For partiene handler valgkamp om å vinne valg. At strategien overhodet ikke svarer på hvordan de skal lede landet de neste fire årene, spiller mindre rolle. Det avgjørende er om det fører til flere stemmer.
Den siste valgkampen er blitt kalt den verste noensinne. Alle partier har fått kritikk for mangelen på konkret politikk. Særlig ble det rettet kritikk mot sosialdemokratenes valgkamp, som i bunn og grunn ble redusert til ett ord: Magda.
Tanken var å ha et presidentvalg mellom Magdalena Andersson og Ulf Kristersson. Om det var en god eller dårlig strategi, er det opp til noen andre å bedømme. Men det er et illustrerende eksempel.
Uten valgseier – ingen makt – ingen mulighet til å gjennomføre politikken din.
I velgernes øyne er valgkamp en tid hvor politikken for de kommende årene må presenteres. Valgforsker Henrik Ekengren Oscarsson formulerte det godt da han ga råd til velgerne om hvordan de skulle velge parti. Tenk på det som en meny på en restaurant: du undersøker de forskjellige rettene, finner et par du vil velge mellom og fordyper deg deretter i hva du tror du foretrekker.
Derfor får velgerne servert tilsynelatende uendelig mange valgomater, der partiene sammenlignes på en rekke områder. Derfor lager lokale partiaktivister også lister over hva de ønsker å gjøre i sitt område, med akkurat den lille parken i nabolaget eller skolen i området.
Men i partienes øverste lag er fokuset annerledes. For partiene handler valgkamper om å vinne valg. Uten valgseier – ingen makt – ingen mulighet til å gjennomføre politikken din. Derfor gjør de det som trengs for å vinne. Og det handler formodentlig ikke om presentere de beste forslagene.
Å vinne valg handler om å få nok velgere til å få stortingsflertall. Det er to måter å få flere stemmer på: å mobilisere velgere som ellers ikke ville stemt, og å vinne velgere fra den andre blokken. Derfor bruker partiene fokusgrupper og meningsmålinger for å se hvilke saker som kan tiltrekke velgere fra den andre siden. Ledelsen, uansett parti, gjør en analyse av hva som kan gi valgseier.
At strategien overhodet ikke svarer på hvordan de skal lede landet de neste fire årene, spiller mindre rolle. Det avgjørende er om det fører til flere stemmer i september 2022.
Det betyr at Ebba Busch forstår at det er en falukorv i en radiodebatt som kan vinne flest stemmer.
Moderaterna forstår nok at ny kjernekraft ikke vil redusere karbondioksidutslippene våre innen 2030, noe vi har forpliktet oss til. Ikke engang ferdig bygget, ifølge regjeringens egne beregninger. Men Moderaterna trengte å svare på de høye strømprisene og klimaspørsmålet. Her passet atomkraft perfekt. Sverigedemokraterna valgte å fokusere på drivstoffprisene, som det var stor misnøye med. Ingen partier blåser i klimamålene like respektfullt. Ingen partier kunne love slike radikale endringer med troverdigheten i behold. Drivstoffprisene var Sverigedemokraternas trumfkort. Det kan tiltrekke arbeiderklassevelgere. Selv om det var umulig å gjennomføre.
Sosialdemokratene gikk inn i en valgkamp med åtte års regjeringstid bak seg. Åtte år med kriser, sterkt assosiert med Stefan Löfven. I tillegg forsøkte de å sette strømpriser og gjengkriminalitet på dagsorden, saker som sosialdemokratene har lav tillit på. Det var bare ett trumfkort å spille: Magdalena Anderssons troverdighet og Sverigedemokraternas mangel på det samme. Det var en stor gruppe velgere som bekymret seg for Jimmie Åkessons innflytelse på en fremtidig regjering med en svak leder i Ulf Kristersson.
Dermed ble sosialdemokratenes nasjonale kampanje en Magda-kampanje, og i sluttspurten en skremselskampanje mot Sverigedemokraterna. Medielogikk spiller selvfølgelig også en rolle. I vår tid preget av raskt nyhetskonsum, drives både journalister og politikere til å få maksimal oppmerksomhet gjennom kjappe klikk. I en slik sammenheng er det ikke rom for journalister til å analysere politiske forslag i dybden – det er lettere å fokusere på oppsiktsvekkende utspill.
Velgerne som forventet en valgkamp fylt med saklige politiske forslag, ble skuffet.
Det betyr at Ebba Busch forstår at det er en falukorv i en radiodebatt som kan vinne flest stemmer – ikke Kristdemokraternas gjennomarbeidede helsepolitiske program som ble laget våren 2021. For akkurat denne måneden, august 2022, var det inflasjon og matvarepriser som sto på dagsorden, i hvert fall for landsbygdsvelgerne som Ebba Busch ønsket å nå. Det spiller ingen rolle at vi har gått gjennom vår verste helsekrise i moderne historie. Det er falukorv som kan vinne debatten.
Bak denne strømmen av populisme lå faktisk velformulert sakspolitikk. Som Kristdemokraternas helsepolitiske program. Sosialdemokratiet foreslo en hel pakke med forebyggende tiltak mot kriminalitet, inkludert ungdomskriminalitetsnemnder hvor politi, sosialtjeneste og dommere i fellesskap utvikler løsninger for den enkelte. Et interessant tiltak som seriøst kan gjøre en forskjell. Men alt forsvant i en mengde spørsmål om regjeringsdannelsen, den siste meningsmålingen og strømprisene.
Velgerne som forventet en valgkamp fylt med saklige politiske forslag, ble skuffet. Men partistrategene insisterer alle på at de vant. Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna fikk redusert oppslutning i valget – men vant regjeringsmakten. Sosialdemokratene mistet regjeringsmakten, men fikk for første gang på 24 år flere riksdagsmandater.
Alle vant. Bortsett fra de som ville vite hva partiene skal gjøre de neste fire årene.
Kommentarer