Millionsubsidier til økt forurensning

Mens Australia står i brann kommer nyheten om at Avinor bruker hundrevis av millioner på å belønne flyselskap som starter nye flyruter over lengre distanser og gir bonus til de selskapene som klarer å øke antall passasjerer. Kort og godt: statlig sponsing av økt forurensning, i klimakrisens tidsalder.

Avinor har de siste fem årene betalt 330 millioner kroner i støtte til nye direkteruter til utlandet, og til bonuser for passasjervekst.

Begrunnelsen kan ikke være å skape flere arbeidsplasser i norske flyselskap.  Da hadde neppe det kinesiske flyselskapet Hainan Airlines fått økonomisk støtte for å opprette det første direkteflyet fra Beijing til Norge.

Grønnvaskingen fra Avinor er på linje med det vi har hørt fra den norske oljeindustrien.

Avinor prøver å unnskylde seg med at direkteruter forurenser mindre enn om nordmenn må fly via Kastrup eller andre flyplasser for å komme seg til Kina. Det stemmer at det forbrukes mest drivstoff ved avgang og landing, men hva om direkterutene fører til økt flytrafikk? Noe de jo må gjøre for at de skal bli lønnsomme. Dessuten er jo hensikten å konkurrere med direkterutene fra København eller andre steder. Utkonkurreres disse må danskene fly til Oslo først og så videre til Beijing. Altså er man i beste fall like langt klimamessig. Grønnvaskingen fra Avinor er på linje med det vi har hørt fra den norske oljeindustrien. Norsk olje er så mye bedre enn andre lands olje. Selv det norske kullet fra Svalbard skal være grønnere enn andre lands olje.

Hadde vi bare kunnet løse klimakrisen ved å komme opp med nye unnskyldninger, ville brannene i Australia vært slukket for lengst. De ville faktisk aldri oppstått.

330 millioner er mer enn tre ganger det regjeringen skal bruke til å kutte utslipp fra skipsfarten over Klima- og miljøministerens budsjett i 2020. Det er nesten fire ganger mer enn det som skal brukes for å flytte gods fra lastebiler til tog i år og tre ganger mer enn det som skal brukes på å elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen, togstrekninger hvor vi fortsatt kjører med dieseltog. For 330 millioner kunne vi kanskje fått så mange som 11 nye sovevogner på norske tog. Og de som har prøvd å ta nattoget fra Trondheim eller Bergen til Oslo vet at det er behov for flere senger på nattogene.

330 millioner er ganske mye penger. Vi kunne fått nye utslippskutt for de pengene, i stedet får vi nye utslippsøkninger.

I en offentlig utredning som ble lagt fram på tampen av 2019 anbefales det at: “Avinors ordninger der flyselskapene belønnes for trafikkvekst og etablering av nye flyruter gjennom lavere luftfartsavgifter kan stimulere til økt trafikk og høyere utslipp. Ordningene bør derfor avvikles.”

I stedet for å bidra til økt forurensning, burde Avinor brukt pengene på å sørge for utslippskutt.

Det er verdt å merke seg at i utvalget satt tidligere konsernsjef for Avinor Sverre Quale og dagens leder av NHO luftfart Torbjørn Lothe. Det er altså ikke et utvalg bestående av miljøaktivister eller folk som måtte mene at man skal føle flyskam.

I stedet for å bidra til økt forurensning, burde Avinor brukt pengene på å sørge for utslippskutt. Utslippskutt i form av satsing på ny teknologi, som elfly. Avinor gjør allerede noe for å innføre elfly, men skal elfyene bokstavelig takt ta av må det langt sterkere satsing til.

Rolls Royce, som i tillegg til å produsere dyre luksusbiler for adelen i England er en stor produsent av flymotorer, har lagt sitt utviklingslaboratorium for el fly til Trondheim. De tror det første elflyet for kommersiell drift kan være på vingene rundt midten av 2020-årene. I første omgang på kortbanenettet i Norge. Men dette forutsetter at vi som politikere legger forholdene til rette for det, og at vi i alle fall sørger for å slutte å subsidiere fossilflyene som er el flyenes konkurrenter.

Norge har kommet langt i satsingen på elektriske ferger. Grunnen til at det nå er 70-80 eldrevne ferger på vei inn i norske fjorder er et stortingsvedtak fra desember 2015. Her åpnet stortingsflertallet for at fylker, kommuner og Statens Vegvesen kunne stille krav om bruk av lav- eller nullutslippsteknologi i anbudene for nye fergekontrakter. La oss kopiere denne suksessen i lufta. La oss la fylkene som fra 1. januar i år overtok ansvaret for kortbanenettet i Norge få mulighet til å stille de samme miljøkravene til flyselskapene som skal trafikkere kortbanenettet.

Noe av det første samferdselsministeren må gjøre nå på nyåret er å instruere Avinor til å avslutte bonusprogrammene som belønner trafikkveksten på fossile flyruter.

Stilles det krav om at man skal bruke lav- eller nullutslippsteknologi fra den dagen elflyene er tilgjengelig, så vil næringslivet ha et mål å forholde seg til. Rolls Royce og andre vil vite at deres produkter blir solgt og tatt i bruk. Dette kan skape arbeidsplasser, teknologiutvikling og ikke minst utslippskutt.

Noe av det første samferdselsministeren må gjøre nå på nyåret, er å instruere Avinor til å avslutte bonusprogrammene som belønner trafikkveksten på fossile flyruter og i stedet sørge for at disse pengene brukes til satsingen på elfly. Pengene kan brukes til å støtte oppstart av elflyruter, til å gi fritak for flyplassavgifter for utslippsfrie fly i en periode og legge til rette for at elfly kan lades på flyplassene på kortbanenettet.

Slik kan Norge vri sponsingen av forurensning over til noe positivt, noe som bidrar til å kutte utslipp og som store deler av verden vil ha nytte av.