FOTO: Jonas Ekströmer/TT / NTB

Hvorfor har de unge på høyresiden gitt opp tenketanken Timbro?

Dagens unge har vokst opp i samfunnet som Timbro i stor grad har vært med på å forme. Og ingen ser ut til å være spesielt fornøyd.

Timbro er et fenomen i svensk politikk. Siden 1970-tallet har den næringlivsfinansierte tenketanken fått en mytologisk status blant både venner og fiender. Som det er med alle myter, er denne også overdrevet. Sveriges politiske utvikling de siste 40 årene kan trolig ikke forklares fullt ut med det notat SAFs (Svenska Arbetsgivareföreningen, red.anm.) daværende informasjonssjef Sture Eskilsson skrev i 1971, der han pekte på behovet for langsiktig påvirkning på den offentlige debatten fra næringslivet.

Når det kommer til rene ressurser, spiller Timbro i en egen liga sammenlignet med andre tenketanker.

Men Timbro er en institusjon som, ikke minst gjennom dagens regjering, har fått direkte politisk innflytelse. Planene bak angrepene på utdannelse, opposisjonens finansiering og fagforeningens innflytelse som nå rulles ut, ble formulert i en Timbro-rapport om de sosialdemokratiske «kommandohøydene». Det ideologiske motivet bak angrepene kan spores til forestillingen om en sosialdemokratisk “etpartistat”, et annet Timbro-konsept.

Regjeringskontorene er også fulle av folk, fra statsråder til eksperter, med tilknytning til tenketanken. På sine onsdagsmøter samles fortsatt representanter for den politiske makten, inkludert Sverigedemokraterna, med PR-konsulenter og næringsliv, til uformelle samtaler. Timbros ressurser er i en egen liga sammenlignet med andre tenketanker.

Men de borgerlige ungdomspartiene var helt fraværende.

Men kanskje noe er i ferd med å endre seg. I Dagens ETC (21/11 2023) beskrives nok et av de ekstravagante møtene der tenketanken samlet den politiske og økonomiske eliten, denne gangen i München. Men de borgerlige ungdomspartiene var helt fraværende.

«Når Dagens ETC ringer rundt til den gamle alliansens ungdomspartier, er det tydelig at næringslivets pengesirkus ikke er like attraktivt som tidligere. Timbros modell for opinionspåvirkning, og heftige festing, under Benjamin Dousas ledelse, ser ut til å ha kommet til en slutt. I hvert fall hvis målet er å fortsette å tiltrekke seg unge borgerlige talenter.

Innenfor det unge høyre trekkes folk i økende grad mot den markedsliberale tenketanken Fores, som blir sett på som et mer seriøst alternativ», skriver avisen.

Dagens unge har vokst opp i samfunnet som Timbro i stor grad har vært med på å forme.

Kanskje dette er et tegn på noe større. Foruten de rene ressursene som er blitt brukt på meningsdannelse, bokutgivelser og rapportskriving, ligger Timbros store styrke i nettverksbyggingen og evnen til å dyrke fram talenter. Er denne energien i ferd med å forsvinne? Hvorfor, i så fall?

På en måte er Timbros krise også det etablerte borgerskapets krise. I dag har vi et moderat parti som, til tross for statsministerposten, helt klart spiller andrefiolin til den egentlige motoren på den svenske høyresiden, Sverigedemokraterna. Alliansen er splittet. Både Liberalerna og Kristdemokraterna er partier i dyp eksistensiell krise og idekrise.

Den nyliberale bølgen som Timbro var en del av på åttitallet, har ebbet ut. Reagan og Thatcher er erstattet av Trump og Orbán som forbilder for den globale høyresiden. Næringslivets lobbyvirksomhet har flyttet fokus fra å kjempe for økonomisk frihet til å hvitvaske penger og forsvare skattefinansierte selskapers rett til å tjene på velferden.

Hvordan ser fremtidens høyreside ut?

Motstridende krefter beveger preger den unge høyresiden. Vi kan se det i kritikken av et pervertert skolesystem, i en fornyet interesse for liberalisme som noe annet enn bare krass nyliberalisme. I fora som Liberal Debatt føres det en livlig ideologisk diskusjon som vekker interesse også utenfor det snevre borgerskapet.

Timbros storhet har vært at de i lang tid klarte å ri på toppen av bølgene i samtiden. De har artikulert tidsånden. Gått foran. Men dagens unge har vokst opp i samfunnet som Timbro i stor grad har vært med på å forme. Og ingen ser ut til å være spesielt fornøyd. At det er en lengsel etter noe annet er derfor ikke spesielt rart. Og at unge søkende individualister føler seg ukomfortable i selskap med reaksjonære Sverigedemokrater, sier seg nesten selv.

Hvordan ser fremtidens høyreside ut? Det vet vi ikke. Men at dagens høyreside ikke gjør det særlig bra, er hevet over enhver tvil.

(Teksten ble først publisert hos Dagensarena.se.)