Er det en ting vi skal lære av siste dagers hendelser, er det at visse ting i samfunnet er for viktig til å gamble med. Grunnleggende helseberedskap egner seg ikke for en rå anbuds- og anskaffelsespolitikk.
Et ufattelig scenario av en beredskapskrise har truffet helse- Norge. Det skjer i fredstid og årsaken er en anbudskonkurranse. Helse Nord har satt krisestab. Fylkeslegen har høynet beredskapsnivået i Troms og Finnmark. Beredskapen er truet. Det er fare for liv og helse. Millioner av kroner er allerede brukt i kompenserende tiltak. Det siste vi trenger nå, er å bruke penger på en «ekspertgruppe» som skal utrede om vi skal slutte med anbud i luftambulansetjeneste, eller ikke.
For regjeringen satte i september i år ned et utvalg som skulle vurdere hvordan luftambulansetjenesten skal drives i fremtiden. Enten som i dag, der tjenesten er satt ut på anbud. Eller i offentlig regi. Eller i ideell regi. Men er det en ting vi skal lære av siste dagers hendelser, er det at visse ting i samfunnet er for viktig til å gamble med. Visse tjenester må vi ha kontroll på selv. Visse tilbud kan ikke svikte. Grunnleggende helseberedskap egner seg ikke for en rå anbuds- og anskaffelsespolitikk.
Konsekvensene av anbudspolitikken innen helse ser vi akkurat nå. Beredskapskrisen er stor, men ansvarsfraskrivelsen er større. For krisen var varslet. Det gikk som det måtte etter den mislykkede konkurranseutsettingen. I juni 2017 godkjente de fire regionale helseforetakene en kontrakt for ambulanseflytjenester 2019-2025. Det svenske selskapet Babcock Scandinavian Air Ambulance vant anbudskonkurransen.
I juni 2018 foreslo Senterpartiet i Stortinget å heve helseforetakets kontrakt med Babcock, men fikk bare støtte fra SV og R.
Babcocks vinnende tilbud ble vurdert som det fjerde beste tilbudet på kvalitet. Ikke det beste. Babcock scoret dårligst på beredskap fordi de ville drive tjenesten med 15 færre flygere og ett fly mindre enn konkurrenten. De baserte seg på en vaktordning for teknikere som ansattes organisasjoner mente ville bety en uholdbar arbeidssituasjon og svekket kvalitet. Men tilbudet fra Babcock lå 47 mill. kroner under konkurrenten, og de vant. Uten at de hadde verken ansatte eller fly.
Sentralt sto de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser. Det avslørte administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell, i sitt intervju i Altaposten 9.februar 2018 🙁 « ..) Prinsippene for offentlige anskaffelser gjennom anbud med reell konkurranse er forankret i stortinget. Hvert sjette til tiende år legger vi derfor ambulanseflytjenester og våre ambulansehelikopter ut på anbud». Og videre: «Anbudskonkurranser bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår for ansatte(…)»
I juni 2018 foreslo Senterpartiet i Stortinget å heve helseforetakets kontrakt med Babcock, men fikk bare støtte fra SV og R. 1.juli 2019 tok Babcock derfor over det operative ansvaret for luftambulanseflytjenesten. Siden den gang har det vært stadige og store problemer med utmeldinger og at fly står på bakken på grunn av utilstrekkelig bemanning og/eller teknisk svikt. Selskapet har ikke levert beredskap etter kontrakt på 98,4 prosent i noen av månedene etter at de overtok.
Ifølge tall fra Universitetet i Nord- Norge er det registrert 286 uønskede hendelser siden Babcock overtok ansvaret for ambulanseflytjenesten 1.juli. Bare i november var ambulanseflyet i Kirkenes utmeldt 92 timer, Alta- 1 flyet utmeldt i 78 timer og Alta- 2 flyet utmeldt i 61 timer. Hvis ikke ekstratiltak hadde vært satt inn, blant annet fra Forsvaret redningshelikopter, ville beredskaps-svikten vært enda større.
Mest sannsynlig handler dette om et politisk nederlag som ville være for stort å svelge.
Helseminister Høie og regjeringen tviholder likevel på avtalen med Babcock. Det er forståelig at regjeringen øser millioner av kroner inn i tjenesten for å sikre beredskapen når Babcock ikke leverer på kontrakt. Av hensyn til liv og helse. Men det er uforståelig at dette ikke skal ha noen konsekvenser, verken for avtalen og Babcock eller synet på anbud i helse. Alt skal visst bare gå seg til. Koste hva det koste vil.
Mest sannsynlig handler dette om et politisk nederlag som ville være for stort å svelge. For ifølge H, Frp og V er anbudskonkurranse mer enn en anskaffelse. Det handler om partienes politiske beinmarg. I innstilling i stortingssak om luftambulansetjenesten i 2018 skrev partiene følgende (Dokument 8:224(2017-2018) Inns.362S (2017-2018)):
«Konkurranse er et virkemiddel for å få tjenester av god kvalitet til best mulig pris. En konkurranse kan bringe frem innovative løsninger i møtet mellom privates bransjeinnsikt og det offentlige beskrivelse av egne behov. Dette gjelder også ved kjøp av luftambulansetjenester. Et godt innkjøp kan gi bedre luftambulansetjenester og frigjøre ressurser til bruk i andre deler av spesialisthelsetjenesten, blant annet i Helse Nord».
Så feil går det altså an å ta. Senterpartiet står for en annen politikk. Anbud og konkurranse i luftambulansetjenesten er sløsing med ressurser og setter kritisk helseberedskap i fare. Luftambulanse må bli en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap. Babcock sin misligholdte kontrakt må heves. Staten må overta det operative ansvaret. Ekspertgruppen som utreder fremtidens luftambulansetjeneste, kan ta fri. Svaret er innlysende.
Kommentarer