Når er det studentenes tur?

«Det er opp til meg å bevise nå», sa Ola Borten Moe (Sp) da han tiltrådte som høyere utdannings- og forskningsminister. Basert på de første ukene har han fortsatt mye å gå på.

Studentene ble før valget lovet økt studiestøtte, noe de ikke får. Det er overraskende og skuffende når det er bred enighet om at studiestøtten bør økes. Faktisk gikk alle partiene på Stortinget (med unntak av Pasientfokus) til valg på å øke studiestøtten. Utdanningsministerens eget parti ønsket å øke kjøpekraften til studentene og heve støtten til 150 000 kr. Dette forventer vi at følges opp.

Studenter rammes hard av høye strømpriser, arbeidsledighet og bolig- og leieprisvekst.

Årets budsjett er et arvet budsjett, og det er begrenset hva man kan oppnå når man skal lappe på noen andres budsjett. Men valget viser hvor skjørt dette er i praksis når Ap og Sp, som begge er for å øke støtten, ikke klarer å bli enige om å øke støtten. En økning fra 1,3G til 1,5G har en prislapp på mellom 500 millioner-1,9 milliarder kroner. Basert på partienes uttalelser før valget skulle en tro forhandlingen ville handle om hvor mye man skulle heve støtten heller enn om den skulle heves i det hele tatt.

Studenter rammes hard av høye strømpriser, arbeidsledighet og bolig- og leieprisvekst. 77 prosent av studentene oppgir at de må jobbe for å regnestykket til å gå opp. Norske studenter jobber faktisk dobbelt så mye som i våre naboland. Mens danskene og svenskene jobber henholdsvis åtte og seks timer i uken, jobber norske studenter rundt 14 timer i uken. Det er rundt syv timer i uken som norske studenter heller kunne brukt på å fordype seg i studiene. Ikke overraskende viser SSB også at flere fullfører eksamen når stipendet økes.

Vi har store forventninger til at når det første rødgrønne budsjettet skal lages, så blir det endelig studentenes tur også.

Borten Moe har tidligere hyllet studenter som jobber, og det er helt riktig at det mange positive sider ved å ha en deltidsjobb mens man studerer. Likevel er vi nok uenig med statsråden i hvor studentene bør prioritere tiden sin mest. Heller på lesesalen, enn på jobben som ofte ikke er relevant studentenes utdanning. Men støtten er ikke bare til for at studenter skal jobbe mindre. Hele formålet med støtten er at alle uansett lommebok og bakgrunn skal få anledning til å studere. Altfor mange er i dag avhengig av pengesterke foreldre for å kunne gjennomføre studieløpet.

Sammenlignet med grunnbeløpet i folketrygden har studiestøtten sunket fra over 1,5G på slutten av 90-tallet til ned mot 1,1G i 2015. I dag ligger den på rundt 1,2G som tilsvarer rundt 126 000 kroner, og det er ingen garanti for at beløpet hverken holder seg eller økes i fremtiden. Støtten burde derfor kobles til grunnbeløpet for å unngå at støtten blir en årlig forhandlingssak.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil legge bedre til rette for heltids- og deltidsstudentene. Sammen med blant annet flere studentboliger og en aktiv boligpolitikk er det vanskelig å komme unna studiestøtten som en viktig faktor til nettopp det. Nå er det vanlige folks tur, lovet Støre. Vi har store forventninger til at når det første rødgrønne budsjettet skal lages, så blir det endelig studentenes tur også.

(En forkortet utgave er tidligere publisert i Dagsavisen.)