Formuesskatten er et problem

I svaret til mitt innlegg om at eierbeskatningen er relevant i forbindelse med Fjord1-salget, kommer det en nyttig avklaring fra Hannah Gitmark, når hun erkjenner at formuesskatten isolert sett gjør at utlendinger kan betale mer for bedrifter enn nordmenn. Jeg er også enig i at det er etter skatt-situasjonen, med summen av skatter, avgifter og andre utgifter, som avgjør hvor mye midler en investor har til rådighet for investeringer.

Disse skattene fungerer helt ulikt og er ikke sammenlignbare.

I sitt svar introduserer Gitmark makroargumenter om at andre lands skattesystemer også gir utlendinger mindre å investere for. Hun sidestiller dermed norsk formuesskatt med andre lands eiendomsskatt og arveavgift. Disse skattene fungerer helt ulikt og er ikke sammenlignbare.

Ved et bedriftssalg er det investeringskapasiteten til de aktuelle budgiverne som er relevant, dvs. kjøpsbeslutningen er tidsspesifikk og individuell. For en budgiver er det ikke relevant hva som kreves inn av skatter fra andre skatteytere – eiendomsskatt i sum på makronivå – eller arveavgift på et fremtidig tidspunkt som ikke påvirkes av investeringsbeslutningen.

Formuesskatten bidrar til redusert norsk kapitaltilgang.

Formuesskatt reduserer ikke den aktuelle bedriftsverdien for en utenlandsk kjøper, men den svekker etter-skatt avkastningen for en nordmann som må ta utbytter for å dekke eierskatter. Det gir relativt sett svekket konkurransesituasjon og mindre kapital for utvikling av bedriften for en norsk eier enn en utenlandsk eier. Den relative konkurransesituasjonen gjør at en norsk eier over tid er mer tjent med å ha investeringer og eierskap i markeder dominert av andre norske eiere, som ofte er mer likvide og har redusert risiko – selv om snittavkastningen i de to markedene er ventet å være om lag lik.

Formuesskatt svekker risikotaking og påvirker norsk økonomi negativt. Alt annet likt bidrar formuesskatt spesielt til norsk nedsalg og underinvesteringer i næringer hvor utenlandsk eierandel er stor eller hvor utviklingshorisonten er risikabel og lang. Formuesskatten bidrar til redusert norsk kapitaltilgang, spesielt for små og mellomstore bedrifter og oppstartsbedrifter, og dermed til å svekke vekst- og omstillingsevnen til norsk økonomi.