Korona knuser Palestina

Jordandalen blir  koronapandemiens første territorielle offer. For det er koronakrisa som har ført til at en slik annektering annonseres nå.

20. april ble de to politiske motstanderne statsminister Benjamin Netanyahu og opposisjonsleder Benny Gantz, enige om å danne en samlingsregjering. Det skjedde til tross for at Gantz før parlamentsvalget i mars lovte sine velgere at han aldri ville gå i koalisjon med den korrupsjonstiltalte Netanyahu.

Det var den nasjonale krisa i forbindelse med koronapandemien som førte dem sammen – men de hadde også et stort politisk mål felles: Annektering av Jordandalen.

Den israelske hæren setter liten pris på en annektering av Jordandalen.

Den nye regjeringen, der Netanyahu og Gantz skal alternere som statsministre, har ikke mindre enn 36 medlemmer, noe som har fått spøkefulle israelere til å omtale den som et ledd i kampen for å skaffe nye arbeidsplasser i landet. Det er en bred koalisjon som har støtte fra 78 av de 120 medlemmene i nasjonalforsamlingen Knesset. Til og med det utraderte arbeiderpartiet er med, men det er ikke sikkert at alle de tre Knesset-representantene derfra forblir i partiet. En av dem, Merav Michael, har nemlig truet med å melde seg ut i protest.

Den israelske hæren setter liten pris på en annektering av Jordandalen. Forsvarssjef Aviv Kochavi er rasende på forsvarsminister Naftali Bennet, fordi han ikke involverte ham i de avsluttende planene om annektering. 220 tidligere generaler, admiraler og ledere fra etterretningsorganisasjonene Mossad og Shin Bet har til ingen nytte advart mot planene, det samme har framtredende jødiske ledere i USA.

Det er i USA man finner den utløsende faktoren til annekteringen av Jordandalen; president Donald Trump.

Men det er i USA man finner den utløsende faktoren til annekteringen av Jordandalen; president Donald Trump. Da han offentliggjorde sin såkalte «århundrets fredsplan» i januar, ga han grønt lys til at israelerne – stikk i strid med internasjonal lov – kunne innlemme både Jordandalen og jødiske bosettinger ellers på Vestbredden i Israel.

Det er det Netanyahu og Gantz nå gjør. Det er liten tvil om at de to har utnyttet momentum; en verden i koronakrise er opptatt av langt andre ting enn rettferdighet for palestinerne. Palestinernes protester har derfor hittil stort sett falt for døve ører.

Norge er ikke på denne lista.

Ti EU-land og Storbritannia har gjennom en formell protest til utenriksdepartementet i Jerusalem advart mot «alvorlige konsekvenser» dersom den israelske regjeringen gjør alvor av sine planer. EU-landene er Tyskland, Frankrike, Irland, Nederland, Italia, Spania, Sverige, Belgia, Danmark og Finland, under halvparten av unionenes medlemsland.

Norge er ikke på denne lista, men utenriksminister Ine Eriksen Søreide har uttrykt sin «bekymring». Det er kommet klarere tale fra Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. I Politisk kvarter i NRK sa hun nylig at Israel ikke lenger kan regnes som en demokratisk stat dersom annekteringen blir et faktum. Hun sammenliknet en slik annektering med det president Vladimir Putin gjorde i 2014, da han innlemmet Krimhalvøya i Russland.

I den vestlige dobbeltmoralens navn kommer nok ikke noe slikt til å skje når det gjelder Israel.

Annekteringen av Krim førte som kjent til omfattende internasjonale sanksjoner mot Russland. I den vestlige dobbeltmoralens navn kommer nok ikke noe slikt til å skje når det gjelder Israel. Det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. FNs sikkerhetsråd vil være lamslått på grunn av et amerikansk veto, og israelerne har et retorisk poeng de kan bruke for alt der er verdt og ikke verdt: Påstander om at de er utsatt for antisemittisme.

Jordandalen er palestinernes brødkurv, der det også er muligheter for framtidig storstilt eksport av jordbruksvarer. Med dalens vanntilførsel gjennom Jordanelva, mener Verdensbanken at Palestinas brutto nasjonalprodukt vil øke med 23 prosent om ressursene blir fullt utnyttet. Men slik blir det neppe.

Jordandalen er palestinernes brødkurv.

Eksperter i Israel har regnet ut at en annektering av Jordandalen og bosettingene ellers på Vestbredden vil koste over 150 milliarder kroner. Generalene og sikkerhetstjenestene advarer om at det palestinske sikkerhetsapparatet vil kollapse fullstendig – i en situasjon der tidligere palestinske opptøyer bare vil være for blåbær å regne. De frykter også for et dødsstøt mot den Fatah-ledede palestinske regjeringen på Vestbredden, noe som igjen kan bane vei for islamistene i Hamas som allerede styrer Gaza.

Foreløpig tyder lite på at ikke Knesset vil stemme for en annektering 1. juli. I bånn ligger en forutsetning om at USA godkjenner vedtaket. USAs utenriksminister Mike Pompeo sier at dette til sjuende og sist er en «israelsk avgjørelse». En talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet sier at annekteringen må være «i en kontekst der den israelske regjeringen blir enige om å forhandle med palestinerne, i tråd med retningslinjene som er gjort klare i president Trumps visjon», altså den såkalte fredsplanen.

Generalene og sikkerhetstjenestene advarer om at det palestinske sikkerhetsapparatet vil kollapse fullstendig.

Det er et forbehold det dessverre neppe er noen grunn til å ta på alvor.

Selve byen Jeriko omfattes ikke av annekteringsplanene, men den historiske byen vil være omgitt av Israel på alle kanter, slik vi husker bantustansystemet fra apartheidtida i Sør-Afrika. En beleiring av Jeriko bringer også tankene til Bibelens fortelling om hvordan denne byen mirakuløst falt da jødene vendte hjem fra landflyktigheten i Egypt. Vi siterer fra profeten Josva:

«Hør hva Jehova sier til Josva: Du og alle krigerne dine skal marsjere rundt byen. Hver dag i seks dager skal dere marsjere én gang rundt byen. Paktens ark skal dere ha med dere. Sju prester skal gå foran den og blåse i horn.

Den sjuende dagen skal dere marsjere sju ganger rundt byen. Så skal dere blåse et langt støt i hornene, og alle skal sette i et høyt krigsrop. Da skal murene styrte sammen!

Det endelige dødsstøtet for en stat som var i emning etter Oslo-avtalen fra 1993.

Så til slutt, på den sjuende dagen, da de har marsjert sju ganger rundt byen, blåser prestene i hornene, krigerne setter i et rop, og murene raser sammen. Josva sier: «Drep alle som er i byen, og brenn opp alt som er der. Spar bare sølvet, gullet, kobberet og jernet og gi det til skattkammeret i Jehovas tabernakel.»

Denne gangen snakker vi ikke om massedrap i guds navn, men om det endelige dødsstøtet for en stat som var i emning etter Oslo-avtalen fra 1993.