Valget i Danmark er over, og Mette Frederiksens Socialdemokrati gikk tydelig tilbake. Men på Facebook førte hun en valgkamp som på flere punkter lignet Jonas Gahr Støres i Norge året før.
Det danske folketingsvalget hadde en annen ramme enn det norske stortingsvalget høsten 2025. Grønland, Trump, grenser og en skarpere sikkerhetspolitisk tone ga valgkampen et tydelig dansk preg. Samtidig etterlot valgresultatet Frederiksen svekket, og regjeringsspørsmålet er fortsatt uklart. Nettopp derfor er det interessant at Facebook-innspurten hennes på flere punkter lignet den vi så hos Jonas Gahr Støre året før.
Likheten lå mindre i enkeltsakene enn i måten valgkampen ble ført på. Verken Frederiksen eller Støre opptrådte først og fremst som partiledere som lovet et tydelig brudd. Begge ba velgerne om tillit som sittende statsministere i en tid preget av uro.
Det som først peker seg ut i figur 1, er at de to valgkampene brukte Facebook ulikt.
Det betyr ikke at Danmark og Norge er samme case. Tvert imot var konteksten ulik. Men på Facebook brukte de to sosialdemokratiske lederne plattformen til noe av den samme politiske jobben: å oversette uro ute til prioriteringer hjemme.
Strategier og sakstyper på Facebook i valginnspurten
Denne analysen bygger på en komparativ gjennomgang av Facebook-innleggene til Jonas Gahr Støre og Mette Frederiksen i valgkampens sluttfase. For Støre omfatter materialet alle originale innlegg publisert på hans offentlige side fra 19. august til 8. september 2025. For Frederiksen omfatter materialet alle originale innlegg publisert fra 3. mars til og med 24. mars 2026. Delinger uten egen tekst og rene praktiske oppføringer er holdt utenfor.
Alle innleggene er kategorisert manuelt etter hvilken type kommunikasjon som dominerte, og hvilket saksfelt som var mest fremtredende. På strategisiden er innleggene delt inn i styring, politikk, mobilisering, personlig, kritikk og fellesskap. På sakssiden er innleggene delt inn i økonomi, velferd, sikkerhet, innvandring, klima og annet.
Frederiksen var mer sakstung, Støre mer mobiliserende
Det som først peker seg ut i figur 1, er at de to valgkampene brukte Facebook ulikt. Hos Frederiksen var politikk den klart største kategorien med 31 prosent, fulgt av fellesskap med 27 prosent og mobilisering med 21 prosent. Hos Støre var bildet annerledes: mobilisering og fellesskap var like store, begge på 30 prosent, mens politikk utgjorde 19 prosent.
Her blir sammenlikningen mest interessant.
Det peker mot en tydelig forskjell i tyngdepunkt. Frederiksen brukte Facebook mer som en kanal for sakspolitiske prioriteringer. Støre brukte den mer som en kampanjekanal som bygget lagfølelse, ba om oppslutning og mobiliserte velgere i innspurten.
Det er også verdt å merke seg hva som ikke dominerte. Personlige poster og rene kritikkposter var relativt få hos begge. Det styrker inntrykket av to kampanjer som i mindre grad ble båret av privat nærhet eller frontalangrep, og i større grad av forsøk på å skape retning, samhold og politisk troverdighet.
Den tydeligste forskjellen lå i sakene
Figur 2 viser enda klarere hvor valgkampene skilte lag. Hos Frederiksen dominerte velferd med 53 prosent av postene. Hos Støre var innspurten mer delt mellom sikkerhet med 33 prosent og velferd med 30 prosent, mens økonomi og annet spilte mindre roller.
Det gjorde den danske Facebook-innspurten langt mer velferdstung enn man kanskje skulle vente ut fra nyhetsbildet alene. Reuters og AP (Associated Press) beskrev en valgkamp der Grønland og Trump satte en tydelig geopolitisk ramme, men der velgernes oppmerksomhet i sluttfasen i stor grad dreide seg mot levekostnader, skatt, velferd og innvandring. Figurene peker i samme retning: Grønland satte rammen, men velferd fylte feeden.
Spørsmålet om Grønland var derfor viktig, men ikke på den enkle måten.
Her blir sammenlikningen mest interessant. Sett med norske øyne førte Frederiksen valgkamp i en mer geopolitisk ladet kontekst, men organiserte likevel innspurten på Facebook først og fremst rundt velferd. Støre gjorde nærmest det motsatte: Han førte valgkamp i en mindre dramatisk internasjonal kontekst enn den danske, men brukte likevel en større andel av innleggene på sikkerhet og utenriks.
Grønland skjerpet den danske innspurten
Spørsmålet om Grønland var derfor viktig, men ikke på den enkle måten. Det ga Frederiksen et rom til å vise seg som en trygg hånd i en sikkerhetspolitisk krise. Det gjorde den danske valginnspurten mer geopolitisk ladet enn den norske. Reuters beskrev før valget hvordan Trumps press om Grønland hang over hele valgkampen, mens AP dagen etter pekte på at utfallet etterlot Frederiksens politiske fremtid uklar.
Fra Oslo til København ser vi dermed en felles sosialdemokratisk måte å føre valgkamp på.
Likevel viser figurene noe annet enn bare sikkerhetspolitikk. Grønland satte rammen, men spørsmål om velferd fylte feeden. Også her ble internasjonal uro brukt til å styrke en fortelling om politisk bæreevne hjemme.
En felles styringslogikk
Fra Oslo til København ser vi dermed en felles sosialdemokratisk måte å føre valgkamp på, men ikke en identisk politikk, og heller ikke nødvendigvis et identisk utfall. Likheten lå i måten lederne søkte mandat gjennom styring, alvor og beskyttelse. Forskjellen lå i hvilke problemer som ble trukket inn i denne fortellingen, og i hva slags politisk landskap kampanjene landet i. Socialdemokratiet gikk tilbake til 38 seter og står nå i et mer krevende forhandlingsbilde enn Støre gjorde etter valget i Norge.
Hos Støre ble trygghet særlig knyttet til økonomi, arbeid, velferd og statsansvar. Hos Frederiksen ble den tydeligere trukket i retning av sosial beskyttelse, nasjonal kontroll og grenser, samtidig som hun forsøkte å vinne sentrum-venstre gjennom velferds- og fordelingsgrep.
Spørsmålet er derfor ikke bare hva de to statsministrene mente. Det interessante er også hva slags valgkamp som vokser frem når partiledere i større grad ber om tillit som sittende ledere, heller enn som bærere av et tydelig politisk alternativ. Det kan virke samlende. Men det gjør også skillet mellom valgkamp og styring mindre tydelig.
Kommentarer