetansekrav i barnevernet

Regjeringen har i sitt forslag til endringer i barnevernsloven foreslått å innføre krav om master for ansatte med utredningsoppgaver, vedtaksmyndighet og lederfunksjoner i norsk barnevern. Det foreslås i tillegg høyere krav til kompetanse for dem som jobber i barnevernsinstitusjoner. Vi støtter forslagene, men vil minne om at kompetanseheving ikke bare må handle om utdanningsnivå. Skal vi få et reelt kompetanseløft i barnevernet, må regjeringen peke ut en tydeligere faglig retning.

Skal vi få et reelt kompetanseløft i barnevernet, må regjeringen peke ut en tydeligere faglig retning

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen for over 30.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Et av de største arbeidsfeltene for våre medlemmer er barnevern.

Kompetansebehovet i barnevernet tydeliggjøres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets egen utredning fra 2018. Det finnes også en rekke andre rapporter og tilsyn som er lagt frem de siste årene som viser det samme. Blant annet la Barneombudet frem sin rapport «De tror vi er shitkids» tidligere i år, som anbefalte strengere krav til kompetanse for ansatte i barnevernet.

Det finnes en rekke utredninger og rapporter som viser det samme: Behovet for faglige vurderinger, analytiske ferdigheter og en systematisk tilnærming til oppgavene som skal løses er godt dokumentert.

Det er på overtid at kompleksiteten i barnevernets arbeid blir anerkjent i praktisk politikk. Det kreves høy kompetanse for å løse komplekse oppgaver. Det trengs riktig kompetanse for å sikre kvalitet i arbeidet som utføres.

Ansatte i barnevernet har et stort ansvar og må fatte beslutninger som i stor grad baserer seg på skjønnsmessige vurderinger. Det er ofte motstridende hensyn som må vurderes før man fatter et vedtak eller setter inn tiltak. Dette krever helhetlig kunnskap om barns oppvekstsvilkår, strukturelle forhold og forvaltningsmessig kompetanse. I tillegg er personlige ferdigheter avgjørende, for å skape tillit og gode relasjoner. For å sikre høy kvalitet i barnevernet må det derfor stilles krav til hvem som kan jobbe der.

For å sikre høy kvalitet i barnevernet må det derfor stilles krav til hvem som kan jobbe der

Det er ingen som stiller spørsmål om hvem som skal utføre medisinskfaglige oppgaver på et sykehus. Det er ingen som stiller spørsmål ved at skolen og barnehagen trenger gode pedagoger. Alle forstår behovet for kvalifisert personell innenfor tjenester alle trenger og kjenner. I barnevernet, som mange ikke kjenner, har det i lang tid vært vage krav til hvem som skal ivareta barna som trenger hjelp herfra.

At departementet nå foreslår å lovfeste kompetansekrav til ansatte i barnevernet er helt i tråd med det vi i FO har etterlyst over flere år. Det kan ikke være opp til den enkelte kommune å avgjøre hvem som skal utføre så komplekse arbeidsoppgaver. En NIFU-kartlegging fra 2017 og Bufdirs egen kompetanseutredning, viser at kompetansebehovet i barnevernet vanskelig kan dekkes innen en 3-årig grunnutdanning. Derfor er det naturlig å legge det foreslåtte kravet til masternivå.

Likevel savner FO en tydeliggjøring av hvilken kjernekompetanse et slikt krav skal bidra til. For å sikre kvalitet i tjenesten, må det også stilles krav til hvilke utdanningsgrupper som skal ivareta oppgavene, ikke bare utdanningsnivå. Barnevernspedagoger og sosionomer utgjør i dag 80 % av de ansatte i barnevernet. Dette er utdanningsgrupper med spisset kompetanse innen sosialt arbeid eller sosialpedagogikk med forvaltningsmessig juridisk metode, barnevernlov og kompliserte skjønnsvurderinger.

Departementet har som målsetting å heve den barnevernsfaglige og juridiske kompetansen blant ansatte i barnevernet. Det er barnevernspedagoger og sosionomer som har utdannelse direkte rettet mot arbeid i barnevernet. Slik kompetansekravet nå er formulert, åpnes det likevel opp for å ansette hvem som helst med riktig utdanningsnivå.

Det holder ikke å ha gode nok folk, hvis man ikke har nok folk til å gjøre jobben

FO vil understreke at det krever en mer helhetlig innsats for å sikre kvalitetsutvikling i barnevernet. I tillegg til kompetansekrav er det nødvendig å styrke bemanningen og utvikle mer varierte og gode hjelpetiltak. I tråd med anbefalinger fra mange rapporter har FO, i likhet med flere andre aktører, påpekt behovet for øremerkede midler og veiledende bemanningsnorm. Det holder ikke å ha gode nok folk, hvis man ikke har nok folk til å gjøre jobben.

For at en allerede presset kommuneøkonomi ikke skal bli skadelidende, er det avgjørende at regjeringen tar et større økonomisk ansvar for barnevernet

Noen vil argumentere for at kompetansekrav begrenser lokalt handlingsrom, og at dette heller bør formuleres som anbefalinger.  Det er ikke en god idé. En anbefaling til kommunene vil derfor ikke være forpliktende nok. Mange av våre medlemmer får i dag ikke uttelling for videreutdanning eller master fordi det ikke stilles krav til dette i stillingsutlysninger. Det vil selvsagt ta tid å sørge for at så mange ansatte i barnevernet får utdanning på master-nivå. Vi er positive til en det som er foreslått: At dette skal fases inn innen 2031. Dette gir både kommunene og regjeringen tid til nødvendig planlegging og omstilling.

For at en allerede presset kommuneøkonomi ikke skal bli skadelidende, er det avgjørende at regjeringen tar et større økonomisk ansvar for barnevernet. Dette er helt nødvendig for at kompetansekravet skal bidra til en faktisk kvalitetsutvikling, og ikke bli en for stor belastning for kommunene.