Brexit, tollunion og EØS

Løsningen på Brexit-krisen fortoner seg helt åpen. Krisen skyldes åpenbart stor politisk uenighet, men kanskje like mye manglende erkjennelse av at Storbritannia ikke kan forlate EU uten samtidig å reetablere ny grense for Nord-Irland. Dette enten i form av en grense mot Irland eller mot det øvrige Storbritannia.

Sammen med punktet om «Backstop» (se forklaring nederst) sier den omforente, samlede avtaleteksten fra november (omtales i det videre som «skilsmisseavtalen» og den «politiske erklæringen») mye om hva alternativet til medlemskapet i EU kan være for britene.

Et forsøk på å beskrive dette alternativet til EU kan også hjelpe til å tydeliggjøre betydningen av EØS for Norge. Britiske økonomer mener å ha regnet seg fram til at den nye tilknytningen til EU etter skilsmissen vil gi Storbritannia tilsvarende gevinst av EU-tilknytning som EØS-avtalen gir for Norge (se litt forklaring nederst). Men avtalen og virkningene av den er annerledes sammensatt.

Kaoset omkring alternativet til EU-medlemskap er verdt å observere, særlig for de som her hjemme ønsker å «si opp EØS-avtalen».

Det er allerede påvist at den økonomiske veksten er svekket som følge av folkeavstemningen og den påfølgende debatt og usikkerhet (se litt forklaring nederst). Utslagene til nå har imidlertid blitt begrenset av at britenes valuta kunne motvirke dette ved å falle i verdi målt mot euro.

Dette er en fordel ved å ha egen valuta særlig på kort sikt, men en svekket valuta kan ikke generelt anses som en varig fordel for et land. Den vil normalt medføre at reallønna senkes

Forutsetningen om en fortsatt tollunion mellom Storbritannia og EU – som er én av komponentene i begrepet om «Backstop» – betyr at Storbritannia vil ligge nærmere EU på toll- og avgiftsområdet enn Norge gjør gjennom EØS-avtalen. På andre områder vil det bli sterkere handelshindringer og mindre adgang til EUs indre marked; noe som tilsvarer svakere integrering enn Norge har.

En «kopi» av EØS-avtalen har i liten grad vært regnet som et veldig aktuelt alternativ for Brexit. Likevel har avtalen «vår» fått en sentral rolle i drøftinger og analyse. Det skyldes at EØS er en veletablert løsning mellom EU og land utenfor.

Problemet for britene ble altså ikke det som mange trodde på forhånd: at man overfor EU ikke kan oppnå å melde seg ut av bare en av de fire friheter.

Kaoset omkring alternativet til EU-medlemskap er verdt å observere, særlig for de som her hjemme ønsker å «si opp EØS-avtalen». Å endre slike omfattende ordninger er umulig om en ikke etablerer et alternativ som både er gjennomarbeidet og har svært bred oppslutning.

Det som også kan læres av prosessen er behovet for analyse og konsekvensutredning. Det synes nokså åpenbart at hverken folkeavstemningen eller forhandlingene har tatt inn over seg at britene ikke kan forlate EU og samtidig være «en del av» EU-landet Irland på samme måte som før. Et nærmere forsøk på forklaring følger.

Britene «fritas» for fri innvandring fra EU – utenom Irland

Ønsket om mer regulert innvandring var en viktig begrunnelse for Brexit. Brexitavtalen innebærer på kort sikt videreført status for de som allerede er inn- og utvandrede. Men etter 2020 innebærer avtaleutkastet gjeninnføring av et reguleringsregime av gammel årgang for ny innvandring. En utreding fra en britisk komité skisserer noen hovedtrekk som kan bli fulgt:

• Ikke lenger fri bevegelse for EU-borgere (utenom irer)
• Hovedregel om krav til arbeidstillatelse for jobb i Storbritannia
• Ellers bare familiegjenforening eller andre «spesielle» begrunnelser

Problemet for britene ble altså ikke det som mange trodde på forhånd: at man overfor EU ikke kan oppnå å melde seg ut av bare en av de fire friheter (fri bevegelse av henholdsvis varer, tjenester, kapital og arbeid). Det omforente avtaleutkastet opphever fri bevegelse av arbeidskraft men viderefører en betydelig del av de tre øvrige «frihetene».

Å videreføre fri bevegelse av annet enn arbeidskraft krever imidlertid fortsatt «for stor» EU-innflytelse over Storbritannia, etter manges mening. Det gjelder avgifter og handelspolitikk overfor omverdenen, som ligger i begrepet tollunion. Men også utformingen av varestandarder, markedsføringsregler, konkurransepolitikk, statsstøtte og mye annet.

Denne innflytelsen kan bare bygges ned i takt med at britene får dårligere markedsadgang for sin eksport.

Når EU aksepterer en særbehandling som sikrer fri bevegelse av arbeidskraft mellom Storbritannia og eksklusivt ett av EUs medlemsland (Irland), har det sin spesielle bakgrunn langt tilbake i tid. EU ville aldri under mer «normale» forhold tillate en slik forskjellsbehandling innad i EU hvor den frie bevegelse bare skulle gjelde mellom to eller en liten gruppe av land. Bakgrunnen er den såkalte «reiseavtalen» (CAT, The Common Travel Area fra 1922) som aldri fullt ut delte Nord-Irland og Irland.

For de fleste av oss er taxfree-kvoter og synlige grensestasjoner de enkleste uttrykk for forskjellen.

Den avtalen gir begge lands innbyggere gjensidig rett til statsborgerskap, bosetting og velferdsytelser. Irer kan reise og etablere seg ikke bare i Nord-Irland, men i Storbritannia som helhet. Briter har tilsvarende mulighet; den er ikke begrenset til Nord-Irland. Andre eksempler på nærheten særlig på den irske øya er at bl.a arbeidslivets organisasjoner kan være felles, irer kan innvelges i det britiske parlamentet og at Nord-Irlands abortlov har lignet den Irland har hatt.

 

Svenskegrensa er for streng – tollunion vs frihandelsvtale

For den som ikke driver utstrakt svenskehandel, oppfattes trolig ikke grensepasseringen ved Svinesund eller andre steder i landet som særlig besværlig. Men med tanke på Brexit anses vår type «svenskegrensa» som altfor streng.

Det er mange parter som legger stor vekt på ønsket om fortsatt åpenhet mellom Irland og Nord-Irland. Grensekontrollen mellom Norge og Sverige er også generelt mer omfattende enn det som praktiseres internt i EU. Mye av bakgrunnen for det er at EU er en tollunion (som ikke omfatter Norge).

Spørsmålet om tollunion er en ofte glemt forskjell mellom EØS-avtale og fullt EU-medlemskap. De fleste er bevisste på at vi ikke «har euro» og at Norge står utenfor EUs felles politikk for landbruk og fiske. Det at vi ikke er del av tollunionen er, som tidligere nevnt, viktig for graden av selvstendighet, men samtidig også kostnadene ved eksport og import.

Er en vare eller tjeneste godkjent i ett EØS-land er den gjerne automatisk godkjent i de andre.

For de fleste av oss er taxfree-kvoter og synlige grensestasjoner de enkleste uttrykk for forskjellen. Slikt har de ikke EU-landene imellom. For arbeids- og næringsliv er grensen mellom Norge og Sverige en viktig realitet og en komplikasjon sammenliknet med EUs enda «friere» bevegelse enn den vi har.

Fraværet av tollunion innebærer at varer i utgangspunktet skal tollbehandles. Bortsett fra på landbruksvarer er det imidlertid ikke direkte toll mellom Norge og f.eks. Sverige som er «problemet». Problemet for handelen er ulike avgifter og at vi har ulik toll overfor såkalte tredjeland; land utenfor EU.

Mange varer passerer ikke bare en landegrense på sin vei til forbrukere. De kan passere flere som følge av videre bearbeiding og/eller videretransport etter forutgående import fra utlandet. Det krever klarering av varenes verdi og oppgjør for toll og avgifter; bl.a. basert på et sentralt handelspolitisk fenomen (Opprinnelsesregler)

Grenser benyttes også til håndheving av andre og ofte viktigere «krav» enn toll og avgifter. Det er kontroll med varenes kvalitet, utforming og merking. Ikke minst prosessene knyttet til å sikre kvalitet og sikkerhet er noe som lett vil kreve prosesser og kompetanse som umuliggjør eksport for mange aktører. Slike ikke- tollmessige handelskostnader er særlig store for varer knyttet til helse- og transportsikkerhet.

Årsaken til at Norge må tilpasse seg mange EU-reguleringer ligger nettopp i at standardisering må skje for å slippe denne type kontroll og tilpasning. Er en vare eller tjeneste godkjent i ett EØS-land er den gjerne automatisk godkjent i de andre. Til gjengjeld sikrer EØS-avtalen markedsadgang og trygghet for denne adgangen mye smidigere, billigere og fremfor alt tryggere enn andre handelsavtaler.

Fri bevegelse for handelen kan ellers bare opprettholdes der man fortsatt aksepterer at EU bestemmer og heretter mer ensidig.

Og selv om Storbritannia skulle inngå tollunion med EU, vil man i fravær av EØS-liknende harmonisering få behov for grensekontroll som mange frykter vil utfordre fredsavtalen om Nord-Irland. Praktisering, håndhevelse, kontroll og tvistebehandling vil da skje parallelt i to systemer, uten den samkjøring som britene nå omfattes av i EUs indre marked.

Selv om de tre friheter (for varer, kapital og tjenester) etter Brexit-utkastet skal videreføres etter 2020, er tekstens innhold uklar. Også her er dilemmaene mange. Jo lettere bevegelse og markedsadgang, jo mer må britene akseptere at EU bestemmer.

Skulle «Backstop» innebære at denne forskjellen mellom systemene blir mindre for Nord-Irland enn for det øvrige Storbritannia, oppstår det behov for mer grensekontroll ute i sjøen mellom Nord-Irland og England istedenfor på den irske øy.

 

Oppsummert:

Storbritannias spesielle fellesskap med Irland har holdt dem utenfor Schengen og gir unntak for fri bevegelighet av arbeidskraft ved en Brexitavtale; dog ikke mot EU-landet Irland.

Fri bevegelse for handelen kan ellers bare opprettholdes der man fortsatt aksepterer at EU bestemmer og heretter mer ensidig. Det vil si over tollunion, varestandarder, konkurranseregler og statsstøtte. Skal slik «underkastelse» unngås, kan en ikke samtidig unngå at nye grenser gjenoppstår.

 

 

Noen forklaringer og referanser

 

Økonomiske beregninger må bygge på svært usikre forutsetninger. De går gjennomgående ut på at endrede kostnader ved handel slår ut i tilsvarende dyrere varer. De tar sjelden hensyn til det som kan være det mest utslagsgivende: virkningene av usikkerhet i næringslivet og blant de som skal investere.

 God kilde for bl.a økonomiske konsekvenser www.ukandeu.ac.uk

 Draft Political Declaration på 26 sider i tillegg i tillegg til «Withdrawal Agreement» fra 22.november for selve overgangsperioden, skisserer mye av ordningen EU-Storbritannia  etter 2020

 Tollunion er handelssamarbeid som i hovedsak omhandler felles toll og avgiftssystem. Viktigste virkning er sterkt redusert plass for grensekontroll og landvise handelsavtaler med andre land.

 Backstop er en minsteordning for handelssamarbeid med sikte på å dempe behov for ytre grense mot EU-landet Irland. Grovt sett innebærer det fortsatt tollunion med EU etter 2020; eventuelt begrenset til Nord-Irland

 Handelshindringer (ikke tollmessige; det er en omfattende eksempelsamling av data i :

http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2009/december/tradoc_145613.pdf