Høyresiden støttes av steinrike onkler

Hvert valgår kommer debatten om pengestøtte opp i mediene.

Valgåret 2021 er ikke noe unntak.

Høyresiden viser ofte til at LO og en del av de tilsluttede fagforbundene, gir pengestøtte til politiske partier. Ofte ser vi påstander fra høyresidens politikere og sympatisører om at LO må slutte å gi valgkampstøtte. Eller de hevder at LOs pengestøtte er årsaken til at investorer og kapitalister gir pengegaver til partiene på høyresiden.

Snakk om å snu ting på huet!

Årsaken til at arbeidstakerne gjennom sine organisasjoner i sin tid begynte å gi penger til partiene som støtter arbeidstakernes interesser, kom nettopp fordi de rikeste i samfunnet støttet den politiske høyresiden. Før andre verdenskrig var det heller ikke så sjeldent at stortingsrepresentanter fra Høyre også var familiemedlemmer og arvinger i blant landets rikeste familier.

Selv om NHO gradvis avviklet pengestøtten til politiske partier fra fem millioner kroner i 2000 til ingenting i 2005, har likevel bedriftseiere, eiendomseiere og kapitaleiere fortsatt å gi store pengegaver til høyresiden i norsk politikk.

Samlet er pengestøtten fra de som tilhører arbeidsgiversiden faktisk langt større enn den var på det tidspunktet NHO besluttet å ikke lenger gi pengestøtte til politiske partier.

Høyresidens rike onkler stiller opp enten det handler om lokalvalg eller stortingsvalg.

Det er absolutt ingen grunn til at det skal etablere seg en oppfatning om at arbeidsgiversiden ikke lenger gir pengestøtte til Høyre og Fremskrittspartiet.

Realiteten er at disse, og andre som tilhører arbeidsgiversiden, har økt pengegavene til høyresiden i norsk politikk de senere valgperiodene.

Fakta er at de som tilhører arbeidsgiversiden gir mer pengestøtte til politiske partier enn før, og nesten uten unntak er det Høyre og Frp som mottar pengegaver fra denne gruppen.

I forbindelse med Stortingsvalgene i 2013 og 2017, samt kommunevalgene i 2011 og 2015, mottok Høyre mer penger fra de som tilhører arbeidsgiversiden enn noensinne før. Og høyresiden på vei til ny rekord i valgkampstøtte foran valget senere i år.

I forbindelse med fylkesting- og kommunevalget i 2019, mottok Høyre over 14 millioner kroner fra kommersielle foretak, og nærmere 9 millioner fra private personer.

Høyresidens rike onkler stiller opp enten det handler om lokalvalg eller stortingsvalg.

Wiborg presterer å skyte seg selv og høyresiden i foten med sitt tåpelige utspill.

Den 21. juni skriver Klassekampen følgende om valgkampstøtten til Høyre i forbindelse med det forestående stortingsvalget 13. september i år:

«Blant dei siste gåvene Høgre har registrert, er fire gåver på til saman 900.000 kroner frå Axel Ramm, Anna Teresa Ramm Klaveness, Jonas Aspelin Ramm og Jonas G. Aspelin Ramm, medeigarar i eigedomskonsernet Aspelin Ramm Gruppen. Eigedomsselskapet står bak fleire store eigedomsprosjekt i Oslo, blant anna på Tjuvholmen. Konsernet eig også handelsselskapet Motek AS, som leverer varer og tenester til byggenæringa.

Nyleg kom det også inn ei gåve på ein halv million kroner frå investeringsselskapet Sundt AS.

Løvenskiold-Vækerø AS, eit selskap som spring ut av store jord- og skogeigedommar på Austlandet, gav 250.000 kroner. Matvarekonsernet Agra AS gir éin million kroner.

Agra AS har i tillegg gitt Viken Venstre 250.000 kroner. Både Agra, Løvenskiold-Vækerø og Sundt har også tidlegare gitt store valkampgåver.

Sundt gav i 2017 også ein halv million kroner i gåve til Frp, men som Klassekampen nyleg skreiv er det fleire av Frp sine sponsorar som i år ser ut til å droppa partiet.

Den største Høgre-gåva til no er det Stein Erik Hagen sitt selskap Canica AS som står bak, på 3,5 millionar kroner. Canica har også gitt éin million kroner til Venstre.»

I lys av historien fra valg etter valg, og med tallene Klassekampen har innhentet i forbindelse med årets valgkamp, blir det ikke bare komisk når Fremskrittspartiets Erlend Wiborg nylig gikk til frontalangrep på partistøtten fra LO til de rødgrønne partiene med påstand om korrupsjon.

Hvor var Wiborg med sine korrupsjonsanklager den gang?

Wiborg presterer å skyte seg selv og høyresiden i foten med sitt tåpelige utspill.

Frp selv mottok over 2 millioner kroner fra kommersielle foretak i 2019, og når statistikken for 2021 kommer, vil det være overraskende om Frp ikke har mottatt noen form for støtte som er av en karakter deres talsmann kaller korrupsjon.

Jeg minner om at en av Norges desidert rikeste menn, eiendomskongen Olav Thon, fortalte om sin støtte til Fremskrittspartiet i helsiders annonser i Aftenposten i VG før valget i 2013. Hvor var Wiborg med sine korrupsjonsanklager den gang?

I boka «Arven etter Erna» skriver Wegard Harsvik om hvordan de rikeste på den ene siden gir støtte til høyresidens valgkamper, mens de på den andre siden tjener grovt på den politikken de selv understøtter med sine rause valgkampbidrag til Høyresiden i politikken:

«Alle bidrag til norske politiske partier blir registret på nettstedet partifinanisering.no, likevel er det ikke alltid lett å finne ut hvem som står bak bidragene til partiet Høyre. For mens partiene på venstresiden får penger fra enkeltpersoner eller lett identifiserbare organisasjoner, som LO og forbundene, er det oftest selskaper som donerer til Høyre. Dagens Næringsliv har dokumentert at 65 av Høyres viktigste bidragsytere til valgkampen i 2019 ga mer enn 10 000 kroner. Bare 9 var privatpersoner, mens hele 55 var firmaer, hovedsakelig private investerings- og holdingselskaper.»

Når formuen vokser, blir skattekuttene også større.

Flere medier har i løpet av perioden gjort øvelser der de ser på hvordan landets rikeste har tjent på snart åtte år med Solberg. «Høyres rike onkler og tanter har spart skatt på sin giverglede», skrev Aftenposten i en artikkel hvor de regnet ut hvor mye de rikeste giverne hadde spart som konsekvens av høyreregjeringens politikk fram til da. Deres beregninger av spart formueskatt ble gjort med utgangspunkt i skattelistene for 2015:

– Christen Sveaas har spart 2,8 millioner i formueskatt

– Camilla Hagen Sørli har spart 1,5 millioner i formueskatt

– Leif O. Høegh (privat) har spart 9,6 millioner i formueskatt

– Christian Ringnes (Eiendomsspar AS) har spart 300 millioner i formueskatt

– Stein Erik Hagen har spart 700 000 i formueskatt

Samme år gjorde VG en beregning av hvor mye Høyres gaveytere tjente på Solberg-regjeringens ulike skattekutt i årene 2013–17, med bakgrunn i skattelistene fra 2015. Avisen presenterte da følgende oversikt der avisa konkluderer slik: De 82 gavmilde Høyresympatisørene (merk: ikke givere alle sammen) kan komme til å spare anslagsvis 230 millioner kroner på kuttene i formuesskatten, viser VGs tall. Til sammen har disse 82 personene en formue på over 27 milliarder kroner, ifølge skattelistene for 2015. For et anslag over to regjeringsperioder 2013–21 kan man gange den enkeltes besparelser med to.

Det vil gi et konservativt anslag for hele perioden. Eksempelvis var Leif O. Høeghs formue i 2018 på 4,9 milliarder kroner. I VGs oversikt, med grunnlag i skattelistene i 2015, er han oppført med 3,8 milliarder i formue. Det den enkelte får igjen i form av skattelette, vil dermed øke tilsvarende. Når formuen vokser, blir skattekuttene også større. Høegh er for øvrig en av de store og trofaste giverne som inviteres på statsministerens hyggelige julegløgg.»

(Kilde: Hentet fra boka «Arven etter Erna», utgitt i 2021, av Wegard Harsvik)

Realiteten er at disse, og andre som tilhører arbeidsgiversiden, har økt pengegavene til høyresiden i norsk politikk de senere valgperiodene.

Det mediene og Wiborg burde være bekymret over når det gjelder støtte fra enkeltpersoner eller kommersielle foretak til politiske partier, er at det har blitt ubehagelig liten avstand mellom en giver som har direkte interesse av å oppnå lavere formueskatt – og de politiske partiene som gir rause skattelettelser til de rikeste med store formuer.

Professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo, Oddbjørn Knutsen, advarte allerede i august 2013 mot denne utviklingen. Han sa da blant annet: «Når det er enkeltpersoner som gir store summer, i motsetning til en større organisasjon, så oppfattes det som mindre legitimt»

Knutsen sa også «at når enkeltpersoner oppnår en fordel som følge av en politikk som har fått støtte fra en større organisasjon, så oppfattes det som mer demokratisk og legitimt enn når det er enkeltpersoner som har støttet et parti med store pengebeløp. – Det gjør partiet sårbart for spekulasjoner om at særinteresser og enkeltpersoner har påvirket utformingen av politikken.»

Alle medlemmer kan sende inn forslag til sine respektive forbund i forkant av kongressen.

Spørsmålet politiske journalister burde stille seg, er om det er bedre eller verre i et etisk perspektiv at eierne av bedriftene nå gir pengestøtte direkte til politiske partier i stedet for som tidligere, da arbeidsgiverorganisasjonen NHO bevilget pengestøtte til Høyre på vegne av næringslivet?

Realiteten er at disse, og andre som tilhører arbeidsgiversiden, har økt pengegavene til høyresiden i norsk politikk de senere valgperiodene.

Uansett hvor mye det måtte benektes fra giverne og partiene som mottar gavene, sitter mange igjen med opplevelsen at giverne får godt tilbakebetalt gjennom skattelettelser fra den blåblå regjeringen.

Hva da med pengestøtten fra LO til partier på venstresiden i norsk politikk?

Pengestøtten fra LO og forbundene foregår etter demokratiske prinsipper og i full åpenhet. Det er LO-kongressen som vedtar hvem som skal få støtte og hvor mye. Kongressen består av delegater fra LOs 25 forbund og er pekt ut etter demokratiske prinsipp av forbundene de representerer. I 2021 var det riktignok representantskapet til LO som vedtok partistøtte, ettersom pandemien har gjort det slik at kongressen har blitt utsatt til 2022.

LO vil fortsette å gi pengestøtte til politiske partier så lenge det er flertall for dette på kongressen.

Uansett: Alle medlemmer kan sende inn forslag til sine respektive forbund i forkant av kongressen, noe som var gjort i forbindelse med kongressen som skulle funnet sted i mai denne våren, og som la grunnlaget for representantskapets vedtak om politiske uttalelse og støtte.

Forslagene som får oppslutning av de demokratisk valgte organene i forbundene, går videre til kongressen hvor forslagene behandles endelig.

Det har vært stor oppslutning om at LO skal bidra med pengestøtte til de politiske partiene på venstresiden. For å illustrere at dette er reelle demokratiske prosesser, kan jeg blant annet opplyse om at delegatene fra forbundet jeg selv er medlem i og representerer, stemte imot at LO skulle gi pengestøtte til politiske partier da det ble stemte over pengestøtte til nevnte partier, både i 2017 og 2021.

LO vil fortsette å gi pengestøtte til politiske partier så lenge det er flertall for dette på kongressen. Det vil overraske meg om flertallet i fremtiden skulle stemme imot å gi pengestøtte til politiske partier: Både fordi LO ikke har så rike enkeltmedlemmer som NHO. Og fordi Høyre/Frp-regjeringen har vist seg å jobbe aktivt mot arbeidstakernes interesser på mange områder.

Like fullt bevilges det altså mer penger enn noensinne til høyresiden – fra de som tilhører arbeidsgiversiden.

Aller best kom dette til uttrykk 28. januar 2015, da 1, 5 millioner norske arbeidstakere gikk til politisk streik mot regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven. Men også i saker som bevaring av sykelønnsordningen, skattlegging av sluttvederlaget, kutt i opparbeidede rettigheter og angrep på søndagen som fridag – kan være gode eksempler på hvorfor arbeidstakernes organisasjoner vedtar å støtte politiske parti som vil en annen og mer arbeidstakervennlig politikk.

Et siste, men dog meget interessant perspektiv, er hvordan det norske bedriftsdemokratiet fungerer når det gjelder pengegaver til de politiske partiene. Etter loven skal det velges representanter for de ansatte i bedriftenes styrer. Jeg kan faktisk ikke erindre å ha hørt noen gang at ansattes representanter i norske virksomheter har fått anledning til å stemme over forslag om å bevilge penger til de politiske partiene på høyresiden. Like fullt bevilges det altså mer penger enn noensinne til høyresiden – fra de som tilhører arbeidsgiversiden.

Og det gis mer skattelette enn noensinne – som udiskutabelt gir mange av de som har bevilget pengegaver til Høyre og Frp, fordeler.