Ny rapport: Påvirket utenlandske aktører det norske valget?

Artikkelen er skrevet av  Tor Olav Grøtan, Jannicke Fiskvik og Peter Halland Haro og Petter B. Brandtzæg i SINTEF Digital.

Det er både ønskelig og viktig at demokratiske valg foregår uten innblanding fra andre, men falske nyheter og aktører som forsøker å påvirke utfallet av demokratiske valg er blitt en stadig større utfordring. Falske nyheter har eksistert siden tidenes morgen. Det har også påvirkning utenfra. Det som gjør dagens falske nyheter alarmerende er hastigheten de sprer seg med i sosiale medier, både innad i og på tvers av land. Teknologiens rolle, og dens økende kompleksitet, i spredning av og manipulering av falsk, unøyaktig eller misvisende informasjon gir også grunn til bekymring. Det er med på å polarisere det offentlige ordskiftet.

 

Målrettet påvirkning?

Den konstante og stadig mer sofistikerte digitale påvirkningsaktiviteten setter demokratiet på en alvorlig prøve. Helt siden Donald Trump ble  president i USA, har det vært påstander om russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget. Det har også vært påstander om innblanding i forbindelse med Brexit-avstemningen i 2016. Det franske valget i 2017 har også vært under lupen for russisk påvirkning. I tillegg kan Spania og Tyskland og en rekke andre land nevnes.

Den konstante og stadig mer sofistikerte digitale påvirkningsaktiviteten setter demokratiet på en alvorlig prøve

I tillegg til russiske forbindelser, finnes det også andre internasjonale aktører som driver målrettet påvirkning i en mer og mer uoversiktlig digital informasjonsjungel. Spørsmålet er om internasjonale aktører også forsøkte å påvirke det norske valget i 2019. Et annet spørsmål er om det i det hele tatt er mulig å identifisere kildene til skjult utenlandsk påvirkning i dagens komplekse medielandskap, med en økning av verktøy for manipulasjon og spredning av innhold i ulike modaliteter– bilder, video og tekst. Og hvordan kan vi, som forskere, greie å holde tritt med alle metodene og kanalene som nå brukes for å drive påvirkning?

 

Det vi (ikke) fant

I en fersk Rapport, den første i sitt slag i Norge, har vi gjort en systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle målrettede informasjonspåvirkningsforsøk fra utenlandske aktører på ulike digitale plattformer, i forbindelse med lokalvalget 9. september 2019. Analysene er basert kun på åpne kilder. Vi har brukt både sosiale medier, tradisjonelle medier og alternative medier i undersøkelsene. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Vi kunne ikke finne indikasjoner på utenlandsk informasjonspåvirkning i forkant av eller under valget nå i høst. Vi fant heller ikke spredning av desinformasjon i norske medier fra utenlandske aktører. Men vi fant en del påfallende og til dels mistenkelig aktivitet og koblinger mellom nettverk.

 

Et komplisert oppdrag

Vi vet at det å definere falske nyheter ikke alltid er lett, og at det kan være flytende overganger mellom “ekte” og “falsk”. Mange operer også med såkalt borderline content – innhold som er tilnærmet falskt eller tett opp til hva som er lov på en plattform, som for eksempel Facebook.

Mange operer også med såkalt borderline content – innhold som er tilnærmet falskt

Det å påvise utenlandsk påvirkning er også svært vanskelig. Det er mange mulige kilder, og kildene er ofte diffuse i de mange digitale kanalene. Vår tolkning av resultatene er, så langt det er mulig, forankret i tilgjengelig forskning og kunnskap om tidligere informasjonspåvirkning internasjonalt, som i USA og England. På samme tid, for å unngå å bli forutinntatt på grunnlag av tidligere hendelser, har vi lagt vekt på å la innsamlet datamateriale “tale for seg selv”.

Vår undersøkelse kombinerte ulike metoder. Én viktig metode var såkalte kryssanalyser for å finne relasjoner mellom mistenkelige påvirkningskilder og kommunikasjonsmønstre.

Kryssanalysen tok utgangspunkt i lister over nettsteder hentet fra blant annet faktasjekk-tjenesten Faktisk.no. Dette er nettsteder som assosieres med konspirasjonsteorier, desinformasjon og annet useriøst innhold, og de ble kryssjekket mot vårt innsamlede datamateriale. Vårt datamateriale bestod av et betydelig utvalg av brukergenerert innhold fra kommentarfelt i norske nettaviser, Twitter og åpne sider på Facebook i perioden fra juli til september 2019.

Gjennom kryssanalysene fikk vi en del treff på disse nettstedene. Treffene ble vurdert kritisk, med en manuell og kvalitativ vurdering knyttet til sammenfall av navn og uklarheter om brukeren er en bot. Det var også begrensinger knyttet til at vi ikke kunne undersøke aktive profiler som hadde blitt satt i privat modus, som gjorde det umulig med tanke på personvern å identifisere reelle identiteter.

 

Falske nyheter spiller på følelser

Funnene i datamaterialet ga ingen sikre holdepunkter for utenlandsk innblanding. Det skal samtidig påpekes at vi måtte utelate flere kilder som Instagram, YouTube og politisk målrettet Facebook-reklame på grunn av prosjektets tids- og ressursrammer. Bilde og videoanalyse er komplisert og tidkrevende. Vi kan derfor heller ikke utelukke at det har vært forsøk på utenlandsk innblanding i kanaler vi ikke hadde mulighet til å undersøke.

Kryssanalysen, presentert i rapporten, inneholdt i tillegg en analyse for å avdekke påfallende eller mistenkelige mønster i spredning og deling av desinformasjon. Markører for potensiell desinformasjon ble utledet fra kjente saker på Faktisk.no, og fra typiske kjennetegn på desinformasjon. Vi vet at falske nyheter ofte spiller på følelser som for eksempel overraskelse, frykt, avsky, hat, forakt og fordommer. Vi undersøkte derfor typiske språklige kjennetegn, som polarisert og følelsesladet innhold og overdrivelser, i en kontekst hvor meninger og fakta ofte blandes. Gjennom disse analysene oppdaget vi et sett av brukere som var overrepresentert i datamaterialet.

Spredningen og koblingene presentert i figuren over omfatter ikke brukere med lukkede profiler. For de åpne brukerne observerte vi imidlertid et mønster av koblinger mellom det vi her kaller for “superbrukere”. Dette er brukere eller påvirkere med svært mange følgere, som er hyppige spredere av innhold. Det som også vises, er at mellom superbrukerne foreligger det noen bindende ledd som kun følger og følges av superbrukerne. I dette åpne utvalget av brukere var fem nettsteder overrepresentert som arena for kommentarene vi fikk opp i vår analyse. Av dem er det tre som er kjent som alternative medier, og to som er vesentlig mindre brukt og kjent i den bredere offentlighet. De to siste har en mer ytterliggående og krass form i ytringene.

Koblinger til skjulte og ytterliggående fora

Ut fra disse analysene kan vi vise til at aktører som tilsynelatende er norske brukere, også deltar i mer skjulte og ytterliggående fora, med ulike koblinger på nettet. Dette er andre koblinger enn de til alternative mediene og fora som nevnt tidligre. Noen av disse aktørene inngår i nettverk som systematisk overfører innhold fra ytterliggående nettsteder.

De modererer bevisst sin språkbruk når de poster på medier som når ut til en bredere offentlighet. De forsøker å kamuflere sin aktive påvirkning. Noen av disse brukerne er til dels svært aktive i å dele ytringer, men det er ikke mulig å fastslå at noen av disse aktørene er utenlandske. Vi kjenner heller ikke deres motiver og beveggrunner. Likevel kan disse forstås som påvirkere i offentligheten på sosiale medier, noe politikere, kommuner og selskaper, men ikke minst den alminnelige nettbruker og velger, må lære seg å håndtere.

 

“Under radaren”

I våre data observerte vi flere referanser til alternative kommunikasjonsprotokoller enn de som er vanlige på Internett (f.eks. http). Disse brukerne oppfordrer hverandre til å benytte seg av alternative kommunikasjonsprotokoller, (som *matrix.to, *.onion, med flere), for slik å holde seg skjult og for å gå “under radaren”. Både på åpne sider og krypterte kanaler ble det oppfordret til å spre desinformasjon.

Både på åpne sider og krypterte kanaler ble det oppfordret til å spre desinformasjon.

Funnene er riktignok usikre, men antyder en form for organisert atferd utøvd av både enkeltpersoner og større grupper og nettverk. En type påvirkning demokratiet og beslutningstagere, men ikke minst den brede offentlighet, i økende grad må være oppmerksom på. Vi kan ikke påvise at noen av aktørene i disse nettverkene er utenlandske, eller representerer utenlandsk påvirkning. Analysen har heller ikke indikert at spredningen av denne informasjonen omhandlet valget eller var rettet mot valgprosessen. De aktørene som er mulig å identifisere basert på historikk og åpne profiler fremstår som nordmenn med norske IP-adresser.

 

Algoritmer

Et annet moment som er vanskelig å ta høyde for er algoritmer. Algoritmer som styres av aktører som Google og Facebook, som igjen definerer ytringsrommet også til norske nettbrukere. Algoritmer kan være med på å forsterke skjulte nettverk og superbrukernes spredning av desinformasjon. De kan splitte opp og polarisere ytringsrommet, og bidra til å øke selv-organisering av visse grupperinger – det som ofte kalles “ekkokammer”. Dette kan igjen bidra til å øke spredningshastigheten av desinformasjon og øke polariseringen, også her i Norge.

Algoritmer løfter frem innhold og nettverk relatert til følelsesladet innhold.

Rapporter har viste hvordan Facebooks egne algoritmer fremmet falske nyheter på sin plattform under presidentvalget i 2016. Algoritmer instruerer brukerne i hva de skal se og hva de skal engasjere seg igjennom anbefalinger i nettjenesten. Algoritmer løfter frem innhold og nettverk relatert til følelsesladet innhold. På Facebook er det ” borderline content” som skaper engasjement og som algoritmer løfter frem. Dette er innhold som grenser til det ulovlige på plattformen – innhold som utfordrer retningslinjene. Dette setter den demokratiske samtalen på en prøve. Algoritmene understøtter ofte et engasjement som kan bidra til å forvrenge medielandskapet, slik at splid og feilinformasjon kan spre seg.

 

Demokratisk underskudd eller trussel mot demokratiet?

Disse observasjonene er en påminnelse om at de teknologiske mulighetene for informasjonspåvirkning er svært komplekse, sofistikerte, attraktive og i stadig utvikling. De viser også at vi kanskje må løfte perspektivet, og se ikke bare på falske nyheter, men hvordan viktige og mistenkelige aktører operer, og hvordan de er knyttet sammen i nettverk i sosiale medier.

Vi må løfte blikket utover falske nyheter og i større grad forsøke å forstå hvordan mistenkelige aktører i sosiale medier opererer – hvordan de er koblet sammen og hvordan de i økende grad operer, også via krypterte tjenester. Digitaliseringen av ytringsrommet er en berikelse for ytringsfriheten, men gjør oss også mer sårbare.

Kompleksiteten i denne nye digitale offentligheten, gjør at funnene her ikke nødvendigvis gir et godt nok bilde. Vi ser en rask utvikling mot en uoversiktlig påvirkning av ytringsrommet – med raske endringer, algoritmer, manipulasjon, automatisering, kryptering og nye nettverk. Samtidig har vi erfart at kvalitative og manuelle metoder er viktige for å tolke resultater fra kvantitative og automatiske analyser. Fremtidens digitale påvirkningsmuligheter fordrer betydelige ressurser og utvikling av nye metoder og analyser for å kunne fange opp hva som skjer, og hvordan fremtidens demokratiske valg kan bli påvirket.

En kortversjon av artikkelen stod på trykk i Dagens Næringsliv 27.februar 2020.