Makt-Mette ble til Mink-Mette

Den danske statsminister Mette Frederiksen måtte i det danske kommunal- og regionalvalget forrige tirsdag se at hun og hennes parti, Socialdemokratene, gikk sterkt tilbake, det svakeste valgresultatet på flere tiår. Men det er fortsatt Danmarks største parti med sine 28.4 prosent, ned fire prosent fra forrige valg.

Dermed gikk statsministeren, som har styrt landet i to år, fra å være den “magtfulle Mette Frederiksen” til å bli «Mink-Mette Frederiksen» etter en langvarig høring om minkskandalen fordi regjeringen besluttet at hele den danske besetningen av mink skulle gasses i hjel.

Nå må det sies at Mette Frederiksen har levd på en rosa koronasky etter at landet stengte ned i mars 2020.

Problemet var bare det at man manglet lovhjemmel til det. Titusenkronersspørsmålet i høringen er om statsministeren eller hennes kontor visste om dette før vedtaket.

Saken har vært gransket i en lengre åpen høring siden 7. oktober hvor slettede SMS’er fra statsministerens mobiltelefon har spilt en viktig rolle. Hun er den eneste statsminister i Danmark som har en automatisk slettefunksjon på telefonen som sletter etter 30 dager.

Når enkelte massemedia omtaler den inntil nå svært så populære statsminister som “magtfull”, må det egentlig oppfattes som “det maktgale kvinnfolket som er statsminister”. En mannlig utgave ville antagelig blitt omtalt som beslutningsdyktig og sterk.

Nå må det sies at Mette Frederiksen har levd på en rosa koronasky etter at landet stengte ned i mars 2020 og innførte strenge regler for danskers frihet, en strategi som ble populær hos den normalt oppsetsige danske befolkning. Men den reddet liv i motsetning til i Sverige hvor de tradisjonstroe svenske innbyggerne, som stoler på autoritetene og regjeringen, plutselig fikk beskjed om å passe seg selv så best de kunne. Det var de ikke opplært til.

Mette Frederiksen har bokstavelig talt stått til knes i mink-kadavere da det plutselig ble besluttet at alle skulle avlives også utenfor de smittede områdene.

Lokalvalget bød på mange overraskelser, selv om det er enorme forskjeller fra kommune til kommune ikke minst takket være populære ordførere som velges uavhengig av parti.

Mest oppsikt vakte det at i København gikk Enhetslisten (tilsvarer Rødt i Norge) fram og ble det største partiet foran Socialdemokratene. Ved nærmere telling gikk egentlig høyresiden fram fordi Socialdemokratene gikk mer tilbake enn det Enhetslisten gikk fram. Sosialistisk Venstreparti, som nå omtales som et midtenparti, gjorde også i godt valg en rekke steder. Men noen stor økning av venstresiden er det ikke, kun interne forflytninger til venstre.

Hovedtrenden var at Socialdemokratene gikk tilbake i de store byene til fordel for gruppen som omtales som “borgerlige akademiske sosialister». Men Enhetslisten er ikke lenger kun et storbyfenomen siden den også ble største på den landlige øya Bornholm.

Sosialdemokratene gikk også tilbake i distriktene eller i “provincen “, som det fortsatt heter på dansk. Der mener man at det er minkskandalen som har slått ut, mens partiets strenge innvandringspolitikk har ødelagt for dem i storbyene som Odense, Ålhus og Ålborg.

Mette Frederiksen har bokstavelig talt stått til knes i mink-kadavere da det plutselig ble besluttet at alle skulle avlives også utenfor de smittede områdene. Det begynte tidlig å stinke av saken, bokstavelig talt, siden dyrene kun ble gravet ned. De måtte graves opp igjen for en mer omfattende destruksjon.

Dansk politikk er preget mye mer av krasse utspill og revestreker enn den offentlige norske debatten.

Nå er det store spørsmålet i den pågående høringen om hvem visste hva og når og hvem som sa hva og til hvem. Tidlig tok matvareministeren Mogens Jensen sin hatt og gikk, siden det var han som foreslo beslutningen om å utrydde en hel bransje på grunn av noen tilfeller av koronasmitte. Men var han alene om ansvaret? Det kom etter hvert fram at det ikke fantes lovhjemmel for en slik beslutning og man måtte lage en hastelov.  Men da var det for sent, avlivningen hadde begynt og loven ble vedtatt først i ettertid den 21. desember.

Det er der det nå “kulegraves” i høringen om ordren fra statsministerens kontor var riktig basert.

Den viktigste embetskvinnen Barbara Bertelsen på statsministerens kontor forklarte seg i detalj en hel dag uten at pressen mente at det var oppdaget en «rykende pistol» rettet mot statsministeren. Bertelsen møtte forøvrig med sikkerhetsvakter fra det dansk PST. Så betent er denne saken blitt. Les mer fra høringen her.  

Frontene for og mot er sterke og den vanligvis splittede borgerlige opposisjonen været neseblod. Sedvanlig byråkratiske snirkelvendinger er erstattet av mange, men korte SMS’er som ikke lar seg gjenopplive ei heller med politiets hjelp. Ingen tidligere statsminister har hatt en mobiltelefon som automatisk sletter alle beskjeder som er eldre enn 30 dager. I en slik utveksling avsluttet statsministeren med en kort beskjed med ordene «Lev med det!» Det er nærmest blitt et slagord for hennes mange tilhengere og lever videre som «#levmeddet».

Det svake valgresultatet åpner for en indre opposisjon i partiet som ikke har vært så glad i partiets strenge innvandringspolitikk, hvor knapt et sigarettpapir skiller den fra det Dansk Folkeparti.

Her i landet må man vente på memoarbøkene for å få rede på hvordan det egentlig hang sammen.

Men det partiet fikk seg en riktig nesestyver og partiets leder Kristian Dinesen satte først sin plass til rådighet før han fant ut at det var på tide å gå av som leder etter kraftig kritikk i flere år mot ham. Det er flere som gjerne vil ta over. Den mest sannsynlige var den «høytflyvende» nestleder Morten Messerschmitt som sitter i et pengeklister for misbruk av EU-penger i sitt arbeid i Europaparlamentet. Han er satt på vent.

En annen mulig kandidat, som mange kan tenke seg, heter Inger Støjberg, dersom hun kan tenke seg å melde seg inn i partiet etter å ha vært nestleder i partiet Venstre. Hun, derimot, sitter i en riksrettssak, den fjerde i dansk historie, på grunn av hennes pålegg om å skille unge gifte innvandrere fra hverandre. Det stred mot folkeretten og hun har i flere uker sittet i riksretten som er kommet helt i skyggen av minksaken.

Det tredje partiet som gikk på en smell, var Venstre, det tradisjonelle borgerlige regjeringspartiet. De gikk riktignok ikke så mye tilbake som mange ventet, slik at lederen Jacob Ellemann-Jensen, sønn av Uffe, nok sitter trygt i sadelen. Men noen regjeringsmakt er neppe i sikte.

Det partiet som har gått mest fram er de Konservative, som har plukket litt fra flere hold, inkludert noen mindre borgerlig “stand-up-partier” som Alliansen og andre hva de måtte hete.

Kanskje Makt-Mette går via Mink-Mette til Mini-Mette hvis partiet fortsetter nedgangen?

Dansk politikk er preget mye mer av krasse utspill og revestreker enn den offentlige norske debatten. Her i landet må man vente på memoarbøkene for å få rede på hvordan det egentlig hang sammen. I Danmark er man løpende orientert gjennom radio og aviser hele tiden, som er bra for avisene, men dårlig for forlagsbransjen.

Nå er reglene slik at den danske regjering kan skrive ut nyvalg nærmest når den vil. Det er lite sannsynlig at det vil skje med dagens stemmetall. Dessuten går Danmark nå igjen inn i en ny nedlukning. Om det vil ha samme popularitetseffekt som siste vinter, er mer enn tvilsomt.

Mange har pekt på at Socialdemokratene i Danmark burde være en modell for de klassiske sosialdemokratiske partiene som har gått tilbake i Vest-Europa. Oppskriften har vært å stjele en stram innvandringspolitikk fra høyresiden, men være generøs i velferdspolitikken overfor de klassiske velgergrupper, deriblant fagbevegelsen eller baklandet, som de ynder å kalle det.

Nå ser det ut til at den teorien ikke har slått helt til, med mindre det er minkskandalen som har veltet hele spillebrettet for regjeringen.

Kanskje Makt-Mette går via Mink-Mette til Mini-Mette hvis partiet fortsetter nedgangen?

Men noen Myk-Mette blir hun neppe.