FOTO: Marit Hommedal/NTB scanpix

Frp ut av regjering: «Different. But same same»

Ti huskeregler for en nyinnpakket høyreregjering.

Mange kjenner uttrykket «same same, but different» Det er ifølge Urban Dictionary ofte brukt i Thailand, i forbindelse med salg av gjenstander av litt tvilsom opprinnelse. Som for eksempel:

«Is this a real Rolex?»

» Yes mister, same same but different».

Når det gjelder regjeringen Solbergs versjon 4.0, er det naturlig å snu litt på rekkefølgen. Den er tilsynelatende forskjellig. Men likevel samme greie. Det er viktig å huske på når alle som teller dager fram mot valget i 2021, skal håndtere både politiske saker og strategiske valg. Her er derfor ti huskeregler for de kommende månedene:

1. Fire høyrepartier har styrt landet sammen siden valget i 2013. De gikk til valg på at et borgerlig flertall skulle gir en borgerlig regjering og borgerlig politikk. De styrer nå på sjuende året. Fire høyrepartier er enige om å styre landet sammen. Det ligger fast.

2. Disse partiene har byttet på å være innenfor og utenfor regjering. De gangene det har vært endringer har det skyldes rent partitaktiske vurderinger for enkeltpartier, eller prosjektet som helhet. Det gjelder også denne gangen.

3. Fordi uten et mye sterkere Fremskrittsparti – ingen borgerlig regjering. Det holder ikke med et greit Høyre-valg og V/KrF over sperregrensen. Frp må ligge på et resultat rundt valget i 2017. Det vet de andre godt.

4. De tre partiene i denne utgaven av høyreregjeringen vil likevel ønske å framstå som en mer moderat og sentrumsnær utgave av seg selv. Ravgale utspill fra Frp er på vei, men høyrepolitikk er høyrepolitikk, og blir ikke mer fornuftig og moderat av at Frp flytter politikk og retorikk ut i ytterkanten som kontrast.

Vi går inn i en periode med mye spill på høyresiden, både innad i partiene og mellom dem.

5. Utskiftningene fra Solberg versjon 1.0 til versjon 4.0 har gitt oss tre ulike regjeringsplattformer og én samarbeidsavtale. Det er ikke mulig å se meningsbærende forskjeller ut fra hvilke partier som har vært inne eller ut av regjering. Same same.

6. I ett år satt KrF på vippen i Stortinget, etter at Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mistet flertallet sitt. I noen få saker bidro KrF til noen seire for vanlige lønnsmottakere før de gikk regjering. Color Line-saken og strengere innleie er kanskje de to viktigste. Det kan tenkes at et Frp på jakt etter for eksempel LO-medlemmers stemmer kan tenkes å gjøre det samme. Muligheten er der når det gjelder kraftkabler som NorthConnect og regler for bruk av utenlandsk arbeidskraft. Det er ingen grunn til å gjøre det til et stort problem.

7. Denne regjeringen vil ønske seg samarbeid og forlik med et eller flere rødgrønne partier for å kunne framstå «i midten». Kan hende kommer det forsøk på å lokke med MDG. Mange der kan også ha interesse av å framstå blokkuavhengige. Selv om regjeringen ikke har flertall med MDG, vil det å ha dem på laget i et par saker styrke både regjeringen og MDGs historie. Se på Østerrike, der man nå har fått et regjeringssamarbeid mellom Høyres søsterparti ÖVP og De grønne.

Arbeiderpartiets strategi er ganske enkelt å være vanlige folks parti.

8. Det blir mer støy fra Fremskrittspartiet. Men Sylvi Listhaug er mer en mediemagnet enn en velgermagnet, som det er sagt. Det er viktig å huske på. Et oppmerksomhetssøkende Frp vil skape drama og vil gjerne at deres utspill blir det norsk politikk dreier rundt. Det er det ingen grunn til å bidra til.

9. Vi går inn i en periode med mye spill på høyresiden, både innad i partiene og mellom dem. Da er det viktig å huske på at folk flest ikke leser kommentatorene i hovedstadsavisene – eller nettmagasin for sentrum-venstre, for den saks skyld. Den som vil vinne valget i 2021 må holde fast på sakene sine. Det er substans, og ikke spinn og spill som gjør et parti stort. Det er det samme som en vellykket slankekur, «Kosthold er kilo, trening er gram.».

10. Arbeiderpartiets strategi er ganske enkelt å være vanlige folks parti. Den er både god, gjenkjennelig og riktig – og den er i ferd med å virke. Arbeiderpartiet er nå klart størst og i framgang. Det er god grunn for partiet til å ha sjøltillit nå, og holde fast på den linja.