Lobbyisme styrker demokratiet

(Denne teksten er et redigert utdrag fra boka Lobby. Håndbok i politisk gjennomslag av Katrine Gramnæs.)

Idet vi satte oss ned på det lille møterommet på Stortinget, begynte de to utsendte fra Norges Automobil-Forbund (NAF) å raljere over SVs bilhat, misforståtte klimapolitikk og manglende veisatsing. Det var høsten 2004, og jeg jobbet som rådgiver for SV. Vi var tre fra partiet som hadde satt av tid til å møte NAF og høre hva de hadde på hjertet.

Gjestene våre ville at SV skulle jobbe for flere og bedre veier. I løpet av møtet kom det fram flere gode argumenter, blant annet hvordan bedre veier ga økt trafikksikkerhet. Men etter skyllebøtta vi fikk i starten av møtet, var hovedinntrykket vi satt igjen med at NAF og SV hadde minimalt til felles, og at innspillene var lite å legge vekt på.

Dette lobbymøtet ga dårlige resultater. Men i løpet av de over ti årene jeg jobbet i politikken, først på Stortinget og deretter i Kunnskapsdepartementet, traff jeg også mange mennesker og organisasjoner som forsto hva som skulle til for å nå fram hos politikerne.

 

Et lobbymøte med effekt

Et godt eksempel var ledelsen i Norsk studentorganisasjon (NSO), som møtte opp på kontoret til kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2012, da jeg var hennes rådgiver. De unge lobbyistene viste til at SV hadde lovet å bedre studentenes kår, og ga oss ros for å ha bidratt til dette over mange år.

De hadde flere forslag til kunnskapsministeren, men konsentrerte seg om ett tydelig budskap: mer penger til studentboliger på neste års statsbudsjett. Vi forsto at hvis vi leverte på det punktet, kunne vi forvente jubel blant studentene, hvis ikke måtte vi regne med krass kritikk. Behovet for flere studentboliger var godt begrunnet, og antallet de krevde, var høyt, men ikke umulig å innfri. Dette var et møte som gjorde inntrykk, og som påvirket våre prioriteringer i etterkant.

Skal flere stemmer bli hørt før politikerne fatter sine beslutninger, bør flere bli gode lobbyister for saken sin.

Skal du få politisk gjennomslag, er det med andre ord ikke nok å ha en god sak. Det kan også være avgjørende hvordan du presenterer saken din for politikerne. Dessuten må du vite litt om hvordan politiske beslutninger tas, så du vet hvem du skal snakke med og når du må være på banen.

Skal flere stemmer bli hørt før politikerne fatter sine beslutninger, bør flere bli gode lobbyister for saken sin.

 

Ikke bare profesjonelle påvirkere

For mange har begrepet «lobbyvirksomhet» en negativ klang. Det forbindes gjerne med noe som foregår i det skjulte, på vegne av allerede mektige aktører. Den profesjonelle lobbybransjen har fått kritikk fordi de ofte opererer med hemmelige kundelister og gir lite innsyn i virksomheten sin.

For å sikre mer åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, har det flere ganger vært foreslått at Stortinget bør opprette et lobbyregister, med oversikt over hvem som møter politikerne for å fremme saken sin.

Politikernes avgjørelser blir bedre hvis de får innspill fra folk som er berørt

Et slikt register ville også vist at lobbyvirksomhet er mye mer enn profesjonelle påvirkere. Definisjonen på lobbyvirksomhet i Store norske leksikon er at «interesseorganisasjoner, bedrifter og pressgrupper forsøker å påvirke folkevalgte politikere og andre beslutningstakere i staten». Ordet «lobby» kommer fra inngangshallen i det britiske parlamentet, der ulike grupper møter opp i håp om å treffe politikere som vil lytte til dem.

 

Bedre beslutninger

Som folkevalgte skal politikerne ta beslutninger på vegne av fellesskapet. Da er det viktig at de saken angår har mulighet til å si sin mening. Som regel blir også politikernes avgjørelser bedre hvis de får innspill fra folk som er berørt eller har ekstra god kjennskap til saken.

Min erfaring fra politikken er at lobbyister ikke sjelden får fram poenger som verken politikerne eller byråkratene hadde tenkt på i utgangspunktet, og at de tilfører viktig kunnskap. Det at enkeltpersoner eller representanter for ulike miljøer kan fremme sin sak overfor politikerne, er dermed ikke bare legitimt. Det styrker også demokratiet.

 

Det trengs flere gode lobbyister

I praksis er det likevel store ulikheter i hvilke muligheter folk har til å fremme saken sin, blant annet ut fra hvilke ressurser de har til rådighet og hva slags kjennskap de har til det politiske systemet.

Den gode nyheten er at dette kan de fleste lære seg.

Jeg mener det må være et mål at flere blir gode lobbyister for sin sak, ikke bare de som har råd til å få hjelp av profesjonelle. Skal ulike perspektiver og interesser komme fram før politiske beslutninger fattes, bør flere kjenne til hvordan de fremmer synspunktene sine på en effektiv måte. Den gode nyheten er at dette kan de fleste lære seg.

 

Vit hva du vil

Første bud for å få gjennomslag er at du selv har klart for deg hva du ønsker å oppnå. For å få det som du vil, må du vite hva du vil.

Mange lobbyister kommer til politikerne med en litt vag formening om hva de vil få til, eller en veldig lang liste med ønsker. Da er faren stor for at man ikke lykkes med å endre politikernes beslutninger. Skal du få resultater, må du klare å prioritere hva det er aller viktigst at politikerne hjelper deg med.

Prioriterer du ikke selv mellom egne forslag, gjør politikerne det for deg.

Selv om du etter egen vurdering har verdens viktigste formål, kan du ikke regne med å få gjennomslag for alt. Det er alltid begrenset med penger og hvor mange saker politikerne har kapasitet til å følge opp på en gang. Politikerne mottar også ønsker fra en rekke andre aktører, inkludert representanter for mange viktige og verdige formål.

 

Gjør tydelige prioriteringer

Prioriterer du ikke selv mellom egne forslag, gjør politikerne det for deg. Overrekker du en lang liste med forslag til politikerne, styrer du i mindre grad hva de biter seg merke i.

Det kan være smertefullt å prioritere. Sier du at noe er viktigst, sier du samtidig at noe annet ikke har like stor betydning. Men klarer du å velge ut hva som har høyeste prioritet, betyr det også at du kan legge større innsats i arbeidet med det du har valgt ut. Får du gjennomslag for det viktigste, kan du også gå videre på lista etterpå.

 

 

Hvorvidt det er riktig å prioritere ett enkelt forslag, velge ut topp tre eller levere en liste på tjue forslag i rangert rekkefølge, vil kunne variere fra sak til sak. Alle disse alternativene er likevel bedre enn å levere 30 forslag i uprioritert rekkefølge. Når NSO klarte å samle 230 000 medlemmer bak ett hovedkrav, bør det være mulig for de fleste å gjøre noen klare prioriteringer.

 

Vær konkret

Når du skal definere et godt mål, bør du dessuten lete etter noe som er konkret og som det vil gjøre en reell forskjell hvis du oppnår. En generell målsetting kan lett gi lite konkrete resultater, selv når du lykkes med å overbevise politikerne om å støtte den.

Det er for eksempel stor forskjell på om du får politikerne til å vedta at de vil satse mer på folkehelse i kommunen, og om du får dem til å forplikte seg til å bevilge penger til flere ansatte i skolehelsetjenesten neste år.

Det er ingenting i veien for å kjempe for et ambisiøst mål som ligger langt fram i tid.

Kommer du til politikerne med veldig generelle budskap, krever det også mer arbeid av dem å følge opp. Da må de selv gjøre videre undersøkelser og vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle. Gjør du litt av denne jobben, vil det ikke kreves en like stor innsats av dem. Da er også sannsynligheten større for at de følger opp saken.

 

Ta ett og ett skritt

Det er ingenting i veien for å kjempe for et ambisiøst mål som ligger langt fram i tid. Men skal du komme dit, er kunsten å finne de skrittene på veien du kan få med deg politikerne med på.

I Hardanger finner du Øystesevassdraget, der en vakker elv renner fra toppen av fjellet og helt ned til fjorden, gjennom et nydelig naturområde. I mange år har det pågått en dragkamp om hvorvidt elven skal tas vare på som den er, eller om den bør legges i rør for å produsere vannkraft. Det primære målet til natur- og friluftslivsorganisasjonene har vært å få Stortinget til å vedta varig vern av hele vassdraget, men det har det ikke vært flertall for på Stortinget. Det nest beste var om de innsendte søknadene om utbygging som lå til behandling i Olje- og energidepartementet fikk avslag.

Det har lite for seg å stille så høye krav at politikerne bare avfeier dem som urealistiske.

Hvis organisasjonene utelukkende hadde jobbet inn mot politikerne på Stortinget for å oppnå varig vern, kunne de risikert å bruke alle kreftene på det, blitt nedstemt og ikke oppnådd noe.

Siden de så at det mest realistiske på kort sikt var å få avvist de aktuelle søknadene, og var i tett kontakt med departementet og regjeringen som skulle behandle disse, klarte de å stanse de foreliggende planene. Så kunne kampen for varig vern fortsette etterpå (og den vant de også til slutt).

 

Vær realistisk

Det kan være verdt å kjempe for noe som er vanskelig å oppnå, og iblant kan man også få til mer enn man hadde trodd. Samtidig er det lurt å prøve å vurdere det politiske handlingsrommet. Det har lite for seg å stille så høye krav at politikerne bare avfeier dem som urealistiske.

Det går også an å starte i den enden, nemlig med å vurdere hva det er politisk handlingsrom til å få til. Det gjorde naturvernorganisasjonen Sabima etter regjeringsskiftet i 2013 da Høyre og Frp dannet regjering. Sabima jobber for å ta vare på naturmangfoldet og å stanse tap av arter. De satte seg ned med den nye regjeringsplattformen for å finne ut hva regjeringen selv prioriterte. De merket seg at begrepet «kunnskap» gikk igjen, og at det å innhente kunnskap var høyt prioritert også på naturvernområdet, derfor valgte de å sette inn støtet der.

Jo tydeligere mål du setter, desto større er sannsynligheten for at du vil oppnå resultater.

I mange år hadde Sabima gått inn for å få kartlagt arter og naturtyper i Norge. Nå så de en mulighet til å få konkrete resultater på dette området. Ved å ta utgangspunkt i regjeringens egne mål og komme med konkrete tiltak som kunne settes i verk for å nå dem, fikk de i løpet av kort tid gjennomslag for en stor satsing på dette området.

 

En styrke for demokratiet

Det er altså verdt å bruke litt tid på å definere et godt mål for lobbyarbeidet. I løpet av arbeidet med en sak kan det hende det må justeres, i lys av ny kunnskap om saken eller det du finner ut om de ulike partienes ståsted. Men jo tydeligere mål du setter innledningsvis, desto større er sannsynligheten for at du vil oppnå resultater.

I et levende demokrati bør flest mulig kjenne til hvordan de tar opp en sak med politikerne. Jo flere som vet hvordan de kan sørge for å la stemmen sin bli hørt, jo bedre. Det sprer makt og innflytelse og gir bedre beslutninger.

Da blir lobbyvirksomhet en styrke for demokratiet og ikke en trussel.