OBOS tar utfordringen fra Gåsemyr Staalesen

I OBOS er vi enige i det meste av det Aps Siri Gåsemyr Staalesen skriver om boligmarkedet og OBOS i sitt debattinnlegg i Agenda Magasin. Når det gjelder salget av en tomt til utleie, har styret i OBOS igangsatt en ekstern gransking, hvor konklusjonene skal framlegges for delegatene på generalforsamlingen 22. juni. Så akkurat denne saken må vi få komme tilbake til etter det.

Selv om OBOS  har oppfylt sitt formål om å skaffe bolig til tusenvis av medlemmer, så har vi også selv kommet til erkjennelsen av at vi må forandre vår forretningsmodell for å treffe bredere deler av vår medlemsmasse

OBOS bygger boliger som så tilbys medlemmene. Det gjorde vi også i 2020. Samlet sett hadde OBOS-medlemmene i 2020 ca. 3 700 nye boliger å velge mellom i OBOS sine prosjekter i Norge, hvorav en stor andel i Oslo-regionen. Det ble lagt ut ca. 1 700 boliger i nye boligprosjekter i 2020, mens det ved inngangen til 2020 var ca. 2 000 boliger ledige i prosjekter som var ute for salg.

Aldri før i moderne tid har OBOS oppfylt sitt formål så godt som nå. De siste 10 årene har vi bygget mer enn 15 000 boliger som har vært tilgjengelig for medlemmene i Norge. Det er nesten like mye som OBOS bygde de 30 årene før dette. Fra å tilby 5 prosent av boligene i Oslo i 2011 til å ha en stabil markedsandel på 20-30 prosent i 2020, ligger det en bevisst strategi om å være mer for flere medlemmer.

Selv om OBOS  har oppfylt sitt formål om å skaffe bolig til tusenvis av medlemmer, så har vi også selv kommet til erkjennelsen av at vi må forandre vår forretningsmodell for å treffe bredere deler av vår medlemsmasse. I takt med boligprisveksten i de større byene og spesielt i Oslo, ser vi at det å utelukkende selge med ordinære modeller til markedspris gjør at mange medlemmer blir utestengt fra eiermarkedet.

Dette ser det bare ut til at et sterkt boligsamvirke med sterk finansiell ryggrad er i stand til å tilby.

OBOS arbeider derfor mye med å finne gode løsninger som gjør det enklere for flere å komme seg inn i dette svært krevende markedet. Det gjør vi blant annet gjennom ulike finansieringsmodeller. To av våre initiativ er OBOS Bostart, der man kjøper boligen til en redusert pris mot en plikt til å selge tilbake til OBOS, og OBOS Deleie, der man kan kjøpe boligen sammen med OBOS. Sistnevnte modell gjør at en enslig sykepleier (ref. den såkalte sykepleierindeksen) har råd til å kjøpe 6 av 10 nye boliger som OBOS bygger.

Begge modeller har vist seg svært populære. Fra medio 2018 og til nå er ca. 600 boliger tilbudt gjennom disse modellene, og de har skaffet hundrevis en lettere inngang inn i boligmarkedet. Så langt i 2021 har vi solgt 174 boliger der kunden kunne velge en slik modell. Av disse har 49 personer valgt å kjøpe med OBOS Bostart og 63 med OBOS Deleie.  Styret har vedtatt å heve ambisjonsnivået, og allerede i inneværende år forventer vi å kunne tilby 7-800 boliger med slike modeller til våre medlemmer. Langsiktig er ambisjonsnivået enda høyere.

For tiden er det det ingen boligutviklere i Norge som kan tilby en så gunstig inngang til å bli eier av egen bolig, helt uten offentlige subsidier. Dette ser det bare ut til at et sterkt boligsamvirke med sterk finansiell ryggrad er i stand til å tilby. Ingen aksjeselskaper gjør det i slik skala, og verken kommune eller stat har et slikt tilbud. Bare et sterkt boligsamvirke som kan bruke overskuddet til å investere i nye boliger, som kan tenke langsiktig og ikke trenger å tenke på kvartalsresultater og årlige utbyttebetalinger til aksjonærer, er i stand til å levere boliger i det omfang som OBOS gjør.

Gåsemyr Staalesens utfordring er således tatt og vi ser frem til videre dialog med både henne og andre engasjerte medlemmer.

Vi er også glade for at Arbeiderpartiet og OBOS er enige om at kommunene gjennom plan- og bygningsloven må få anledning til å stille krav til utbyggere om at en andel av boligene i nye prosjekter blir satt av til ulike løsninger som gjør det lettere for flere å eie egen bolig. OBOS har fortsatt også et ønske om å allokere kapital til et samarbeid med Oslo kommune for å realisere byrådets ambisjoner om Oslobolig som en del av arbeidet med en tredje boligsektor, og her pågår i disse dager gode diskusjoner.

OBOS sin styringsmodell er robust og har muliggjort den kraftige satsingen på boligbygging og en sosial orientering av boligbyggingen som er skjedd de siste årene. Vi har et fungerende medlemsdemokrati både gjennom generalforsamling og representantskap, som er de medlemsorganer som lov og vedtekter foreskriver. Men vi kan alltid bli bedre på å lytte, invitere til medvirkning og informere våre medlemmer. Gåsemyr Staalesens utfordring er således tatt og vi ser frem til videre dialog med både henne og andre engasjerte medlemmer.