Inviterer Sverigedemokratene inn i regjering

Det skjer ting i vårt naboland Sverige for tiden. Palmesaken og koronahåndteringen har alle fått med seg. Men en annen stor begivenhet har knapt blitt  registrert her hjemme. For nå åpner altså lederen for de svenske Moderatene – Høyres søsterparti – for å sitte i regjering med Sverigedemokratene.

Om noen skulle ha vært i tvil – dette viser at det faktisk ikke finnes noen grenser for hva vanlig-høyre er villig til å samarbeide tett med for å få makt.

I Norge ble regjeringssamarbeidet med Fremskrittspartiet forsøkt forklart med at det var et helt annet type parti enn de som befinner seg i samme politiske nisje i resten av verden. Erna Solbergs regjering arrangerte blant annet en helt bisarr pressekonferanse, for å forklare utlendinger at Frp ikke var som andre partier ytterst på høyresiden.

Stiftet i 1988 av blant annet gamle SS-soldater, der den første partilederen var dømt for drapstrusler mot anti-rasister

For Sverigedemokratenes del er det en helt umulig oppgave å forsøke på det samme. Der det var problematisk nok å bortforklare Frps linjer tilbake til det gamle Fedrelandslaget i mellomkrigstiden, og pengestøtten fra apartheidregimet i Sør-Afrika, er Sverigedemokratene uten tvil delvis bygd på en rent nazistisk grunnmur.

Stiftet i 1988 av blant annet gamle SS-soldater, der den første partilederen var dømt for drapstrusler mot anti-rasister. Partiet har hatt riksdagspolitikere som for bare få år siden filmet egne angrep på utlendinger i Stockholm med jernrør. Uttalelsene fra partiets representant i Riksdagens presidentskap om at jøder og samer ikke er svensker ble av Simon Wiesenthal-senteret løftet fram som en av de ti viktigste anti-semittiske uttalelsene i verden i 2014.

Uttalelsene fra partiets representant i Riksdagens presidentskap om at jøder og samer ikke er svensker

Tidligere statsminister Frederik Reinfeldt beskrev for noen år siden Sverigedemokratene som et parti som «samler de fleste av landets rasister og kraftig fremmedfiendtlige».

Men nå føres det altså ukentlige samtaler mellom partileder Jimmie Åkesson og det svenske høyres statsministerkandidat Ulf Kristersson – blant annet om et mulig samarbeid om statsbudsjettet til høsten. Og nøkkelen til det gamle høyres omfavnelse av det nye høyre ligger sjølsagt her. Sverigedemokratene lover nemlig støtte til de tradisjonelle høyrepartienes økonomiske politikk. Det er derfor den svenske arbeidsgiverorganisasjonen har vært en sterk pådriver for å normalisere Sverigedemokratene.

Sverigedemokratene lover nemlig støtte til de tradisjonelle høyrepartienes økonomiske politikk.

Det å omfordele makt og ressurser i samfunnet, er så viktig for den gamle borgerligheten at det trumfer det som måtte finnes av motvilje mot outrert retorikk og holdninger. I Østerrike, Finland, Danmark, Ungarn, Sveits og i Nederland har vi sett det samme – de gamle høyrepartiene har funnet sin plass som partnere for de nye ytterpartiene.

I noen avgjørende saker gir nemlig høyrepopulistene støtte til de øvrige høyrepartiene. Store skattekutt til de rikeste har alltid solid ryggdekning fra de selverklærte representanter for folk flest. Og i kampen for en dårligere arbeidslivslovgivning og en svekket fagbevegelse er det tradisjonelle høyre og høyrepopulistene alltid på samme lag.

Store skattekutt til de rikeste har alltid solid ryggdekning fra de selverklærte representanter for folk flest.

Det er et gjenkjennelig mønster i måten vestens tradisjonelle høyrepartier opptrer på i møte med høyrepopulismen. Vi har sett det i land etter land:

1. Det vokser fram nye partier og bevegelser på ytre høyre, med ytterliggående holdninger.
2. De møtes med motstand og skarp kritikk fra et samlet politisk miljø.
3. De tas inn i varmen av landets tradisjonelle konservative partier, som bruker dem til å danne flertall for sin økonomiske politikk.

Det er faktisk slik at man kan formulere det som en slags politisk lov: Når slutter høyrepopulisme å være et problem for vanlig-høyre? Når de trenger stemmene deres for å få kutte skatter, velferd og flytte makt.

 

Teksten har stått på trykk i Klassekampen.