Linjen må krummes for å bli en sirkel

I en artikkel i Agenda Magasin skriver Cathrine Barth i Nordic Circular Hotspot at det er for mye siliotankegang i diskusjonene om sirkulær økonomi, og at den virkelige forløsningen av den sirkulære økonomien skjer på tvers av etablerte verdikjeder og siloer. Hun viser til Deloittes første delutredning om potensial for sirkulær økonomi i norske næringer som et eksempel på et for sterkt næringsfokus. I tillegg mener hun at IKT-næringen og avfallsbransjen ikke har fått den plassen i utredningen de fortjener.

Kunnskapsgrunnlaget fra Deloitte består av tre delrapporter. Lesere vil se at den første av tre delutredninger i stor grad omhandler dagens næringsstruktur, og hvilke muligheter disse næringene har i en sirkulær økonomi. Allerede i den andre delutredningen legger vi stor vekt på at barrierene mot en sirkulær økonomi går på tvers av sektorer og etablerte næringsstrukturer, nettopp fordi overgangen til en sirkulær økonomi krever endring i hele økonomien.

Deloitte har hatt i oppgave å identifisere næringer og samarbeid mellom næringer med størst potensial for sirkulær økonomi i Norge.

Dette poenget styrkes ytterligere i delutredning 3, der vi identifiserer seks områder hvor tverrgående politiske virkemidler er nødvendige for å få til overgangen til en sirkulær økonomi. Digitalisering og bedre avfallshåndtering er to av disse områdene.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Deloitte hatt i oppgave å identifisere næringer og samarbeid mellom næringer med størst potensial for sirkulær økonomi i Norge, i tillegg til barrierer og mulige virkemidler. 3. september ble kunnskapsgrunnlaget overlevert til Klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn.

Mange av de tradisjonelle næringene har oppdaget at sirkulær økonomi forutsetter at linjen må krummes

Deloittes arbeid med kunnskapsgrunnlaget baserer seg på inngående kjennskap til de komplekse prosessene og systemene en sirkulær økonomi innebærer, og tar utgangspunkt i aktuell status for næringene, bedriftene og forvaltningen. I motsetning til de som fremdeles følger den rette linjen i lineær økonomi, viser vår gjennomgang at mange av de tradisjonelle næringene har oppdaget at sirkulær økonomi forutsetter at linjen må krummes.

Vi ser bevegelse mot sirkulær økonomi i flere av veikartene som de ulike bransjeforeningene har laget som underlag til ekspertutvalget for grønn konkurransekraft i 2016, og vi ser det i den store bredden av kildemateriale vi har gransket. Flere av næringene har også utarbeidet egne strategier og analyser av hva sirkulær økonomi vil bety for dem, som eksempelvis prosessindustriens arbeid med Prosess 21.

I overgangen til en sirkulær økonomi må et utall særinteresser veies opp mot hverandre

For å lykkes med en så fundamental systemendring som en sirkulær økonomi vil innebære, tror vi det er viktig å ha en grundig forståelse av hvor vi står i dag, hvilke muligheter som finnes, og hva som står i veien for å nå målet. I overgangen til en sirkulær økonomi må et utall særinteresser veies opp mot hverandre, og endring vil være krevende for svært mange.

Å møte næringene der de er i dag, og forstå deres utfordringer og barrierer, er også en forutsetning for å engasjere dem i omstillingsprosessen. I Norge har vi tradisjon for et godt samarbeid mellom partene i næringslivet og myndighetene, som også har vært særlig viktig i tider med store omveltninger. Får vi ikke med næringene på laget, tror vi ikke omstillingen til en sirkulær økonomi vil bli virkelighet.

Får vi ikke med næringene på laget, tror vi ikke omstillingen til en sirkulær økonomi vil bli virkelighet

Som Barth påpeker vil en sirkulær økonomi innebære nye måter å samarbeide innad i og på tvers av verdikjeder og etablerte næringsstrukturer, i tillegg til at det i den sirkulære økonomien vil oppstå ny næringsaktivitet som vi i dag ikke kjenner. Vi vil også se et skifte i hvilke næringer som har størst betydning i økonomien, blant annet ved at de tjenestebaserte næringene blir viktigere. Slike endringer vil innebære at man nettopp bygger ned skottene mellom siloene.

Samtidig tror vi at dersom vi skal få til den omfattende systemendringen som en reell sirkulær økonomi vil kreve, kan vi ikke se bort fra at utgangspunktet er et næringsliv og en forvaltning inndelt i sektorer. Denne inndelingen speiles i både nasjonalregnskapet og bransjeorganisasjonene, og i sektorspesifikke regelverk.  Man skal heller ikke glemme at det også er mye å hente i de etablerte sektorene. Eksempelvis er ikke næringene nødvendigvis avhengig av andre i arbeidet med å effektivisere egen ressursbruk og endre forretningsmodeller.

Vi vil også se et skifte i hvilke næringer som har størst betydning i økonomien

Selv om vi tror det er fornuftig å ta utgangspunkt i dagens næringsstruktur, er det ikke tvil om at de tverrgående samarbeid og satsningsområder er viktige for å utløse potensialet for en sirkulær økonomi. IKT og digitalisering gjennomsyrer alle næringer, og avfalls- og gjenvinningsbransjen er et sentralt ledd i verdikjeden til de fleste andre næringer. Derfor har vi i delutredning 3 trukket frem bedre avfallshåndtering og digitalisering som nødvendig å prioritere i overgangen til en sirkulær økonomi. I delutredning 1 trekker vi også frem behovet for avkarbonisering, og optimalisering av energibruk og transport på tvers av alle næringer, for å oppnå en fullt ut sirkulær økonomi i Norge.

I Norge er det nå utarbeidet tre kunnskapsbaserte rapporter fra henholdsvis Deloitte, Sintef og Circular Norway som vil bidra med oppdatert kunnskap inn i arbeidet med regjeringens strategi, som er ventet innen utgangen av året. Rapportene besvarer ulike problemstillinger, og sammen bidrar de til å utfylle et komplekst bilde av hva overgangen til en sirkulær økonomi innebærer. Det er ingen tvil om at alle disse perspektivene bør ligge til grunn når regjeringen nå skal utarbeide sin strategi for sirkulær økonomi.

Vi må starte der vi er, med en tydelig visjon om målet, for kunnskapen viser at vi faktisk har ganske dårlig tid

Vi må ikke la det beste bli det godes fiende i vårt brennende ønske om å nå ambisjonen om at Norge skal være et foregangsland innen sirkulærøkonomi. Vi må starte der vi er, med en tydelig visjon om målet, for kunnskapen viser at vi faktisk har ganske dårlig tid.